Ble Mancini erstattet?

Etter noen uker ut i den nye sesongen har jeg tatt meg selv i å tenke i baner jeg absolutt ikke hadde forventet. Da ledelsene og poengene ble gitt bort uten at det så ut som noen var interesserte i å gjøre noe med det, slo tanken ned i hodet på meg som lyn på Morgan Andersen; var Mancini virkelig så vikitg for laget!?

 

Det er klart at etter en runde inne på forumet fremstår Mancini som en liten sutrekopp som ikke var mer verdt enn en hundre-lire-mynt. Alle var enige, deriblandt meg, om at det aller beste for Roma var at Mancini forsvant. Etter å ha sett Aquilani, Pizarro og De Rossi slå på duell i ren oppfinnsomhetstørke, ble det helt klart at noe manglet. Selvsagt merker man at vår egen fotballgud mangler, men Giallorossi har klart seg uten Ham tidligere. Nei, dette var noe helt annet. Ett helt nytt savn. 

 

Dette blir i allefall i øyenfallende da Amantino gjør det brukbart i Inter. Ble jeg rett og slett så revet med av følelsene mine for klubbens beste, at jeg ikke klarte å være objektiv omkring den tidligere ynligen? Kanskje klubben burde strukket seg lenger for å beholde ham, men det vil jo tiden vise, om han var noe mer enn en gullkalv.

 

Da jeg satt på lørdag og så Panucci tvinge inn 1-0 kjente jeg at jeg ble mer lettet enn glad. Ikke bare fordi Roma tok ledelsen (noe som burde skjedd langt tidligere) men at det var pause rett etterpå. Da fikk ikke vertene mulighet til å invitere Reggina inn i kampen igjen uten å ha snakket med Spalletti om det først. 

 

Nå klarte riktignok laget fra den evige stad å forvalte ledelsen sin så godt at den økte betraktelig etterhvert som stadionuret tikket avgårde. Lettelsen ble til glede. Men ettersom man får svar på noen spørsmål, dukker det til stadighet opp nye. Hvor mange skader og utestengelser må til for at det skal brygge opp til ny krise? Er rett og slett troppen for tynn?