Dea Roma, vincerò!

En elendig sesong er avsluttet. Faren for å tråkke i klisjègropen er mange, men faktum er at et trist, slitsomt og skuffende år kan legges inn i minneboken. Lite trolig vil mange bla tilbake for å oppleve de få høydepunktene som var sesongen 08/09. Sesongen hvor Roma skulle ta igjen de tre poengene Inter slo oss med i 07/08. Sesongen hvor vi skulle spille Champions League finale på hjemmebane..

 

Neste år blir realiteten en helt annen, og kanskje er det like greit. For Romas del vil det slå positivt ut å gå inn i en sesong med lavere skuldre. Romas sterke side har neppe noen gang vært å spille under press. Roma kommer tilbake. Dea Roma, vincerò! Men det må gjøres grep. Spørsmålet er bare hvilke, og kanskje enda viktigere; hvilke som må unngås.

 

Rammene for Calcio Mercato er på mange måter satt. Spalletti fortsetter, ingen Champions League midler og Rosella Sensi ser i skrivende stund ut til å bli ved roret. I praksis innebærer dette i korte trekk at vi ser etter spillere som passer inn i 4-2-3-1 eller 4-3-2-1, og at vi må selge for å kjøpe. Rosella Sensi har masse kjærlighet og lidenskap for klubben. Det er jeg evig takknemlig for. Sensi familien har alltid representert klubben på en måte som er dens historie og ideal verdig. Dessverre har frugan ingen penger å spytte inn i mercatoen.

 

Troppen per dags dato er jevnt over godt besatt i samtlige ledd. Ved første øyekast er det kun på et par plasser det er tynt. Av umiddelbare slutninger kan en trekke de at vi mangler en habil back up til Alexander Doni, en back up til Juan og Mexes, en prima punta og rene kantspillere med fart. Alle disse områdene må det gjøres noe med, dersom vi skal være med å kjempe om en plassering som gir Champions League spill sesongen 2010/2011.

 

Vi starter bakerst med Alexander Doni. Selv om han frustrerte mange med mindre gode prestasjoner i sesongen som gikk, kan mye av slurven settes på kontoen for skader. Med mindre det kommer et hinsides bud, har vi en solid målvakt i brasilianeren.

 

Bak ham er det derimot mer usikkert. Den åpenbare muligheten er å hente tilbake Gianluca Curci, som har tilbrakt den siste sesongen i Toscana og Siena. Andre muligheter er Cagliaris fremtidige landslagskeeper Federico Marchetti og Le Mans Yohann Pele. Jeg er fristet til å gå for den billigste løsningen, en løsning som har fungert utmerket tidligere. Jeg vil hente tilbake Gianluca Curci. Arthur kan få gå tilbake til Siena.

 

Forsvaret er nok den avdelingen hvor det vil skje mest i sommer. Christian Panucci takker av etter å ha vært i klubben siden 2000/2001 sesongen. Sakte men sikkert er vi snart av med hele Scudettogjengen. For øvrig vil Roma kvitte seg med Loria, i hvert fall sier det seg selv ut i fra sportslige hensyn. For øvrig er det ingen som MÅ ut, men en slik generalisering må selvsagt tilpasses omstendighetene dersom et bud skulle komme inn. Tonetto eksempelvis har nok bidratt med det vi kan forvente. Diamoutene skal ha takk for innsatsen og lykke til i Serie B neste sesong.

 

Når det gjelder erverv mener jeg vi trenger to spillere utover til Marco Motta som blir klar 22. juni. Den ene er Lugano fra Uruguay, som er tilgjengelig for ingenting. Han vil være en klassesignering, men det spørs om han blir for dyr. Komplementært trenger vi en som kan bekle flere posisjoner. Andrea Esposito fra Lecce eller Valencias Emiliano Moretti er gode valg, sportslige så vel som økonomiske hensyn tatt i betraktning. Esposito er yngre, så vi går for han. Når det gjelder Marco Andreolli så har han imponert i Emilia-Romagna for Sassuolo i år, og jeg er ikke tilbakevisende til ideen om å hente ham hjem.

 

Midtbanen er både og etter min mening. For det første trenger vi utpregede kantspillere med fart, ettersom Menez, Baptista, Perrotta og Aquilani alle søker innover i banen fremfor til dørlinjen. På den andre siden er det ikke grunn til å gjøre store forandringer sentralt, hvor vi har plenty kvalitet i De Rossi, Pizarro, Aquilani og Brighi. Selv om en av disse skulle forsvinne, mener jeg vi er godt besatt med tanke på at Perrotta også kan bekle en sentral midtbaneposisjon. Et salg av Brighi og/eller Baptista er slik jeg ser det meget fristende.

 

Stefano Guberti er allerede klar. Agenten må gjerne påpeke at hans klient ikke har signert, men det er grenser for hvor viktige møter med Bari og Juventus kan være når Roma er med i bildet. I Guberti får vi eksakt hva vi behøver, og han vil by på en overraskelse for noen og enhver. Imidlertid er det sannsynligvis ikke nok. Alessandro Rosina er tilgjengelig fra Torino, men er ingen utpreget kantspiller. Simone Pepe er nok den som passer best til beskrivelsen, men jeg er redd han blir for dyr når Udinese nettopp krevde 23 millioner euro for en spiller som ikke er på landslaget. Likevel, vi trenger kvalitet. Simone Pepe er kvalitet, og samtidig italiensk. Grinta er nøkkelordet her. Det utelukker Éder, Empoli og strender i Rio De Janeiro, selv om han helt sikkert er prikk lik Kaka i stilen…

 

Helt fremme er det behov for en målgjører, en som skaper farligheter, en som scorer 15 mål i løpet av en sesong. Kandidatene er mange. For meg blir det et spørsmål om hva som er tilgjengelig. Trezeguet kan virke fristende ved første øyekast, men jeg er skeptisk til det å hente spillere Juventus ikke trenger. Som hovedregel trenger heller ikke vi de da. For de som tenker Guiseppe Rossi her, er det for øvrig bare å drømme videre. Han kommer til å score 5 mål til i Confederations Cup og koste 25 millioner euro mot slutten av sommeren. Imperialistene med skjeve slipsknuter vil nok straks være på banen. Bruno Conti ville aldri tiltredet. Da gjør ikke vi det heller.

 

Ser vi for oss at vi må regne med en spiss i størrelsesorden 5 – 10 millioner euro, er det for meg tre navn som peker seg ut. 1; Den unge fremadstormende Robert Aquafresca, 2; den erfarne Luca Toni og 3; den glemte Marco Borriello. Tar vi utgangspunkt i denne rekkefølgen, vil eksempelvis deleierskap i Aquafresca beløpe seg til 5-6 millioner euro, en avtale vi kan fullføre neste år når forhåpentligvis mer midler er tilgjengelig. Montella, Okaka har vi ikke bruk for, og representerer ved siden av en del kostnader. Et bud på Baptista må seriøst vurderes.

 

For å foreta en oppsummering betyr dette potensielt:

 

Inn: Curci (Siena), Lugano (gratis), Motta (Udinese) Esposito (Lecce), Andreolli (tilbake fra lån, Guberti (gratis), Pepe (Udinese), Aquafresca (Inter).

 

Ut: Arthur (Bosman), Cassetti, Loria, Diamoutene (tilbake fra lån), Tonetto, Panucci (Bosman), Brighi, Baptista, Montella, Okaka.

 

Dette er selvsagt et ideelt scenario, og selv ikke i barnebøker dikteres realitetene. Imidlertid er det realistisk, til tross for at stalltipset nok kan være at vi kommer til å se noen færre utskiftninger. Det er også verdt å merke seg lønnsnivået i klubben som i snitt vil synke, skulle dette bli en realitet. Trioen Baptista, Montella og Panucci tilhører det øvre lønnssjiktet, og ledelsen signaliserer også ved å gi Totti mindre lønn enn tidligere at det er nye tider i vente.

 

Hensynene bak planen er klare. Vi trenger sultne spillere, unge, fremadstormende og uredde. Jeg tror en plan hvor vi i hovedsak henter eldre etablerte storstjerner (les Trezeguet, Shevchenko etc.) vil være feilslått. Jeg tror ikke de har den tørsten for å vise seg frem som den meget lovende nye generasjonen av italienske fotballsparkere har. Dessuten slår det sjeldent feil å hente spillere som i hele sin oppvekst har kjent støvet fra Colosseo i åndedragene, sett solen over Paladinhøyden og fått historiene om Campo Testaccio fortalt til kvelds. Nok sagt.

 

Sensi-politikken med å hente ymse ukjente lykkejegere, primært fra Brasil, kommer videre ikke til å resultere i mer CL spill. Tvert imot. Det har lyktes to ganger. Doni og Mancini. Det er langt ifra nok til å holde fast ved dette.

 

Apropos Panchina-Mancini og Vicenza. Var det noen som dro en parallell nå til Guberti og Bari? Tenkte meg det. Merk dere navnet. Gu – ber –ti. Stefano.

 

En flott sommer til alle norske romanisti!

 

Dea Roma, vincerò.