Gjestfrihet er ikke alt!

Bare fordi gjestene ankommer en nyklippet Olimpico matte i nyvaskede hvite reservedrakter bør de ikke få noe gratis av den grunn. Beklageligvis så det lenge ut som langhårede Walter Sengas lag skulle stjele med seg halve kaka, og dermed ødelegge selskapet Roma hadde invitert til. For selskap var det!

 

Etter kun tretten minutter, dvs. midt i feiringen av ligagullet til noen briter canal + hadde bestemt seg for å gi en detaljert dekning av, setter Perrotta hodet sitt i enden på en nydelig ball fra Vucinic! Listen ble lagt, og det så fort ut som om denne kampen skulle bli som å stjele snusdåsen fra en full svenske.

 

Den gamle floskelen om at Adam bare var i paradis så lenge gjorde seg til kjenne også i dag. Kun to minutter måtte Catania bruke, før de svarte på hjemmelagets fremstøt, og Tedesco kunne løpe over til bortesupporterene og motta hyllest.

 

Men: Like etter er må mannen som styrer måltavlen i aksjon igjen. 2-1 målet var nok et resultat av samarbeidet mellom Perrotta og Vucinic, bare denne gangen var montegrineren sist på ballen, hvis en utrettelig Simone serverte spissfindig.

 

Hjemmelaget kjørte på, og dominerte fullstendig i denne fasen av kampen. Francesco Totti tvang Kosicky i Elefanti-målet til å gi en retur Panucci ikke maktet å sette i mål. I tillegg var linjemannen oppe og vinket til dommeren, og påsto den aldrende forsvareren sto offside.

 

Cassetti sendte Vucinic gjennom det som fantes av forsvar, men denne gangen satt #9 skuddet rett på målmannen. Da hadde det allerde gått noen og tjue minutter.

 

Ett tredje mål skulle omsider melde sin ankomst. Perrotta er en av mange som mener flaks er kjekkest når man trenger det, og satte skuddet sitt i mål via en forsvarer, og satt keeper fullstendig ut av spill. Ett kvarter før pause så det ut til at festen kom til å innfri alle forventninger.

 

Etter alle solemerker skulle dette lett gå Romas vei, men da dommeren så vidt hadde blåst i gang andre omganag, får Catania frispark. Gjestene tar vel imot Romas invitasjon om å bli med i kampen, og Mascara setter reduseringen i det lengste hjørnet.

 

Etter dette virker det som luften går mer og mer ut av badeballen til de gulrøde. Catania overtar mer og mer, og kommer på flere farlige besøk foran Arthurs mål. Heldigvis uten at det gir resultater.

 

Jommen sa man smør. 72 minutter ut i oppgjøret spilles Morimoto nydelig gjennom av Tedesco, ironisk nok etter en av få farlige Romasjanser. Den japanske angriperen springer lett fra restene av et forsvar som ville fått Grete Waitz til å snu seg i graven. 57 mål på en sesong er ikke småtterier, da kun tre andre lag har vært så gjestfrie. Dette dreier seg selvsagt om topplag som Reggina, Bologna og Lecce. (hhv. 59, 60 og 60)

 

Før hjemmelaget til slutt fikk avgjort bataljen til sin fordel, var gjestene urovekkende nær  da Riise fikk berørt ballen så den ikke nådde frem til Martinez i feltet.

 

Noen nervepirrende sluttminutter viste oss en god gammel Cristian Panucci som vant alt i luften på Romas mange dødballer, og da mener jeg ALT! Til tross for at ‘bestefar’ bommet på innlegg etter innlegg, finner undertegnede det i hans hjerte å tilgi Panucci, som til slutt satt inn 4-3 målet etter 92 spilte minutter.

 

Ménez kommer seg greit frem på venstrekanten, og blir tatt såpass at dommeren blåser i fløyta. Pizarro tar frisparket hvis omtalte (og tilgitte) Cristian dundrer i kassen med pannen! Unødvendig spennende, men du verden så deilig å endelig innkassere 3 poeng i en kamp som skulle vært over lenge før!

 

Forza Roma!!

 

Arthur; Cassetti, Panucci, Mexés, Riise; Brighi (Taddei 75), De Rossi, Perrotta (Montella 85), Pizarro; Vucinic (Ménez 67), Totti

1-0 Perrotta ’13, 2-1 Vucinic ’17, 3-1 Perrotta ’31, 4-3 Panucci ’92