Roma – Cluj 1-2

Den komplette skandale, skammen, den ultimate fadese: Roma går fra vondt til verre og taper hjemme mot rumenske Cluj. Rumenske Cluj. Og skulle det være noen tvil: Roma fortjente å tape.   

 

Det er en særdeles utakknemlig oppgave å sitte her kun en drøy halvtime etter kampslutt og tvinge seg selv til å se tilbake på en så begredelig forestilling. I så måte er det mulig å ha noe sympati for Spalletti og hans spillere, men det stopper også der. Fullstendig. Roma leverte uten noe form for tvil sin dårligste kamp siden pinlige 2004/2005. Det vil faktisk ikke være en overdrivelse å påstå at dette er det dårligste Roma har spilt siden undertegnede kom i lykkelig skade av å utvikle et forhold til klubben.

 

Da er rammene satt. Alt som heretter skrives kan med trygghet leses med solide, negative fortegn. Åpningen var blodfattig, men Vucinic var nær å score med et frispark. Like etterpå la Aquilani sin eneste gode pasning i løpet av kampen, over forsvaret, og til Vucinic som med en god porsjon uflaks satte ballen i stangen på innsiden av en utrusende keeper. Målet skulle imidlertid komme kort tid etter da De Rossi vant ballen tilbake ved høyre hjørneflagg og fant Panucci i boksen. Veteranen møtte innlegget på første stolpe og headet den forbi Clujs keeper. 

 

Alt lå med andre ord til rette for en oppskriftsmessig seier, selv om spillet på ingen måte ledet tankene til en varm vår med Champions League-kvelder og påfølgende feiring på piazzaene. Disse tankene kan imidlertid fort ha vært i Roma-spillernes hoder, for like etter utligningen kunne man være vitne til en individuell og kollektiv kollaps som skulle var hele kampen ut. De påfølgende minuttene kom «rumenerne» til en rekke skudd fra distanse, men felles for avslutningene var at de utgjorde en minimal trussel for en solid Doni.

 

Utligningen lå likevel i luften og kom fortjent da en meget opplagt Culio spilte vegg med en ikke navngitt medspiller og fra 20 meter limte ballen ned i hjørnet bak Doni. Den ynkelige forestillingen fortsatte og spillerne var merkverdig uanfektet av å ha sluppet inn mål mot et så svakt lag som Cluj. Mot slutten av omgangen fikk Cluj sjansen til å kontre inn ledermålet, men Doni fikk slått ballen ut. Litt senere fikk Panucci problemer med det som ut i fra kroppsspråket kan ha vært en skade i alt fra ribbeina og ned. Romas horrible midtstopperpar Panucci og Cassetti ble dermed oppløst rett etter pause, men ble utrolig nok bare enda dårligere da Simone Loria kom inn for å gjøre sin andre kamp i drakten.

 

En reaksjon etter pausen uteble og Simone Loria befant seg i ingenmannsland da et innlegg kom inn fra høyre. Cassetti og Cicinho burde – på tross av ikke akkurat iøynefallende hodestyrke – hatt full kontroll på situasjonen. I stedet stusset Cassetti ballen ned til Culio som nok en gang viste prov på en sylskarp venstrefot og hamret ballen forbi Doni. Fortjent 1-2. Spalletti skjønte at noe måtte gjøres og kastet innpå Totti. Et bytte undertegnede i ren patriotisme omfavnet som redningen, men som man i nøktern tilstand innser at Totti fortsatt ikke var klar for. Riise, som tidligere hadde servet noen halvfarlige innlegg, var mannen som måtte vike. Tonetto ble på banen og klarte forbløffende nok å treffe førsteforsvarer hver bidige gang han kom til innlegg.

 

Jakten på en scoring var ikke bare resultatløs; den var selv ikke på sitt minst elendige i nærheten av et tilløp til farlig. Som om ikke innsatsen allerede var sjokkerende svak, viste Roma-spillerne et minimum av bekymring rundt idiotien som var i ferd med å utspille seg. Spalletti var desperat, men sedvanlig handlingslammet, og kastet innpå Montella for en Rodrigo Taddei som hadde brutt alle realistiske grenser for hvor lite en kan utrette med en fotball. Mens Montella jogget innpå for å gjenskape kvaliteten fra fordums tid, lot Spalletti det sentrale problemet ligge: Romas problem handlet ikke om manglende evne til å omsette sjansene, men til å evne å skape farligheter. I så måte kan man spørre seg hvorfor Jeremy Menez og Stefano Chuka Okaka ikke kom innpå i stedet. Videre kan man undre seg hvorfor Aquilani og De Rossi befant seg på egen halvdel under oppbyggingen av angrepene. 

 

Sluttspurten kom ikke overraskende aldri og et lag i stampe fungerte ikke kollektivt og især ikke individuelt. Av spillere som lot medspillerne fremstå bare svalt elendig, vil det være naturlig å trekke frem Aquilani, Taddei og Loria. Aquilani pumpet ball etter ball opp på hodet til Clujs forsvarere og bidro sterkt til å kvele aspirerende angrep i startgropen. Taddei mistet hver ball han fikk tak i, mens Simone Loria kun var riktig posisjonert når Cluj spilte langt mot Kone. Cassetti kompletterte et helt ubegripelig usikkert stopperpar og gjorde ventetiden på Juan og Mexes bare enda mer ubehagelig. 

 

Dette innlegget kan naturligvis virke overdrevet negativt. Det er det dessverre ikke. Roma befinner seg i starten av en sportslig krise hvis utfoldelse kun kan unngås med en stor dose selvransakelse og omveltning. Man kan spørre seg hvordan Romas ledelse kan tillate seg å starte forberedelsene aller sist av samtlige lag i ligaen, og hvorfor Roma på tross av den åpenbare mangelen i foregående sesong fortsatt ikke har ervervet en typisk midtspiss. Dessverre er dette noe som ikke kan endres i skrivende stund, og sånn sett er det kanskje ikke det mest fruktbare Spalletti & co kan bruke tiden på. 

 

Det er bare ikke til å stikke under en stol at Roma har åpnet sesongen grufullt og at problemene stikker betydelig dypere enn hva resultatene alene forteller. Laget mangler struktur både defensivt og offensivt, samtidig som formtoppen for spillerne synes å være uendelig langt unna. Spalletti virker fortsatt nærmest apatisk når laget stanger i veggen, mens ressursene han har til rådighet fortsatt blir disponert på en måte som han ofte bare forstår selv. I medgang er Spalletti og Roma store, i motgang er de tilsvarende dårlig. 

 

Avslutningsvis kan det være verdt å gi Cluj ros for en strålende gjennomføring. Det er helt umulig å si hvor gode de egentlig er. En ellevte plass i ligaen og en trener fra sjette øverste nivå i Italia tilsier at de er rimelig middelmådig i europeisk målestokk. Likevel er det lov å la seg imponere av en spiller som Culio, som omsatte to vanskelige sjanser og sørget for at Cluj drar hjem som seierherrer. Jeg blir dog ikke overrasket om de møter vesentlig sterkere motstand i hjemlig liga til helgen..