Tafatt Roma taper mot Juve

Harry Redknapp beskrev nylig Tottenham som et lag han under sin tid i Portsmouth følte man kunne møre fysisk og springe sønder og sammen. Denne beskrivelsen slår meg som perfekt for et disharmonisk Roma-lag som tilsynelatende ikke makter å ta lærdom av den skandaløse fjorårssesongen.

 

Forventningene var naturlig nok store foran sesongens første hjemmekamp på et stappfullt Olimpico. Etter nedsablingen av Kosice i midtuka var det nok noen og enhver som hadde store forhåpninger om en bedre tilværelse som Roma-supporter i tiden fremover. Det vil være dumt å avskrive Roma allerede nå, men etter å ha sett kampen mot Juventus er det ingenting som tyder på at laget har noe å gjøre i den absolutte toppen i Italia. Et disharmonisk arbeidsforhold på midtbanen gjør at vi blir overkjørt, en Totti som er mutters alene, Menez tror han er lagets eneste spiller, en Taddei med en uforsvarlig ansinitet. Dette laget mangler deffensiv kampvilje, stabilitet og en plan.

 

Kampen starter med et Roma uten noen som helst kontroll på midtbanen. Juventus får rulle opp angrep etter angrep og ser ut som det egentlige hjemmelaget på Olimpico. Deres første mål kom uansett på en situasjonsbetegnede måte da Cassetti i et øyeblikk av ukonsentrasjon og pur dumskap gir ballen til Diego som sprinter fra Mexes og setter ballen forbi Julio Sergio, en keeper som ikke har spillt i Serie A tidligere til trioss for å ha vært listefyll i hovedstadsklubben i tre år.

 

Utligningen kom like etter da De Rossi utnytter et raskt tatt frispark og dundrer ballen i mål. En fin prestasjon av hjemmelagets beste spiller, hadde bare resten av laget utvist den samme viljen som De Rossi. Totti får også en kjempesjanse til å sende Roma i ledelsen rett før pause, men kapteinen brenner sjansen som kanskje ville gitt Roma den nødvendige vitamininnsprøytningen rett før pause. Il Capitano skal uansett ikke klandres i dette tilfelle, da en pauseledelse til Roma ville vært å karakterisere som ran.

 

Etter 67 minutter kunne Diego sette inn 2-1 etter gode kombinasjoner av Juventus’ angripere samt en karusell for Philippe Mexes. Fortjent. Vucinic ble kastet inn for å redde et uavgjortresultat og montegrineren gjorde absolutt en god jobb med å skape trøbbel og situasjoner på topp, men da hjemmelaget kastet alle spillerne i angrep mot slutten kunne Felipe Melo avgjøre til 3-1 på en kontring.

 

Mange vil være skuffet over Romas tilsynelatende planløshet og ensidighet. Det blir uansett spennende å følge fortsettelsen da Spalletti er en mann med et rykte som tilsier at han skal klare å få laget ut av den nåværende situasjonen. Spørsmålet kommer uansett om det er Spalletti som er problemet, eller folk høyere opp i systemet. Bortforklaringene er vi uansett møkk lei av.