Tottis valg

 

 

Noen valg er enkle. Så enkle at vil lurer på hvorfor vi gjør dem. Konsekvensene av dem kan likevel bli langt større. Det er enkelt for mange å velge pengene. For mange er det et naturlig valg, ettersom en ikke kommer fra mye. Roma har også hatt slike spillere. Vi kan nevne i fleng, men finner dem det ikke anerkjennelsen verdt. Francesco Tottis enkle valg om å bli i Roma, er imidlertid på mange måter av det vanskeligste slaget.

 

 

Noen få velger lojalitet, til tross for at de heller ikke er vant til annet enn det grunnleggende. De velger ære. De velger det som kanskje ikke er best for seg selv, men det som er til det beste for alle andre enn bryr seg om. De velger med hjertet. For så å bare bli kritisert. En kvalmende følelse kjennes nederst i magen. En klump i halsen lik den du smaker når du virkelig føler urettferdigheten komme frem fra det mørket den befant seg. Hvorfor skal det være sånn?  Den vonde smaken som selv den beste mat og drikke ikke kan bøte med. Smaken tydeligvis selv ikke de beste prestasjoner på og utenfor banen hjelper på. Skadeplaget, alderen og ”karrieren på hell” begrunnes det med. Tror virkelig disse sjørøverne at dette er det eneste av betydning?

 

 

Grunnen til at jeg holder med Roma er Francesco Totti. Misforstå meg rett. Han var begynnelsen, og siden er det kommet til så mange elementer og dimensjoner jeg elsker ved klubben at jeg ikke skal plage dere. Men han var starten for meg, akkurat som han var starten for hundretusenvis av Romafans verden over. Han var den største da, og er det fremdeles nå. Hadde det ikke vært for det han gjør på banen, hadde det vært for det han gjør utenfor. Hadde det ikke vært for Francesco Totti, hadde ikke Roma i like stor grad fått videreført den unike romantiske sjelen klubben har. Lidenskapen. Entusiasmen. Lojaliteten, ”Unico Grande Amore.” Hadde det ikke vært for Francesco Totti, hadde Roma vært fattigere. Han Er ikke Roma, han er ikke større enn klubben og alle romanisti, men han representerer alt det klubben står for og ønsker å være. Han er symbolet, og har vært det i snart femten år. Du kan egentlig ikke måle dette i penger, og dersom du gjør det er du sannsynligvis ingen Romanista.

 

 

Til de stemmene som trer ut av mørket med en vond smak av urettferdighet, har jeg lyst å si følgende; behold deres kroner, euro og pund som dere egentlig ikke har likevel. Behold deres Gerrard. Behold deres Giggs. Behold deres Terry. Behold deres Raul, Puyol, Zanetti og Del Piero. Ikke noe vondt om disse i denne sammenheng. Alle har de valgt med hjertet. Med æren. Alle havner imidlertid i knestående i betydningen for sin klubb i forhold til Francesco.

 

 

Se på AC Milan denne sesongen. En må gjerne tro og mene at underpresteringen skyldes tapet av Kaka. Hadde det imidlertid bare vært så enkelt at en kunne erstattet en god offensiv spiller med en annen. Nei, se hva tapet av Maldini har gjort med Milan på banen og som klubb. Se så for deg hva Roma i 2015-2016 vil være uten Totti.

 

 

Konsekvensene av at Totti signerer for fem nye år burde være stående applaus fra det snart ransakede kontoret til Berlusconi, til fotballpuben i Bergen. Sånn er det dessverre ikke. Ære og lojalitet er så fortapt i dagens fotball, at normale mennesker ikke gjenkjenner det om de får det kastet etter seg. Nettopp derfor skal du og jeg være så glad for de valgene Francesco har gjort gjennom hele sin karriere. De ville vært umulige for de aller fleste. Nettopp derfor er det rimelig å gi han en anstendig kontrakt. En verdig avslutning, for å kunne fullføre det han har begynt på. For Lotito og andre som teller øre, vil det sikkert lønne seg til syvende og sist også.

 

 

Totti går ned i lønn med sin nye femårs-avtale. For min del kunne han gått opp.

 

 

Om fem år står han igjen som den største spilleren i italiensk fotballhistorie. I hvert fall for millioner av romanisti. Det er det som betyr noe i denne sammenhengen.

 

 

Forza Mio Capitano!