Addio Il Mister

”En annen ting jeg alltid vil bære i hjertet mitt, er klubbsangen sunget av hele arenaen, av mennesker som holder dette laget så høyt. Jeg vil også alltid synge den.” – Luciano Spalletti

 

Med disse ordene kom Luciano Spallettis trenergjerning for Roma til ende. En epoke. Rosella Sensis Il grande Progetto. Det er over nå. To Coppa Italia, en Supercoppa Italiana og to kvartfinaler i Champions League ble resultatet. Luciano Spalletti kan med andre ord gå med hodet høyt hevet ut portene på Trigoria. Slik han gjorde det ut Via Pacelli i går, og sannsynligvis står rakrygget på vingården i Toscana i dag. Samtidig spør mange romanista seg hvorfor han ikke trakk seg før. Jeg tror Spalletti ville gi et siste forsøk, prøve en siste gang, for klubben som har vunnet hans hjerte.

 

 

Ser vi tilbake på årene som har gått, er det imidlertid nok av gleder som gjør hans avskjed, om mulig, enklere å svelge.

 

 

Spalletti kom til Roma etter en sesong som mangler sidestykke i negativ forstand, foreløpig. Det tok tid med Spalletti også, og kritikken var sterk. Ikke før på vårparten knekte Spalletti koden. Det var duket for 4-2-3-1. Totti og Perrottas reinkarnasjoner som spillere, en midtbane som jobbet hardere enn noen annen på hele kontinentet. Følgene ble 11 strake seiere, ny rekord i Serie A, samt en hederlig femteplass i ligaen. Tilslutt endte vi på 2 plass, som en følge av den omfattende calciopoli-skandalen som fratok både Juventus, Milan og Fiorentina sine respektive plasseringer.

 

 

Sesongen etter var det duket for Champions League i tillegg til Serie A. Mange vil nok huske 7-1 ydmykelsen på Old Trafford best, et av de første virkelige prov på at Luciano Spallettis kampledelse pent sagt hadde et forbedringspotensiale. Høydepunktet derimot var nedsablingen av Lyon i den første utslagsrunden av turneringen. Spallettis første virkelige skalp, som inkluderte en sterk borteseier på Stade Gerland. Vi endte på 2 plass i ligaen denne sesongen, samt at vi slo Inter i finalen av Coppa Italia. Spallettis første tittel var et faktum, og Romas trener ble også kåret til årets trener etter sesongen.

 

 

2007-08 sesongen er nok sammen med den foregående den sterkeste under toscanerens ledelse. Vi vant Supercoppa Italiana. Nok en gang ble det en andreplass i ligaen, nok en gang ble vi mestere i Coppa Italia, og nok en gang kom vi til kvartfinalen i Champions League. Spalletti har selv uttalt at kampene mot Real Madrid denne sesongen, er blant de beste minnene han har fra sin tid i Roma. For de som lurer på hvorfor kan du ta en titt på hjemmekampen her http://www.youtube.com/watch?v=XoofunIggC0, og ikke minst bortekampen… http://www.youtube.com/watch?v=7zwlCuNcp4s.

 

 

Forrige sesong skulle vi endelig ta igjen Inter. Det ble brukt mye penger på spillere som Vucinic (siste halvdel), Baptista og Menez i forkant. Likevel startet det katastrofalt, og Spallettis menn klarte aldri ta igjen det tapte til tross for en strålende periode midtveis i sesongen. Alle skadene må nok ta noe av skylden, men alt i alt leverte for mange nøkkelspillere under pari denne sesongen. Den hederlige innsatsen i hjemmemøte med Arsenal kunne ha reddet stumpene, men straffesparkkonkurransen ble symptomatisk for Giallorossi.

 

 

Årets sesong har startet på verst tenkelig måte. Etter fjorårets sesong har mang en romanista klamret seg til håpet. Håpet om at Spalletti hadde evnen til å dra frem en ny joker. Som han gjorde da ting strittet i mot innledningsvis i 2005-06 sesongen. Håpet at ledelsen skulle frigjøre midler på overgangsmarkedet, slik at Spalletti kunne realisere sine nye planer. Dessverre var det stopp denne gangen. Roma var avslørt, og rammevilkårene tillot ikke å investere i spillere som kunne endre Spallettis visjon med Roma. Sommerens mercato, sesonginnledning, samt antydninger til uenigheter med spillergruppen ble Il Misters bane.

 

 

Så hva sitter en igjen med etter fem år med Spalletti ved roret. Rosella Sensis Il Grande Progetto er historie. Franco Sensi er historie. Dessverre er jeg redd nedoverbakken etter vår foreløpig siste store gladiator av en eier nettopp har begynt. Jeg tar ikke Rosella på ordet. Vond vane er vanskelig å vende. Det gjenstår sannelig å se om Ranieri er en gladiator. Det hjelper ikke om han pustet støvet fra Testaccios gater som ung. Han har mye å leve opp til. Luciano Spalletti hadde det, men mistet det. Det gjenstår å se om Claudio Ranieri kommer i nærheten.

 

 

Det triller en tåre i øyekroken når undertegnede ønsker å takke treneren, mannen og ærligheten selv. Ikke bare ledet han Roma, forutsetningene tatt i betraktning, til nye høyder. Vi spilte til tider den mest attraktive fotballen i hele Europa, vi hentet hjem titler og kjempet konstant i toppen. Hadde ikke en viss svenske vært så forbannet god den ettermiddagen i mai for et og et halvt år siden, hadde Roma sittet igjen med scudettoen og Spalletti hadde blitt kronet til Cæsar. Når Il Mister nå takker av, gjør han det uten å kreve så mye som en krone i etterlønn. Av respekt for Romas finansielle situasjon. En situasjon han så til de grader har måttet leve med selv. Ingen vonde miner, bare storhet i den reneste form. Gulrødt innerst inne. Finn noe lignende i dagens kyniske fotballverden, så spanderer jeg middag på favorittrestauranten i Trastevere en vakker dag.

 

 

I tillegg til Real Madrid kampene, svarte Spalletti at det største øyeblikket under hans ledelse av Roma var hjemmekampen mot Chelsea i gruppespillet av fjorårets Champions League. Kampen markerte vendepunktet, og selv har jeg aldri vært nærmere taket i leiligheten. Vucinics 3-0 scoring og feiringen i etterkant var så mektig at jeg tør påstå det ikke er plass til mer følelser på en fotballbane (eller i leiligheten). Jeg lar derfor avslutningsvis bildene, minnene, gledene, følelsene tale for seg, og på vegne av redaksjonen ønsker jeg å takke Il Mister, Luciano Spalletti, for alt han gav, alt han ofret og alt han oppnådde med AS Roma.

 

 

”Dette er resultater som vil bli værende i Romas historie. For hva resten angår, blir det bare prat.” – Luciano Spalletti, allenatore della Roma 2005-2009.

 

Grazie per tutti Il Mister! Arivederci…

 

http://www.youtube.com/watch?v=3X5t4BMlpFI