Når nok begynner å bli nok

Nok en traurig helg som Romanista og ikke rent få tanker som kan formuleres til et langt og oppgitt sukk om denne sesongen. Likevel er det ikke verre enn å si det enkelt; dette Roma-laget er elendig og ledelsen er trolig enda verre. Noe vanskeligere blir det å peke på hva som skal til for å snu kurven.

 

Rosella Sensis umiddelbare løsning på et komplisert og sammensatt problem er som alltid å gi hele troppen husarrest. Dette erkeitalienske grepet er enkelt og kan ved rette anledninger ha god virkning, især når troppen er blottet for vilje til å krige. Denne gangen er imidlertid tidspunktet så galt at det mest av alt minner om et dårlig psykologieksperiment fra Rosella Sensi, en nybakt mamma som ønsker å finne ut hvordan datteren Livia vil svare på en ritiro i Casa Sensi.

 

Motivet for dette er i følge il Presidente å «få svar på viktige spørsmål for nåtiden og fremtiden». Når hun utdyper dette videre legger hun vekt på det høye antallet utvisninger som har inntruffet i løpet av sesongen. I klartekst skal utvisningene forsvinne bare spillerne blir enda mer frustrerte og ukomfortable med tilværelsen i AS Roma, som tross alt er de ønskede virkningene av en ritiro. Er det noen som skjønner hvordan dette skal fungere? Den ukuelige tiltroen til en ritiro gjenspeiler en handlingslammet ledelse som i stor skala fraskriver seg ethvert ansvar for nedgangen. Forklaringen på problemet blir i stedet kokt ned til manglende vilje, altså noe enkelt. 

 

Ikke mindre gunstig blir løsningen av at Spalletti, i front av en gruppe som er unisont enige med ham på dette området, aldri har lagt skjul på at han er misfornøyd med slike løsninger. Og på tross av gjentatte tillitserklæringer til Spalletti, pussig nok ofte fra Bruno Conti, formidler handlingen lite annet enn mistillit til mannen ved hjelmen. Hva er egentlig planen når Rosella Sensi stenger inne hele laget? Hva skal man egentlig oppnå? Hvilke svar skal dette gi deg, Rosella?

 

Parallelt med denne uroen foreligger det konkret, utenlandsk interesse for å kjøpe AS Roma, de siste årene et sikkert vårtegn. Denne interessen fikk Romas aksjer til å stige kraftig forrige uke og sannsynligvis må Italpetroli også denne uken komme med spissfindige formuleringer som avkrefter et salg. I tillegg til Flick-brødrene har interessant nok også tidligere sportsdirektør i Roma, Franco Baldini, blitt nevnt som medlem av gruppen som skal ønske å kjøpe seg opp i Italpetrolis eierandeler. Ja, takk.

 

Fjorårets problemstilling er altså tilbake, med noen få modifikasjoner. I fjor var det muligheten til å vinne serien og starte en vinnerspiral som fikk Rosella Sensi til å holde foten på bremsen. I år, på motsatt side av pendelen og vel vitende om at hun har ført AS Roma inn i en lavkonjunktur, er det vanskelig å se hva annet enn minnet om Franco Sensi som skal få henne til å klore seg fast. Noen stor fremtid er det i alle fall vanskelig å spore. 

 

Compagnia Italpetroli, eier av 67%, sliter nemlig fortsatt med svake resultater, og i så måte kan en med noenlunde stor trygghet fastslå at det ikke blir noe ekstra tilførsel av kapital denne sommeren heller. Hvordan skal Rosella Sensi snu trenden når hun i mindre grad enn noensinne før kan garantere for et overgangsbudsjett av tilstrekkelig størrelse? Hvilke tanker gjøres rundt Spalletti, som en ikke har råd til å sparke, men likevel overstyrer nærmest på daglig basis?

 

Mens Rosella Sensi burer inne spillerne sine kan hun i stedet kanskje stoppe opp og innse at nok begynner å bli nok. Hvis ikke skal hun få noen svært gode svar fra guttene bak gitteret.