19.02.08: Roma – Real Madrid

Dette kan vel ikke helt kalles et reisebrev, i og med at selve reisen ikke eksisterer. Vi kaller det et opplevelsesbrev i stedet.

Da jeg satt hjemme foran min stusselige lille 14” tv i Roma å så på trekningen for åttendelsfinalen i Champions League, hadde jeg på forhånd, sikkert som resten av dere, plukket ut et par drømmemotstandere. Schalke 04, Fenerbache, til og med Sevilla virket overkommelig i forhold til noen av lagene man kunne trekke. Med vår vanlige Roma flaks i europeiske trekninger, ble det selvfølgelig ikke sånn. Roma skulle spille mot Real Madrid! Første tanke var; faen! Real, denne tror jeg dessverre blir for tøff. Men på en annen side får jeg jo nå sett mitt elskede Roma spille mot det kongelige stjernegalleriet, og hvem vet, det finnes jo alltid en mulighet.

På grunn av egen slapphet og uvisshet, var billettene nestet utsolgt da vi skulle kjøpe, hvem kunne vel vite at CL billetter slippes mye tidligere enn Serie A billetter. Etter ca en time i kø, fikk vi alle kjøpt billetter på Monte Mario til den fine prisen av 120 € stk. Dette var 9 dager før kampen. Samtidig kjøpte vi billetter til Roma – Reggina, som spiltes den Søndagen. Uken som fulgte, virket uvanlig mye lenger enn ukene i Roma pleier å være, ville egentlig bare sove fram til kampdag. Da helgen kom var det klart for en annen storkamp; Juve – Roma. Den gidder vi ikke snakke mer om!

Tirsdag 19.02.08, endelig! Droppet alt av skole og ting som måtte gjøres denne dagen. Vi satt hjemme på terrassen og bare ventet. Da klokken ble 18, dro vi på stamstedet vårt, Scholars Lounge, ved Piazza Venezia, anbefales på det sterkeste. Der ble det en Pizza og et par øl for å roe nervene litt. Vanligvis drar vi til stadion ca tre kvarter før kampstart, denne dagen dro vi kl 19 30, skulle vise seg at det ikke var tidlig nok. Vi ankommer Olimpico ca 20 25, men utenfor inngangen til Monte Mario, kryr det av folk. Og av en eller annen grunn, blir Roma Roma Roma spilt 15 min før kampstart, faen tenkte jeg, gå glipp av sangen, også på denne kampen. Men, utenfor stadion tipper jeg det fortsatt var rundt 10 000 mennesker, vi hørte sangen godt, og alle i køen utenfor sang så det runget, med flagg og skjerf holdt høyt og stolt. Nesten enda mer magisk. Vi kom oss inn da Totti og Pizarro stod med ballen på midtsirkelen. Jeg stoppet og så meg rundt; har aldri sett stadion så full. Helt utrolig! Forza Roma Alè ble sunget så kraftig, at jeg tror ikke hårene mine la seg ned før dagen etter! Vi hadde seter ganske nærme banen, men der satt det selvfølgelig noen andre, vi fikk kastet vekk noen av de, mens jeg og to andre ble sittende i midtgangen, sammen med ca 40-50 andre!

Det tok jo ikke lang tid før stemningen steg, ja, stemningen stiger i Curva Sud når Roma ligger under. 0-1, 8 min! Dette kan bli stygt. Men neida, fra der vi satt var det ikke mulig å se om Pizarros skudd gikk inn, men en kraftig jubel, og Roma spillere som feiret gjorde at vi feiret vi og. Deilig! I andre omgang fikk vi endelig setene våre, etter en liten krangel med en italiener og en steward. Herfra fikk vi verdens beste vinkel på 2-1 målet. Har aldri klemt så mange fremmede italienere på så kort tid. Å se hele Curva Sud løpe nedover for å juble med spillerne er noe av det beste som finnes. Bomber gikk av, bengalske lys, skikkelig Roma stemning! Etter noen nervepirrende sluttminutter var seieren klar. La Roma ha vinto! Grazie Roma! Etterpå var det full fest med høydepunkter og mål på storskjerm på Scholars. Selv om seieren smakte utrolig godt, og det var en av de kuleste Roma kampene jeg har vært på, gikk man med følelsen; er det nok? Og ja, det var det. Forza Roma!

Skrevet av Kristian Gamme