Det var nesten som å delta på et vekkelsesmøte søndag kveld. Det rådet pessimisme etter midtukas horrible forestilling i Sveits, men det skulle ikke ta mer enn en omgang å temme toscanerne, ansett som en av hovedutfordrerne til den viktige fjerdeplassen i årets Serie A. Innsatsen var tilbake og da er alle forutsetningene til stede for at vi skal se dette lagets sanne farger.

 

Uken har vært preget av forklaringer (eller mangel på forklaringer) i media der blandt andre Mexes har uttalt at han ikke kan skjønne hvorfor prestasjonene har vært så dårlige i sesongstarten. Ranieri har etterlyst en mer uforutsigbar Totti og at spillerne hører mer etter på de taktiske beskjedene han kommer med. Totti virker iallfall å ha hørt etter da han sammen med De Rossi var hovedarkitektene bak kveldens seier. Det skal også nevnes at Juan og Vucinic var gode å ha tilbake da de er vitale for balansen i dette laget.

 

Roma åpnet sterkt og dominerte kampen uten å komme til de helt store målsjansene. Dette var kampbildet helt til klokka passerte 27 minutter, da Riise sendte en gjennombruddspasning til Vucinic i feltet. Vucinic tok ballen på hælen og vendte om, men Gamberini stoppet det glimrende forsøket med handa. Straffe ble tildelt og på sedvanlig måte ekspedert av Francesco Totti (som vi alle kjenner en fornyet evig kjærlighet til i dag).

 

Roma var rett etterpå nære ved å lede 2-0 etter kaotiske scener innenfor Fiorentinas femmeter, men Totti var desverre offside på skuddet til Perrotta. Kapteinen skulle uansett få sitt andre mål ikke lenge etterpå. En corner ble slått inn i feltet og i returrommet ventet Totti og satte sikkert kula i mål bak en forfjamset Sebastien Frey. Klokka hadde da passert 33 minuttet og Fiorentina-spillerne, som til da ikke hadde hatt noe å by på, virket helt maktesløse.

 

Kampens fineste mål kom etter 41 minutter da De Rossi fikk ballen i midtbaneleddet. Han fant Francesco Totti på kanten og gikk på løp inn i feltet. Et innlegg av ypperste klasse senere sto det 3-0 til Roma. En herlig oppvisning av de to mest toneangivende spillerne i dette laget. Spillerne gikk etterhvert til pause og virket svært tilfredse med tingenes tilstand, noe også supporterne i Curva Sud ga uttrykk for.

 

Etter pause fikk kampen en litt annen karakter. Roma var fornøyde med resultatet og ville ikke forbrenne et uansvarlig antall kalorier i jakten på nye mål. Det deffensive ble prioritert, og når da Fiorentina virker helt ute av stand til å dra nytte av ballinnehav kan en selv tenke seg at det ikke var en like severdig andre omgang som det første omgang var. Man fikk allikevel noen tendenser med halvsjanser fra Totti og Okaka. Vucinic måtte desverre byttes ut etter eget ønske og virket tydelig fortvilt da han gikk av banen. Vi får håpe at det i det aller lengste ikke er noe veldig alvorlig som har tilstøtet den særs viktige montegrineren.

 

Fiorentina fikk sitt trøstemål etter 84 minutter, og sjelden har termen «å få» vært mer relevant. Perrotta sklitakler ballen inn i egen sekstenmeter der Gilardino løper fra en apatisk Mexes og setter inn 3-1. Man får en følelse av at det er punkt deffensivt det må jobbes knallhardt med; et av disse punktene er å få Philippe Mexes opp på god gammel standard. Vi trenger en solid Mexes ved siden av Juan da han over flere år har vist oss lojalitet og forsvarsspill fra øverste hylle samt at han er en ekte romanista.

 

Kort oppsummert var denne kampen en uventet opptur. På forumet håpes det intenst at vendepunktet endelig er nådd, men det gjenstår å se. Vi håper iallafall, i edruelighetens navn, på det beste. God kveld, kjære romanisti.

 

Roma 3-1 Fiorentina

Totti (27 str, 33), De Rossi (41)

Gilardino (84)

 

Roma: Julio Sergio; Cassetti; Burdisso; Juan (Mexes 76); Riise; Taddei; De Rossi; Pizarro (Faty 69); Perrotta; Totti; Vucinic (Okaka 58)

 

Fiorentina: Frey; Comotto; Gamberini; Dainelli; Pasqual; Zanetti; Montolivo (Donadel 68); Santana (Jorgensen 61); Mutu (Jovetic 61); Marchionni; Gilardino