Trigoria – et Mekka

Det er en følelse av å komme hjem når en svinger inn på landeveien som tar deg til Trigoria. Forbi åkere, bondegårder og noen få tavernaer ruller drosjen min før vi kommer ut på Piazza Dino Viola. Det er en følelse av å komme hjem fordi dette er det aller helligste for noen, slik Mekka og Peterskirken er det for andre. Selv om Roma er den evige stads lag, så er det her på landet, langt fra Vatikanet og Colosseum, at klubben har sitt hovedsete og treningssenter.

Denne mandags ettermiddagen har jeg en avtale om å møte vår nye danske forsvarsspiller Simon Kjær. Fra porten viser en funksjonær meg inn i baren, selve hjertet av Trigoria. Her spaserer Sabatini forbi for å se litt på TV, Burdisso og Carlos Bianchi småprater ved bardisken, mens Totti tar turen innom på vei fra garderoben til restauranten. Jeg rekker et kjapt blunk. Selve baren er innredet i uklanderlig AS Roma-stil, med nydelig utsikt mot svømmebassenget utenfor og de tre fotballbanene.

Etter en stund kommer Simon inn fra den alternative treningen. Han har åpenbart jobbet godt. – Jeg skal lige i badet og deretter få litt behandling, kan han fortelle. Jeg har ikke noe i mot å vente hele kvelden i disse omgivelsene, og tar på nytt plass foran TV-skjermen hvor vennene til Bojan følger med på utviklingen til Antonio Cassano på SKY.

Frihet under ansvar – et lite stykke Norge

Mens Simon gjør sitt kommer Salvatore Scaglia til. Romas Team Manager har familie fra alle kanter av Norge, og er selv født og delvis oppvokst i Oslo. Faren, Guiseppe, arbeidet som italiensk ambassadør i Norge mellom 1985-89, og det var også her han møtte Salvatores mor. På morsiden har Salvatore familie flere steder i Norge, blant annet i Oslo, Bergen og Trondheim. Etter Oslooppholdet tok Salvatores far med seg familien rundt om i verden, blant annet til Bagdad og Mexico. Faren var imidlertid fra Roma, og det er her Salvatore har sognet som voksen. Foruten perioden i det sportslige apparatet til Parma har han holdt seg i den evige stad.

Salvatore Scaglia har selvsagt fått med seg at det er en nordmann til på Trigoria denne ettermiddagen. Det er jo sannsynligvis noen måneder siden sist. Vi inntar plass i loungen, en hvitkledd avdeling i et glassbygg ut mot svømmebassenget.

– Vi har veldig sterk tro på prosjektet her, begynner Salvatore. Alle jobber beinhardt og målrettet. Med slikt arbeid over tid kommer vi til å få resultater. Det viktigste for oss akkurat nå er å lukke ørene for det som kommer fra utsiden. Roma har mange radiokanaler. Alt for mange! Ler Scaglia.

Vi penser inn Team Managerens nordiske bakgrunn. Med årene har det blitt flere turer til Norge.

– Jeg har stått på ski et par steder, hva het nå de…? Geilo i hvert fall, Tryvann og… Kirkerudbakken! Den lille alpinbakken vest i Bærum ligger noen steinkast fra der undertegnede har vokst opp.

– Det ble vel mye kjøring i heis da, lurer jeg. Bakene på Kirkerud er til informasjon to fotballbaner lange.

– Ja, men det var veldig bratt og fint, repliserer Scaglia diplomatisk.

Før Simon kommer kan Salvatore Scaglia også fortelle om et kulturskifte i Roma. De gamle eierne og ledelsen stod for en typisk italiensk treningskultur med ritiro dagen før kamp, og strenge regler for spillergruppen. Med Luis Enrique er det nye tider. Stikkordet er ”frihet under ansvar”.

– Jeg håper vi kan innlede en ny trend blant de italienske lagene, forklarer Scaglia. Spillerne har strenge og klare regler å forholde seg til. Men de blir ikke innlosjert på treningssenteret dagen før kamp, og det stoles i høyere grad på at spillerne følger reglene selv. Dersom de ikke gjør det, må de ta konsekvensene, utdyper han, tydelig engasjert og brennende for prosjektet.

To lyshårede i baren

Til slutt er Simon Kjær ferdig med behandlingen. Det har vært en lang dag etter at treningen ble flyttet til ettermiddagen dagen i forveien. Vår danske forsvarskjempe er imidlertid ved godt mot og overtar Salvatore Scaglias plass i sofaen.

– Hvordan går det med låret, Simon?

– Det går bedre, men jeg kjenner på det fra dag til dag. Jeg har hele tiden lyst til å pushe det for å komme tilbake kjappest mulig, men legene holder meg igjen. Det er dumt å ta en sjanse og risikere å være ute i seks uker. Etter kampen mot Novara kommer det dessuten en landslagspause med mulighet for å bli helt frisk, så vi får se. Det er et kjedelig tidspunkt å være skadet på med tanke på det som skjedde i derbyet (Simon Kjær er ikke med i troppen mot Novara, red. anm.).

– Lårstrekken din er den samme som blant annet Totti, Juan, Cicinho og Lobont har hatt denne sesongen. Hva kan forklaringen på det være?

– Ja, det er kjedelig. Det er jo en veldig vanlig fotballskade. I tillegg skifter underlaget vi spiller på ofte. Særlig når jorden blir hard og gresset vått er det lett å pådra seg denne typen skader.

Tydelig revansjesugen fortsetter Simon å fortelle om livet i Roma den første tiden.

– Jeg er jo veldig glad for å være her. Det er en fantastisk by og en fantastisk klubb. Selv om jeg primært er her for å spille fotball, har jeg fått sett litt av byen også. Det blir gjerne i forbindelse med at jeg har venner og familie på besøk. Når jeg forhåpentligvis skal være her i lang tid er det viktig å bli fortrolig med omgivelsene, forklarer Kjær.

– Det blir vel mye oppmerksomhet når du er i byen, lurer jeg.

– Det er klart det blir en del oppmerksomhet fra folk, og med mitt blonde hår blir jeg jo lett gjenkjent. Det hører imidlertid med, selv om det kan være deilig å ha tid til familie og venner når det er dem jeg er der med. Det har sin sjarm, men det er også en balansegang.

Vi prater litt videre om det sosiale utenfor banen. Simon har bosatt seg i et område hvor flere av spillerne bor fra før, og tilbringer tid med flere av disse også på fritiden. Naturlig nok er det også blitt en del besøk fra venner og familie den første tiden i byen.

– Jeg har ikke vært alene mange dagene her nede enda, konkluderer Kjær på den sosiale biten.

Frihet under ansvar – del 2

Det begynner å bli kjølig på Trigoria og solen trekker seg sakte men sikkert bak åssiden. Med Salvatore Scaglias ord om frihet under ansvar friskt i minne, spør jeg Simon om han kan fortelle hvordan han opplever klubben under den nye ledelsen.

– Jeg var jo to år i Palermo som var veldig italiensk med ritiro før kamp og alt dette. Som 18-19 åring i et fremmed land var jo det en stor omveltning. Som spiller må jeg si at jeg liker godt å ha den friheten vi har her. Både måten vi trener og spiller på er  ikke særlig italiensk. Det er en god kultur. Treningene er gode og omgivelsene er perfekte. Vi har alt vi trenger, og jeg er meget tilfreds på måten det arbeides på. Det er en rød tråd gjennom alt som gjøres.

– Palermo er jo en interessant sammenligning. Foruten treningskulturen, hvordan skiller dagens Roma seg fra Palermo når du var der?

– For det første var klimaet annerledes, forklarer Simon. Her i Roma er det tross alt litt mer variert. På Sicillia var det på mange måter som en ferie for en fra Skandinavia med varmen, stranden også videre. En merker også at Roma som klubb er på et helt annet nivå. Her er det mye mer organisert og større, altså.

Vår danske venn tar en kort pause.

– I tillegg er jeg som sagt tilhenger av måten det bygges på her, og jeg håper fansen kan se i kampene hvor mye hardt arbeid som legges ned på treningsfeltet hver dag, selv om resultatene ikke alltid er med oss.

– Ja, hva er egentlig ambisjonene denne sesongen?

– Vi bør selvsagt være med å kjempe om Europacupspill. Men neste år da tror jeg vi kan se betydelig bedre ut…

Jeg kommer til å tenke på Salvatore Scaglia, som også trakk frem Europa som en naturlig målsetning. Som Scaglia kunne fortelle skal ikke Roma bare bygge et nytt lag og kultur, de amerikanske eierne har også fokus på å bygge en merkevare. For sistnevnte gir europacupspill selvsagt uvurderlig markedsføring.

Simon og jeg skifter tema, og jeg spør ham hvilke av spillerne han ikke hadde noe forhold til fra før som har imponert han mest i klubben.

– En type som Pizarro er jeg imponert over. Han mister aldri ballen og er svært dyktig med den. Pjanic og Gago er også spillere av høy klasse. Gago er litt annerledes enn de to andre, men som forsvarsspillere er det behagelig med slike midtbanespillere som arbeider hardt, forteller Kjær.

– Og hvilke spillere er lederne i spillergruppen? Scaglia nevnte blant annet at Heinze har tatt stort ansvar med sin erfaring.

– Totti, De Rossi, Perrotta og Burdisso er jo selvsagte ledere. Heinze kjente jeg jo til fra før, selv om jeg ikke visste av ham personlig. For meg er det en fornøyelse å få lov til å spille med en så erfaren spiller. Det handler om å suge til seg så mye som mulig av hans erfaring. Det samme gjelder for Burdisso og Juan, som er spillere av meget høyt kaliber. Når de åpner munnen er det som regel noe fornuftig som skal ut, sier Simon.

Vår danske forsvarskjempe leter etter et anerkjennende blikk, og får det.

– Det er den beste troppen jeg har spilt i, og det er kvalitet på samtlige plasser. Og det er mer enn en kvalitetsspiller på hver plass også, avslutter Kjær.

En turbulent sommer

Mange satt med hjertet i halsen i sommer da avisene skrev at Kjær hadde reist hjem fra Roma fordi Wolfsburg og Roma ikke var enige om detaljene i overgangen.

– Ja, sommeren ble turbulent, innrømmer Simon. – Jeg snakket med Magath (Felix Magath, red.anm.) før overgangsvinduet, og han sa jeg skulle bli. Han var glad for å ha meg i klubben. Da det gjenstod fire uker av overgangsvinduet begynte vi imidlertid å høre ting, og det kom mer og mer informasjon i retning av at Wolfsburg ønsket å selge meg. En uke før overgangsvinduet stengte kom jeg på trening. Da stod det to nye forsvarsspillere der. Magath sa så til meg at jeg fikk finne meg en ny klubb, eller sitte sesongen på tribunen.

Sabatini og Roma skulle imidlertid komme Kjær til unnsetning.

– Jeg er veldig glad for å ha fått muligheten i Roma, og jeg er Sabatini meget takknemlig som har gitt meg en ny mulighet. Sommeren var som sagt meget turbulent, og det var ikke morsomt å måtte reise fra Roma før klubbene var enige. Jeg reiste imidlertid hjem til familien i Danmark, ikke til Tyskland. Jeg så jo for meg skrekkscenarioene og hadde behov for å koble av med familie og venner. Hele tiden fikk jeg imidlertid vite at det skulle gå i orden. Jeg tenkte i grunnen ikke så mye på forhandlingene før jeg fikk en telefon om at det var en fyr på vei med kontrakten. Jeg hadde ikke gjort noe med leilighet eller klubb i Tyskland heller fordi jeg ønsket å opptre rolig og profesjonelt, forklarer Kjær.

– Vi har indirekte vært mye inne på Sabatini. Hvordan opplever du han?

– Sabatini var jo der under hele mitt opphold i Palermo, selv om det ikke var ham som hentet meg dit. Når en mann som Sabatini, som har gjort så mye riktig, henter deg og har troen på deg, så er det en bekreftelse på at du også har gjort noe riktig.

– Som nordmann må jeg jo også spørre deg hvordan det oppleves å ha gått til EM, blant annet på bekostning av oss?

– Det er klart det alltid er en opplevelse å spille kamper mot Norge og Sverige. Jeg synes vi vant fortjent over Norge denne gangen. Det var også en fantastisk følelse å kvalifisere seg til EM, sier Kjær.

Exodus Trigoria

Det begynner virkelig å bli kaldt på Trigoria nå, og en etter en går folk hjem. Simon og jeg blir sittende å prate litt om fremtiden, og Klovn! – Ja, det er helt vilt, utbryter Simon om den danske TV-serien som etter hvert også har fått fotfeste i Norge.

Når vi skal ta bilde har absolutt alle gått, og begge leter vi forgjeves etter en fotograf for å forevige møtet. Vi må til slutt klare oss med selvutløseren på kameraet.

I Kjærs bil på vei fra Trigoria begynner inntrykkene fra dagen å synke inn. Sannsynligvis var adrenalinnivået mitt på vei ned for første gang på 3-4 timer. Jeg tenker på våre danske venner og mulighetene for å få laget en offisiell dansk supporterklubb, i likhet med Sverige, Finland og Norge. Jeg lufter det for Simon.

– Det hadde vært supert med en dansk supporterklubb, nikker han.

Vi kommer oss hjem til Kjærs nabolag. Vel ute av bilen får han skrevet noen autografer til noen tilfeldig forbipasserende, og til slutt får vi tak i en taxi som kan frakte meg den siste biten inn til sentrum.

– I romanisti non fanno pazienza – romanisti har ikke tålmodighet – sier jeg til drosjesjåføren mens vi druser inn i et lyskryss.

– Men spillestilen til Luis Enrique passer ikke i Italia, kontrer sjåføren.

For min egen del synes imidlertid tråden som veves i AS Roma om dagen svært rød. Mørkerød. ”Rom blev ikke bygget på èn dag”, som de sier i Danmark.

ASRoma.no/Roma Club Norvegia ønsker å rette en stor takk til Simon Kjær, hans agent Mikkel Beck og klubben, som gjorde det mulig å få nok et unikt innblikk bak murene på Trigoria.

Sempre Forza Roma!

© ASRoma.no