01.04.08: Roma – Man Utd

Etter å «utrolig» nok ha møtt på andre norske roma fans på Scholars Lounge mandag kveld, avtalte vi å ta noen pils før kampen tirsdag kveld hjemme hos disse.

Da vi endelig kom fram til stadion ble vi møtt av et enormt sikkerhetsoppbud, det virket som vaktene med engang merket av vi ikke var italienske og kom bort til oss med engang vi kom ut av taxien. Da vi forklarte at vi var Roma fans og at vi skulle sitte i curva nord ble vi personlig geleidet gjennom flere sikkerhetssoner som var satt opp, det hele minnet om et fengsel og gjorde oss betrygget i forhold til uvissheten om sikkerheten rundt denne kampen.

Da vi allikevel kom til billettporten og sikkerhetsvaktene fikk dette inntrykket seg derimot en kraftig trøkk. Det ble ikke foretatt noen sjekk av hverken billett eller identifikasjon, ingen kroppsvisitering, vi måtte derimot vise fram hva vi hadde i lommene, jeg visste ikke helt hva purken ville se, så jeg tok vilkårlig opp mobilen og snuspakken min. Snusen vakte selvsagt oppmerksomhet, men etter litt forklaring fikk vi slippe gjennom.

Det mest sjokkerende var muligens at kompisen min kom gjennom sikkerhetskontrollen med en sekk på ryggen som vakten ikke merket engang, kanskje var det snusen som distraherte vakten, men allikevel, gudene vet alt vi kunne hatt i den sekken hvis vi ville..

Etter å ha entret portene tok vi de siste trappetrinnene opp til himmelporten. Og et vakkert syn møtte oss med et fullstappet Olimpico med minst 70 000 gale italienere og et par tusen minst like gale engelskmenn. Etter litt undring over hvor vi egentlig skulle sitte fikk vi beskjed om å bare sette oss der vi fant plasser, og ikke uventet var det mest ledig rett ved Manchester United gjerdet, og vi fant oss 3 plasser ca 4 meter fra de urovekkende lave plexi glassene som skilte avskummet fra gladiatorene.

Vi merket rimelig fort at stemningen var amper der oppe, idet vi måtte dukke for innkommende brusbeger og andre gjenstander som kom flygende over glasset fra United fansen! Italienerne var ikke bedre og kastet minst like mye tilbake, i tillegg foregikk det en evig kamp i å irritere de på andre siden mest mulig. Det morsomste var kanskje en dansende romer som stolt stod 1 meter fra plexi glasset med et Manchester City skjerf høyt i været!

Det hele roet seg litt idet kampen ble blåst igang og de fleste valgte å følge med litt på kampen i noen minutter, allikevel ble det ampert hver gang Man Utd fansen begynte å lage lyd, eller hver gang noe kom flyvende over gjerdet. Etterhvert ble vi nødt til å dekke til hodene våre for i det hele tatt å få med oss noe av kampen

Så skjedde det som naturligvis måtte skje med en spiller som Ronaldo som har en fysikk ut av en annen verden, han kommer opp å scorer ikke uventet på hodet mot et markeringssvakt Roma forsvar. Manchester fansen gikk selvfølgelig bananas og begynte håningen mot oss, men plutselig virket det som målet hadde blitt annulert, vi så spillere som lå nede helt der borte på andre siden av stadion og en dommer som vinket i været. Omtrent alle i curvaen trodde målet var blåst av og stemningen gikk gjennom taket, fikk selv en gal italiener hengende på ryggen idet vi stod på setene våre og knyttet nevene mot Man U fansen!
Nedturen etterpå var selvsagt like stor..

Resten av kampen fulgte som et sørgelig skue for en Romanista på Olimpico, og mens Manchester fansen kunne juble for et patetisk 0-2 mål ble stemningen mer og mer dyster blant oss andre. Det eneste lyspunktet var hverken enkeltspillere eller gode tendenser på banen, men motsatt curva som laget en stemning og et fargespill av flagg og bengalske lys som jeg aldri har sett maken til. En skulle tro at det var Roma som ledet 2-0, rett og slett fantastisk å se på, og en voldsom stolthet og respekt vokste fram blant norske romanistas i allefall!

Så ebbet kampen ut etter at mange av Roma spillerne for lenge siden hadde gitt opp kampen, og det var på tide å komme seg ut av stadion. Da startet faktisk det verste regnet med flasker, lightere og mynter gjennom hele kampen, og det var bare å dekke til prekære kroppsdeler og prøve å søke ly på vei opp trappene!

Stemningen etter kampen var faktisk så deppresiv at vi valgte å avblåse fylla og reise hjem til hotellet for en rolig pils istedet.

Selv om kampen var en nedtur tror jeg nok vi tar med oss stemningen og opplevelsen fra kampen med oss i graven! En helt utrolig følelse å stå midt oppe i dette følelsesspillet av hat og kjærlighet mellom engelske og italienske fans, og en fantastisk opplevelse å se et fullsatt Olimpico i fyr og flamme!