Leandro Damian Cufre – den uvurderlig spillertypen

Susende taklinger, røde kort, suspensjoner, slarvete kommentarer i media og en uvurderlig hårsveis. Spillere som kan assosieres med slike adjektiver, pleier ofte å være gjenstand for manges og medias vrede. For min egen del har jeg alltid hatt en forkjærlighet for slike typer. På samme måte som de store stjernene krydrer disse fotballen på en spesiell måte. Leandro Cufre er en slik type. I likhet med mange kolleger fra støvellandet var han elsket i sin egen klubb, og.. vel… mindre likt hos andre. Det er sjelden en spiller som Leandro Cufre lager et slikt inntrykk etter så kort tid i klubben. For meg gjenspeiler dette bare hvilken fan favoritt og heltemodig spiller Cufre var for Roma. I sommer tok dessverre denne perioden slutt, og Cufre tjener nå til juleribben i AS Monaco langs den franske riviera. Håper med dette tilbakeblikket å spre liv i kalde kropper og forfrosne minner der ute om en tid som en gang var. Litt slapstick humor må også med, slik vi vet vår helt Leandro hadde likt det.

Det hele startet en varm sommerdag i 2002, Walter Samuel hadde tipset Romaledelsen om en råtass av en fotballspiller. Spilleren var Leandro Damian Cufre fra Gimnastic La Plata, en spiller som etter hvert skulle vise seg å være noe utenom det vanlige. Heldigvis var ledelsen snar og sikret seg denne – til da korthårete – helten. Den første perioden i klubben var vanskelig for ”Leo”, med bare åtte muligheter til å vise seg frem i løpet av 2002/2003 sesongen. Den påfølgende sesongen ble han også lånt ut til Tore Andre Flo og Siena, noe som ikke akkurat ble godknall det heller. Siena synes jeg ikke er noe særlig, og det virker som om Cufre var av samme oppfatning. Hver gang han hadde mulighet tok Leandro beina fatt og kom seg på Roma kamp. Det var tydelig at han ville at oppholdet i Siena skulle bli så kort som mulig. Cufre fikk totalt 31 kamper for Toscanalaget den sesongen han var lånt ut. Tilbake i Roma den påfølgende sommeren var vel tanken at en forsøkte å kvitte seg med denne puddelrockeren av en fotballspiller.

Vendepunktet kom i sesongoppkjøringen til 2004/2005 sesongen. Cufre hoppet på en formkurve som skulle vare nærmest hele sesongen. 04/05 var han Romas beste spiller sammen med Montella og Totti. Cufre hoppet, løp opp og taklet det meste av motstandere, ofte på den ikke helt legitime måten – Herlig! I Norge ble faktisk en slags fanklubb ble dannet, ”Cufresi Norvegesi”, på tvers av lagtilhørighet i Serie A. Cufre hadde gått fra anonym lagspiller i Siena, til et publikumsikon i AS Roma på noen få måneder. Forvandlingen var total, og Roma hadde plutselig fått en oppofrende venstreback ut av det blå. Sesongen 2005/2006 var også en bra sesong, sett på hans prestasjoner utover sesongen 04/05. Skrantende teknikk og finesse gjorde allikevel at behovet for en ny venstreback allerede var kartlagt tidlig i 2006. Dessverre for Cufre ble disse planene realisert, og sommeren 2006 ble både Marco Cassetti og Max Tonetto hentet inn. Ikke dessverre for at disse er dårlige fotballspillere, ferdighetsmessig er de bedre, men da budet på rundt 3 mill. euro fra Monaco for Leo kom på bordet følte ikke Roma at de kunne takke nei.

Årets VM sluttspill gikk naturligvis ikke vår helt glipp av heller. På bekostning av flere store navn som for eksempel Javier Zanetti og Walter Samuel ble Leo kalt opp til Jose Pekermans Argentina tropp. Han fikk spille 90 minutter mot Nederland, og gjorde seg bemerket i kvartfinalen hvor han sørget for god julestemning ved å stifte knottene i Per Mertesackers genitalier etter kampen. Det var jo tross alt mye mer personlig enn å bytte drakt, så Mertesacker trivdes nok. Leo fikk et rødt kort av Lubos Michelle som takk for innsatsen, pluss en bot fra FIFA som tilsvarte en dags rasjon med hårpleiemidler for Leandro. Uansett ble det mye oppstyr rundt Cufres person i etterkant av dette, og kanskje var det også noe av grunnen til at Roma godtok et bud så fort det kom et.

Det er mye jeg vil huske Cufre for i Roma drakten. Derbyene hvor han taklet som en gressklipper, måten han satt på plass store spillere som Del Piero og Di Michele med velfortjente klaps, scoringen i værinfernoet mot Tromsø i UEFA cupen eller bare måten han parkerte Zebina på i 04/05. Tidløst. Cufre var tvers igjennom herlig å se på, spesielt når det kokte litt oppi lokket, klødde litt i skoene etter finesser, og det beste av alt når disse finessene faktisk ble bra. Cufre hadde en teknikk på linje med Martin Knudsen, men en vinner og stå-på-vilje ut av en annen verden.

Har selvfølgelig samlet et knippe uvurderlige Cufre minner(nederst på siden), ettersom folk sikkert har spesielle minner og assosiasjoner fra disse. Et serveringstips kan være i godt selskap av sprø ribbesvor og en varm kopp med gløgg, naturligvis med noe sterkt og rødt oppi. Håper alle har hatt en fortreffelig jul, og vil nyte fridagene til de ebber ut på nyåret.

Sist men ikke minst må jeg benytte anledningen til å takke Akin, Thomas, Jørgen, Fredrik og Imran samt alle dere andre for hvilken side AS-Roma.net har blitt! Selv har jeg dessverre ikke hatt mye tid til å bidra av naturlige årsaker, men fremover skal jeg forsøke å komme med mitt i ny og ned. Til alle sammen, ha en fortsatt riktig god jul, og et godt nyttår!

… Og til den som skal skrive preview på Lyon matchen, så kan det kanskje være lurt å ta denne kommentaren i betraktning: «Jeg skal gjøre mitt for at Lyon må spille med Primaveralaget mot Roma» – Leandro Damian Cufre, helt, AS Monaco.

Roma e Cufre per sempre!