AS Roma mister fokus

 

 

Så skjedde det igjen. Roma ble bortdømt på San Siro. Rosetti var dommer. Reaksjonene lot ikke vente på seg. Selvsagt er jeg bitter på det som hendte. Selvsagt er jeg forbannet over at Rosetti tar feil. Selvsagt er jeg irritert over at det igjen skjer på San Siro. Selvsagt er jeg skuffet over at vi ikke avgjør mot et tafatt Milan i første omgang. Spørsmålet for ettertiden blir hva en skal fokusere på.

 

 

Rosella Sensi går som vanlig hardt ut. Denne gangen har hun med seg Pradè på laget. Skrive brev kan hun tydeligvis også. Pizarro på sin side er villig til å bli i Roma neste gang kampen spilles på San Siro, og Menez har formulerer seg på sitt eget elegante vis. Andre har muligens en karriere som spåkone å falle tilbake på etter endt karriere, når det uttales at AC Milan ”ikke hadde scoret på noen annet enn en straffe”.

 

 

Det er hakk i platen. Tror denne gjengen at Roma kommer ut positivt ut av det ved denne systematiske sytingen? Tror de i det hele tatt på det selv; at det foreligger en samlet konspirasjon mot Roma? Det er ikke grunnet i et ønske om å fremstå naiv og norsk, når jeg påpeker at en bør se helt andre steder for å finne ut hvorfor en taper fotballkamper. La meg minne om at det finnes andre lag, som også blir bortdømt hver bidige helg. Selvsagt klages det i ettertid fra disse også. En får derimot sjelden følelsen av at de helt mister fokus. I AS Roma derimot tas en dommerfeil personlig. Som om en er kommet på en fest, og blitt fortalt at en ikke var pent nok kledd til å entre lokalet. Rosella Sensi tar åpenbart ikke kritikken til seg, og stiller dermed i det samme antrekket gang etter gang.

 

 

Det skal riktignok være annerledes å holde med Roma. Oppturene er astronomiske, nedturene som en begravelse. Det å bli snytt for oppturen det er å slå Milan eller Inter på San Siro, utløser den enorme bitterheten i etterkant. Det finnes knapt noen nederlag som er bitrere i italiensk fotball, enn de Roma lider. Til tross for denne nærmest umenneskelige følelsen av urettferdighet når en taper urettmessig for Inter, Milan, Juventus eller Lazio; er det sånn vi ønsker å fremstå? Jeg skal ikke forsøke å rokke ved den romerske eller den sør-italienske sjelen her. Jeg tror bare vi er tjent med en annen tilnærming til det inntrufne i etterkant av kampene. Spesielt når vi selv kan gjøre noe med det.

 

 

Før sesongen ble det vektlagt at det skulle prates mindre og handles mer. Etter andre omgang og innsatsen i presserommet etter kampslutt å dømme, har Roma feilet allerede. Greit nok at presidenten skal tale spillernes og klubbens sak. På den andre siden skal hun også fremstå som et forbilde. Det gjør hun ikke. Dersom vi fortsetter i dette sporet. Dersom vi fortsetter å uttrykke vår frustrasjon over hver eneste situasjon i vår disfavør. Da kommer vi til å tape mange fotballkamper unødvendig også i fremtiden. Akkurat som forrige søndag. Den tapte vi ikke på grunn av Rosetti. Det klarte vi fint selv.

 

Nå gjenstår det å se om fokuset er der på torsdag.