Nok en gang så vi Roma slite på Sicilia mot Catania søndag. Etter oppturen hjemme mot Fiorentina og vannpoloen mot Palermo, kom nedturen definitivt denne runden. Roma fortjente å tape. Forstå meg rett, Catania borte kan være en av de hardeste nøttene å knekke. Imidlertid hadde undertegnede omtrent ikke en eneste kvalifisert målsjanse på blokken før De Rossi fikk smadret ballen i mål, til øredøvende jubelscener og glass over alt i hele heimen. Til dette kan du legge at De Rossi, Pizarro, Totti og co. hadde ballen 57 % prosent av tiden. Da trenger du hverken kunne multiplisere eller dividere for å skjønne at Roma mangler en plan, eller evne til å utføre den per dags dato.

 

 

Ranieri gjorde sin entre etter to strake tap med en visjon om å gjøre ting enkelt. Ut ifra spill og sjanser på søndag, virker det som om Romas spillere synes Ranieris modell er alt annet enn enkel, foreløpig. – Vi må slippe inn færre mål, sa Ranieri ved tiltredelsen. Det skal bygges bakfra. Imidlertid har jeg til nå kun sett 80 minutter, hvor vi etter min mening har kommet riktig i presshøyden og opptrådt organisert defensivt. Da Mexes gjorde sin entre mot Viola 10 minutter før slutt, raknet det nesten da også.

 

 

Har egentlig Ranieri en plan med Roma. Kanskje ser han også på seg selv som en midlertidig redningsmann. Hvilken pris er vi villige til å betale for å oppnå resultater. Vi er vant med å se Ranieri stille opp en klassisk 4-4-2, i motsetning til Spalletti som helst opererte med en 4-2-3-1 formasjon. I motsetning til Ranieri forutsatte Spallettis system et helt annet løpsmønster. Til sammenligning hadde spillere som Perrotta, Taddei og Brighi på en måte dobbelt så mange roller å dekke i Spallettis system.

 

 

Så hvorfor frigjør ikke Ranieris system Perrotta, Taddei og Brighi i større grad, som Ranieris mer stasjonære 4-4-2 skulle tilsi?

 

 

Dels må overgangsfasen ta sin del av skylden. Spillerne veksler nå mellom Spallettis gamle 4-2-3-1, og 4-4-2 som i større grad baserer seg rundt at spillerne i langt større grad må opprettholde sin utgangsposisjon. Spesielt defensivt er dette viktig for ikke å komme i undertall.

 

 

Enkelte artikler denne uken, blant annet i Il Messaggero, har også pekt på at Roma-spillerne ikke får mulighet til å restituere seg i det tette kampprogrammet på grunn av de mange skadene og den lave rotasjonen. Romas stall er i utgangspunktet bred nok til å roteres, og Ranieris treningsregime er i likhet med Spalletti kjent for å være tøft. I og med de mange skadeproblemene har nok avisen et poeng.

 

 

Ranieris disposisjoner må imidlertid også ta noe av skylden. For hva forventer en egentlig av en midtbane bestående av Perrotta, De Rossi, Pizarro og Brighi. Samtlige av våre sentrale midtbanespillere på en gang. Muligens resonerer Ranieri seg frem til at han ønsker stabilitet gjennom denne overgangsfasen, fremfor å ta risker med spillere som Guberti, Menez og Cerci. Dette synes spesielt å være tilfelle på bortebane. For undertegnede er det ikke overraskende at vi sliter med å trenge gjennom et hardtarbeidende Catania, når vi i bunn og grunn spiller uten kanter i et system som forutsetter at kantene holde bredden, evt. at backene kommer opp og bidrar på offensiven. Pasningsalternativene for De Rossi og Pizarro blir følgelig sørgelig få.

 

 

Til nå mener jeg det kun er Rodrigo Taddei og John Arne Riise som har vist prov på at de behersker systemet. Taddei har sine begrensninger, men dette er en rent taktisk grunnlag. Spillere som Brighi, Perrotta og Cerci ser malplassert ut i den klassiske kantrollen til Ranieri. Menez har vi omtrent ikke sett noe til siden Ranieri tok over, og Cicinho er enda ikke tilbake fra skade.

 

 

Undertegnede er imidlertid mest forundret over at det ikke er plass til en Stefano Guberti i startoppstillingen. I hvert fall som en joker utover i kampene. Der Menez bli for lett defensiv og for egosentrisk i sitt offensive spill, viste Guberti under fjorårssesongen og forsesongen prov på fart, teknikk og klassisk vingspill, kombinert med oppofrende innsats bakover på banen. Når Brighi ikke er skikket til å holde mer enn en time, så ser jeg overhodet ingen argumenter for å starte med han.

 

 

Noen som så Milan – Bari senere på kvelden, sitter kanskje nå og ønsker seg Rivas fra Bari i januar. Tenk da på at Guberti holdt på i lignende stil for laget fra kystbyen forrige sesong i Serie B. Det er ikke så stor forskjell å herje mot Livorno og Parma under fjoråret, som det er mot Catania denne sesongen.

 

 

Faktum er at vi kun har levert en skikkelig god omgang under Ranieri. Førsteomgangen mot Fiorentina. Mot Catania på søndag, mot Siena i Ranieris debut og mot Basel i Europa League har vi vært idèløse med ball, og statister uten den. Turister. Mye fint å se i Siena, Østerrike og på Sicilia. Faktisk har galskap fra De Rossi reddet oss gjennomgående. Når fansen skrur på tv-skjermene, bestiller flybilletter til Toscana eller kombinerer fotball med musikk i Østerrike, så er det ikke maten, musikken og kirkene en først og fremst vil oppleve.

 

 

Fra og med hjemme mot CSKA på torsdag forventes det en helt annen fremtoning offensivt og defensivt. Cassetti og Perrotta er klare for utskiftning, og Motta og Cerci må ta skjeen i helt andre hender om de skulle få sjansen på nytt. Søndagens forestilling på Sicilia var planløst, lite kreativt og uten lederskikkelser som evner å riste liv i medspillere som spiller uten gnist. Ballbesittelsen er der. Nå gjelder det å forene den med Ranieris plan, for å skape målsjanser.

 

 

Turist…

 

 

Kilder: IlMessaggero.it, Corrierre, Gazzetta, Romanews.eu, Ilromanista, Goal.com.