Batigol: Nostalgisk lidenskap

Gabriel Batistuta, en av de største. En av de fotballspillerne som aldri vil bli glemt. Jeg husker Scudetto-sesongen da jeg som liten gutt begynte å følge med på Roma. Jeg husker alle disse spillerne som utviste en slik ubeskrivelig lidenskap på banen, spesielt en angrepsspiller med langt, uflidd hår. Det argentinske lykketrollet, spilleren min far alltid så Romakamper for. Mannen som hadde opparbeidet seg heltestatus i Firenze og nå det samme i Roma. Batigol!

Det er merkelig hvordan Batistuta kunne bli en slik stor helt i Roma etter så mange år hos vår rival Fiorentina. Jeg fikk desverre ikke like lang tid med Batistuta som jeg hadde ønsket, men noe sier meg at han jobbet seg til heltestatus i alle sine klubber gjennom hard jobbing og lojalitet. Han var også en fotballspiller med ferdigheter, ekstreme ferdigheter. Gabriel Batistuta var definisjonen på en som er født til å score mål.

Gabriel ble født 1. februar 1969 i Santa Fe, Argentina. Faren hans jobbet som slakter og moren var lærer. Han har tre yngre søstre. Batistutas kone Irina Fernández er også en fantastisk historie i seg selv. Ryktene sier at hun i begynnelsen ignorerte Gabriel, men han kjempet for henne akkurat slik han har kjempet for alt annet i livet. Det er noe som forteller om hvordan Batistuta er som person, noe man observerte på fotballbanen og som tydelig gjenspeiles i hans personlige liv. Man vet ikke så mye om Gabriel, han holder alltid en lav profil i media. Hans fokus ligger i å være en familiemann.

I barndommen var Batistuta opptatt med andre sporter en fotball. Han var en god basketballspiller mye grunnet høyden sin. Uansett, etter å ha observert Mario Kempes på det argentinske landslaget var ikke Batistuta lenger i tvil; han ville bli fotballspiller. Han startet sin karriere som junior i Platense og senere Newell’s Old Boys. Etterhvert fikk Batistuta et meget godt rykte, og River Plate var ikke sene med å signere han 1989. Ting gikk veldig bra sportslig i River Plate-tiden, men Gabriel hadde mange konflikter med trener Daniel Passarella. Midt i sesongen ble han satt ut av laget.

I 1990 skiftet han klubb til River Plates erkerival Boca Juniors. Etter å ha gått i lang tid uten å spille fotball slet Gabriel med å finne formen, men etterhvert løsnet det. I 1991 ble han toppscorer for laget som også vant den argentinske ligaen det året. Han ble tatt ut på det argentinske landslaget og ble med 6 mål toppscorer i Coppa America. Nå skjedde det mye på kort tid for spissfunnet, og når turneringen var ferdig reiste Batistuta til Italia og Fiorentina.

Starten på tilværelsen i Fiorentina ble en nedtur for hele klubben som måtte ta den tunge veien ned i Serie B på tross av 13 mål fra Batigol. Spilleren sto nå overfor et stor dilemma: Skulle han forlate sitt elskede Fiorentina eller bli værende og kjempe for opprykk. Batistuta viste sin karrakterstyrke og valgte Firenze. Han bidro meg 16 mål og var en viktig faktor i Fiorentinas tilbakekomst til Serie A.

I 1994-1995 var Batistutas definitive gjennombrudd som spiller på europeisk toppnivå. Argentineren scoret 26 mål og ble toppscorer i Serie A. Lykketrollet scoret i alle de 11 første kampene av sesongen! En enorm prestasjon av en lidenskapelig, fantastisk argentiner. Nå begynte hele verden å få øynene opp for denne Batistuta som hadde kjempet seg til heltestatus i Firenze og Argentina.

På landslaget gikk det midlertidig dårlig for Batistuta. Hans gamle fiende fra tiden i River, Daniel Passarella, var ansatt som argentinsk landslagssjef og utelot Batistuta fra det meste av landskamper. Gabriel fikk uansett sin revansj under VM-sluttspillet 1998 ved å bli argentinsk toppscorer med 5 mål.

Etter hjemkomsten til Firenze ble Batigol plaget med skader. Fiorentina klarte heller ikke å holde løftene om å kjempe i toppen av Serie A, og Batistuta kjente at det var på tide å skifte klubb. En avgjørelse som var vanskelig for han ettersom han hadde fått sterke følelser for Fiorentina. Det var bare en klubb han hadde lyst å gå til, den mest lidenskapelige klubben i hele Italia. Vårt eget kjære Roma.

Overgangen til Roma gjorde svært godt for Batistuta som tilpasset seg raskt i sin nye klubb. Selv om han fortsatt var en del plaget av skader nettet han 20 ganger i sin første sesong i klubben. Roma vant også Scudetto det året, noe som hadde vært Batigols drøm helt siden barndommen. Han oppnådde nå heltestatus også i Roma og var en av lagets mest populære spillere. Året etter spillte han med draktnummer 20, en referanse til antall mål han scoret i scudetto-sesongen. Batistuta ble en etterhvert en cultfigur og høyt elsket blandt Romafansen.

Mot slutten av sin karriere hadde Batigol et kort låneopphold i Inter før han avsluttet karrieren i Qatar. Han har nå slått seg ned i Perth, Australia sammen med sin familie. Han blir stadig vekk linket til trenerjobber, men det ser ut som Batistuta vil ta det med ro noen år fremover. Jeg er uansett overbevist om at han kan gjøre en flott jobb som trener en gang i fremtiden.

Gabriel Batistuta er en av grunnene til at jeg i dag er romanista. Det å få observere Batigol gjorde utvilsomt et sterkt inntrykk på meg, og jeg vil alltid huske han både for det mennesket han er, den spilleren han var og hans fantastiske hårmanke. Batigol!