Roma – Fiorentina

Magesår kan bli den nye in-tingen i Den Evige Stad ettersom man møter hver eneste kamp med en ‘må vinne’ mentalitet. I tillegg har en del utenomsportslige faktorer innflytelse på hårfargen til både spillere og støtteapparat.

 

Etter katastrofen i Sveits er det på høy tid å fokusere på den første store testen til Ranieri, møtet med europafarerne fra Firenze. Nå hadde ikke Fiorentina den beste opptakten til denne kampen heller, da de røk 1-0 borte for Lyon. Et resultat der hadde vært langt styggere dersom Seb Frey ikke hadde stilt seg i det umulige hjørnet.

 

Men; fokuset bør absolutt være på egne prestasjoner, noe man ikke har blitt bortskjemt med den siste tiden. Foruten å jobbe mye med det defensive, hvis man kjenner igjen i det trauste 4411 systemet, har Ranieri like greit fortalt hele verden at han ikke anser Totti som noe offensivt våpen, da han spiller utrolig forutsigbart. Med andre ord har taktikeren overlatt angrespspillet til dem som kan det, slik at forsvarerne kan konsentrere seg om ikke å slippe inn mål.

 

Og slippe inn mål har Roma vært bra på i det siste. Sju i serien, på tre kamper, og seks i Europa Ligaen, på like mange oppgjør.

 

Er det virkelig oppskriften? Å tette igjen bak etter alle kunstens regler, for så å overlate det offensive til angriperne? Undertegnede føler i hvert fall disse signalene i sin helhet ikke er av de mest positive, men kanskje Ranieri er en sluere rev en man gir ham kred for.

 

Alt i alt kan man forstå at et lag går på en smell i blandt, og omstendighetene er abrolutt til stede for at dette kan skje med korte mellomrom. Mange endringer har tross alt skjedd, men, og det er et stort men, dersom dette fortsetter blir det ikke tilfeldig lenger. Det blir et mønster. Dette vet spillerne, dette vet Ranieri, og dette vet ikke minst de tusener som elsker Roma.

 

Med en silk tilnærmelse til hverdagen kan det fort slå sprekker i idyllen. Da kan små tuer velte større lass enn man aner, slik som rykter om forsinket lønn eller utvidede opphold på Trigoria. Å ha kniven på strupen er ingen sunn livsstil, med mindre man er barberer, men dette har ingenting med Sevilla å gjøre.

 

Fiorentina på sin side har sitt å stri med hva besøk i Hovedstaden angår. Der har ikke laget vunnet siden 1992, da Batistuta var ikledd lilla. Oppgaven med å bryte ned et forsvarsorientert Roma blir neppe lettere uten Adrian Mutu. I stedet blir det et gjensyn med Comotto og Zanetti.

 

Å pynte på fotballhverdagen gjør man kun med resultater, og de bør helst komme før enn siden. Da kan man kanskje samles om at dette er en av de største utfordringene Ranieri står overfor. Men han klarer det ikke alene!

 

Ranieri har plukket ut disse til å gjøre livet i Roma lettere: Artur, Burdisso, Cassetti, Cerci, De Rossi, Faty, Greco, Guberti, Juan, Julio Sergio, Menez, Mexes, Motta, Okaka, Perrotta, Pizarro, Riise, Taddei, Totti, Vucinic

 

Sannsynlige lag: Júlio Sergio; Motta, Júan, Méxes, Burdisso; De Rossi, Pizarro, Taddei, Perrotta; Totti; Vucinic

 

Frey; Comotto, Gamberini, Dainelli, Pasquale; Montolivo, Zanetti, Jovetic; Marchionni, Vargas; Gilardino