Det er mye annet enn en preview en har lyst til å skrive om dagen. Situasjonen i Roma utvikler seg fra ille den ene dagen, til verre den neste. Vi opptrer uten selvtillit, uten plan, uten vilje, uten noe som helst. Dessuten virker det som vi på bunnlinjen mangler det som trengs kvalitetsmessig, for å kunne regne oss som en scudettokandidat. Hva så med Champions League? Kampen i morgen blir viktig. Hørt det før? Jeg og. Her skal jeg derimot liste opp noen punkter som faktisk forteller oss noe om hva denne viktigheten går ut på.

 

 

Punkt en. Økonomi. Roma har egentlig ikke råd til å sparke Spalletti. Det er etter hvert bare å innse at det er økonomi som står i veien for Roma og en ny trener som for eksempel Roberto Donadoni. Ingen trener i den moderne verdensfotballen har vett til å trekke seg, og gå glipp av en gullkantet fallskjerm. Smak litt på det selv. Derimot vil et tap i morgen i den gullgruven som Champions League faktisk er, sannsynligvis sende oss langt på vei ut av turneringen. Da kan vi snakke om økonomisk tap da. Kanskje stort nok til at Romaledelsen finner ut at det faktisk vil være økonomisk å sparke Spalletti, for å få sesongen på rett kjøl. Tottenham hadde faktisk, tro det eller ei, en verre sesongstart enn oss. Hvordan det har gått der etter at Juande Ramos meldte seg av engelske kveldskurs trenger ingen å fortelle dere.

 

 

Et annet punkt er moralen i laget. Store kamper skaper store forventninger, og store bragder skaper vinnermentalitet. Det gir oss ikke så mye å slå Atalanta eller Bologna hjemme. Derimot vil en seier mot Chelsea ikke bare gi oss et kraftig puff mot videre deltakelse i årets Champions League, men også en kraftig injeksjon i hva angår vinnermentalitet i troppen. Vi trenger en stor skalp, som Hareide sa det når alle visste Norge ikke ville klare det. Så håpløst er det foreløpig ikke for Roma. Det sier forresten en god del om Åge Hareide. Skalpen kan komme mot Chelsea, det er ”make or break” per definisjon i morgen.

 

 

Så over til de mer tradisjonelle sidene av en slik matchpreview.

 

 

 

Ut ifra dette kunne jeg begitt meg hen på en drømmeformasjon, en 4-3-3 for eksempel, med Totti bak to spisser og De Rossi sentralt på midten med to indreløpere i Pizarro og Brighi; Doni; Cicinho, Mexes, Juan, Riise; Brighi, De Rossi, Pizarro; Baptista, Totti, Vucinic. Til dere som drømmer om dette, eller om en annen forandring formasjonsmessig. Det er bare å glemme det. Vi kommer mest sannsynlig til å stange mot veggen i ytterliggere 90 minutter i 4-2-3-1 ”stilo di Spalletti”, uten vilje og uten gnist. Jeg er 90 % sikker på det, likedan som jeg er 90 % sikker på at det blir siste gang om det skulle bli tilfellet. Vi har rett og slett ikke råd til mer.

 

 

Sannsynlig startoppstilling Roma (4-2-3-1): Doni; Panucci, Juan, Mexes, Riise; De Rossi, Pizarro; Perrotta, Baptista Vucinic; Totti

 

Stalltipset går altså ut på at Totti spiller, men det avhenger nok også litt av Totti selv og hvordan kneet svarer under oppvarming. Alternativt blir det Baptista på topp og sorgen selv om dagen, Taddei, på høyre med Perrotta sentralt.

 

 

Hva så med Chelsea? Jo de har foreløpig til gode å slippe inn mål i Champions League, og leder tabellen komfortabelt mens de resterende lagene er for ujevne til å ta opp kampen. I ligaen har de gjeninntatt ledelsen på tabellen etter Liverpools tap for Tottenham. Chelsea slo samtidig Sunderland med solide 5-0. Se! Et lag som scorer mål! Jeg er redd for at kombinert med deres ekstreme defensive styrke, blir dette utslagsgivende på tirsdag.

 

 

Skadelisten innbefatter Michael Essien, Michael Ballack, Ashley Cole, Joe Cole og Ricardo Carvalho. De to sistnevnte er likevel forventet å ta turen.

 

 

Sannsynlig startoppstilling Chelsea (4-4-2); Cech; Bosingwa, Terry, Alex, Bridge; Mikel, Deco, Lampard, Malouda; Drogba, Anelka

 

 

Uansett. Formasjon, taktikk og lagoppstilling blir av sekundær betydning i fotball. Det som betyr noe nå er innstilling. Jeg vil ha jævelskap. Jeg vil se helvete i spillernes innstilling. En stygg takling om det trengs. Noen lite oppmuntrende ord. Noe for å vekke lyset i ulvenes øyne. De Rossi var inne på noe da han skjelte ut Amauri til pause i Torino. Jeg vil se mer av det der. En Totti, om han spiller, som ikke tar fem flate øre for å høvle over en toscaner på sidelinjen, eller en fra Aalesund om pasningen ikke kommer når den skal eller blir slått for tidlig. Det er dette jeg tror må til nå. Det virker som vi fortsatt ikke har våknet og noen har glemt å stille vekkeklokken.

 

 

Alè

 

 

Kilder: Romanews, Channel4, Goal, Gazzetta Dello Sport.