Tid for å se seg i speilet, Spalletti?

Etter det siste tapet mot Genoa på Luigi Ferraris begynner mange og enhver etterhvert å stille seg spørsmål man trodde man var ferdig med som supporter av et av verdens mest tradisjonsrike lag hva angår utvikling av egne spillere og identitet. Et spørsmål som har vært stilt siden 2000-tallet og sikkert også i tidligere epoker.

 

Hvorfor er klubben som vi alle har så kjær styrt på en så naivistisk måte av folk man skulle tro hadde kompetanse og engenskaper nok til å føre klubben i riktig retning?

 

Dette spørsmålet har ridd oss supportere som en mare. Sist vi befant oss i en lignende situasjon var under Capello i perioden etter vårt siste scudetto. Roma var tydelig klar for et generasjonsskifte med spillere som Batistuta, Delvecchio og Montella på hell av sine karrierer. At Montella enda er et aktivt medlem av Romas førstelag er et uromoment i seg selv, men enda verre er det at klubben igjen er kommet i et generasjonsskifte de ikke helt har klart å innse.

 

Simone Perrotta, som i tidligere sesonger har vært en av klubbens fremste aktører og Spallettis egen gullgutt, ser nå ut som en skygge av en fotballspiller der han ødelegger mer enn han skaper på 90 minutter. Jeg sier ikke at Perrotta ikke har en fremtid som fotballspiller, men det burde helt klart vurderes (eventuellt vært vurdert) om han er av det kaliberet som forventes av en som skal være toneangivende i å føre laget sitt til seriegull.

 

Francesco Totti er en gud i Roma samtidig som han aldri har skuffet fansen. Man skulle tro Spalletti var av den oppfattning av at dette var noe å bygge rundt, noe han har gjort til gangs. Sannelig ser det ikke ut til at Roma sitter igjen på bar bakke når ikke Totti er i stand til å entre banen. Dette er helt forkastelig av en tobbklubb da spilleren man har gjort seg fundamentalt avhengig av er 32 år og sliter jevnlig med skadeproblemer.

 

Klubbens måte å forsterke stallen fra i fjor (da man strengt tatt overpresterte) har vært å erstatte dyktige Matteo Ferrari med den aldrende Simone Loria som har alle karrakteristikker til å bli lagets nye cult-helt, men per definisjon aldri har gjort noe som tilsier at han har noe å tilføre. Sammen med Christian Panucci danner han midtforsvaret vårt, et stopperpar bare Milan kan missunne oss. Hvorfor sende Andreolli til førstedivisjon og Sassuolo da mangelen på unge midtstoppere er så prekær? Hvorfor ikke være like lure som man var da man hentet Menez samtidig som man kunne spart noen lønnsutgifter og heller spille Andreolli god sammen med Panucci, nå når Mexes og Juan er ute med skade?

 

Mister Spalletti har hatt en jevn fremgang med klubben vår helt siden han tok over som trener. Man burde helt klart høre hva han har tenkt å dra opp av hatten for å redde oss ut av denne heller pinlige situasjonen, selv om det virker som Trigorias idépostkasse er blitt noe bunnskrapt i det siste. Alt alle ønsker er å gjennopprette Roma som en stolthet for oss supportere og byen og unngå slike pinlige seanser som farsene mot Manchester United eller årets sesongstart; innledet med en eplekjekkhet uten sidestykke samtidig som man faller pladask på rygg uten å ha noen som helst intuisjon om hvordan man kommer seg opp igjen.

 

Forza Roma per sempre!