Aquilani er bare en obligatorisk legesjekk unna en lukrativ overgang til Liverpool. Selv om Aquilanis fysikk i en årrekke har vært rot til frustrasjon blant alle som følger Roma, og i så måte kanskje ikke like triviell faktor som for andre overganger, er det grunn til å tro at nyopererte Alberto Aquilani består legesjekken. Benitez’ åpne snakk om Aquilani indikerer langt på vei at det fysiske allerede er noenlunde kartlagt. Et stort tap naturligvis, men i realiteten kan ikke Aquilanis rolle som egenutviklet romer overskygge det faktum at noen måtte ofres for å kunne balansere stallen frem mot neste sesong. 

 

Det øyeblikket Roma havnet utenfor Champions League og overgangsbudsjettet således ble nedjustert til 0€, var det opplagt at dersom noen skulle inn, så måtte noen ut. Aquilani ble Spallettis offerlam og prioriteringen er såre enkel; det handler bare om å få høyest mulig nytte av ressursene en innehar. Med avgjørelsen om å fortsette med to midtbanespillere (der Daniele De Rossi og David Pizarro er foretrukne, og Matteo Brighi har imponert), kombinert med et uttalt ønske om å hente en typisk midtspiss, ville det vært forunderlig om noen andre enn Alberto Aquilani hadde blitt ofret. Prisen Roma får for Aquilani står dessuten ikke i stil til hans betydning for Roma – €20m er mye penger for en spiller som i utgangspunktet ikke er fast.

 

Alberto Aquilani har merkelig nok aldri klart å spille seg til en fast plass i Roma. En spiller som er født i Roma og besitter slike ekstremferdigheter burde være sentral i et forholdsvis lite lag som Roma. Skader har vært av vesentlig betydning, men Spalletti har uansett lent seg mot konstellasjonen De Rossi-Pizarro. Noe det faktisk er vanskelig å laste ham for. I tillegg har både Curva Sud og lønnsavdelingen satt Aquilani fullstendig i skyggen av duoen Totti-De Rossi, og det har Aquilani tilsynelatende hatt vanskelig for å leve med. Hvordan blir det da med Gerrard og Torres, Alberto?

 

Overgangen avslutter et forhold som kunne blitt ubegripelig mye vakrere dersom han ikke var så ofte skadet, dersom Spalletti prioriterte annerledes og dersom Aquilani hadde hatt et vedvarende godt forhold til ledelsen og supporterne. Skjebnen ville det annerledes og nå selges en spiller med potensiale til å være i verdensklasse. En spiller som definitivt burde vært i Roma ut karrieren. Det er lett å si at Rosella Sensi dreper Roma, men i dette tilfelle føles det som å befinne seg i en brønn: det er beklagelig og kritikkverdig å befinne seg på bunnen av brønnen i utgangspunktet, men når du først er der bør en etterstrebe å finne en vei ut. Dette handler om å dytte en relativt overflødig ressurs i form av Aquilani ut og hente en angriper inn. Logikk, fullstendig blottet for følelser. Roma anno 2009 – dessverre.

 

Salget av Aquilani markerer starten på overgangsmarkedet for Roma. UEFAs dato har vært en fiktiv start. Det utopiske førstevalget Klaas-Jan Huntelaar er klar for Milan og fokuset rettes dermed videre til andre spillere. Negredo og Higuain er navn som antakeligvis står høyt på ønskelisten, men hvorvidt Real Madrid er villig til å slippe dem er et helt annet spørsmål. Videre er det fornuftig å anta at Marco Borriello henger i en tynn tråd etter Huntelaars ankomst, men ett spørsmål bør da kverne rundt i hodet på de ansvarlige: er det verdt å ofre Aquilani for Borriello? Korrekt svar er nei.

 

På bunnen av brønnen har Rosella Sensi og Daniele Pradè funnet et tau, men noen overveldende tiltro til at de klarer å anvende repet på en god måte er det vel ingen som har. Å ofre Aquilani kan være det eneste riktige for AS Roma. Parallelt med å se Aquilani halte rundt i Storbritannia kan synet av en pur målscorer være riktig fornøyelig i sesongen som kommer. Men like sannsynlig er det at synet av en aldeles glitrende Aquilani kombineres med synet av en høyst middelmådig spiss i AS Roma. Hva Daniele Pradè nå får ut av de €20m han fikk for Aquilani vil avgjøre hvorvidt AS Roma har gjort sin dårligste vurdering noensinne eller om salget av Aquilani helt enkelt var det eneste riktige. Ikke sprett champagnen.