Non è posibile!

Det er ikke mulig. Det lar seg ikke gjøre. Han er ikke god nok. Alt dette var ord John Arne Riise måtte leve med da han sommeren 2008 gikk til Roma fra Liverpool. Særlig her opp i nord var det mange fulle rødkledde sjømenn, som lo høyt da nordmannen signerte for Giallorossi. For dårlig teknisk tenkte de. Elendig på bakgrunn av et selvmål. Utskjelt, død og begravet.

 

Da Mr. Hoy og undertegnede besøkte Roma i helgen (uten bagasje og uten forhåndsbetalt rom på Hotel Internazionale), var nordmannens popularitet og status kanskje den mest oppsiktsvekkende endringen siden forrige besøk. Til tider fikk en inntrykk av at vår venn var den mest populære spilleren i klubben for øyeblikket. Det er nok en sannhet med moderasjoner, men faktum er at det er lov å peke nese til anglofile nordmenn. Både for Riise, men også for andre romanisti som måtte tåle mye pepper i forbindelse med overgangen. Riises innsatsvilje, fart, skudd og guts veier mer enn opp for hans enkle teknikk. Undertegnede har grunn til å tro, at nettopp denne oppveiningen er det som gjør Riise så populær blant romerne. Ingen uttrykker så klart at de vil ha ballen, få er så spillbar som John Arne. Han representerer en bestemthet, modighet og grinta vi har til gode å se siden Leandro Damian Cufrès dager. Dersom noen skulle lure på hva det innebærer, spør en romanista nær deg.

 

At en nordmann hevder seg i Roma, er naturligvis ikke det eneste som setter følelser i sving for to norske romanisti i den evige stad. I tillegg kommer alt fra hoteller som ikke har forstått hva forhåndsbetaling vil si, til arrivederci bagasje og skumle taxiturer. Skumle i den betydning at sjåføren serverer utfallet av kampen på forhånd. Roma 3, Fiorentina 1, doppietta di Totti e De Rossi. Non è posibile Massimiliano! Visste du forresten at Marco Cassetti, Mauro Zarate og Daniele De Rossi har et nært vennskap? Ikke vi heller, men vi så lysere på livet etter at Massimiliano fikk vasket ørene våre og vist oss sin egen samling med private minner, inkludert De Rossi på nattklubb (i ferien) og historien om Perrotta med sin signora i baksetet.

 

Curva Sud? Tja, hva skal en si. Jeg skal ikke sitere noen under selve kampen, men dette er heller ikke noen jobbsøknad. Jeg var skuffet på søndag. Skuffet som når de du ser opp til, har en dårlig dag. For at ikke min kritikk også skal fremstå lite gjennomtenkt og vilkårlig, skal jeg redegjøre for dette. For det første, det er unødvendig å skjule seg bak en bortepassprotest, når det i realiteten er Rosella Sensis eierskap som skal kritiseres. For det andre, få vil høre hva Rosella kan og ikke kan under et minutts stillhet for 7 falne soldater. At en ikke er klar over seansen, er en risiko de er nærmest å bære når en velger boikott. Endelig, sier en 45 minutter, får en holde seg til dette. Å komme løpende inn som angrende 10 åringer med isen de stjal for 32 minutter siden, bare fordi de plutselig synes ismannen er snill igjen, skinner igjennom. Det er et øyeblikks mangel på karakter. En kan si mye om bortepassene. En kan protestere mot Rosella, mot Totti, mot Perrotta og Jesus. Forstå meg rett. Det er nok av ting å protestere mot i AS Roma og italiensk fotball om dagen. Nettopp derfor skulle det være unødvendig at budskapet fremkommer på en måte som ikke bare blir misforstått, men som mangler det meste hva angår tæl, rasjonalitet og presisjon.

 

Det finnes også enkelte ting du ikke gjør her i verden. Å kaste trøyen tilbake på Totti er en av dem. Å dessuten se De Rossi kjempe mot tårene mens han blir pepet ut før kamp, er rett og slett bilder vi ikke liker å se. Det var vondt, det var grusomt. Det var 30 års aldersgrense. Heldigvis går Roma, De Rossi, Totti og Riise ut og gjør sin beste kamp på to sesonger. Treauno. På vår kant en nordmann som jeg ikke kan huske å ha sett i lignende slag på veldig, veldig lenge. Vennlige mor Riise var også fornøyd. Grazie John Arne. Grazie Roma.

 

To norske romanisti ble observert smilende ignorert av taxi etter taxi langs Tiberen den natten. Om de var klar over at de unge herrene gladelig hadde gått helt til fedrelandet om de måtte, vites ikke. Til tross for en begredelig sesong, Spallettis avskjed og salg av Lilleprinsen.  Roma vil gjenoppstå,

 

Forza Roma. Forza Lupi.

 

Noen ganger blir en ganske liten...