Glemmer man fotballen i jubelen?

Nå har det gått litt over fire måneder siden vi tok farvel med Luciano Spalletti, og erstattet ham med Claudio Ranieri, som sikkert all har fått med seg. En annen ting man garantert har fått med seg, er at Roma ikke har tapt siden slutten av oktober – eller på fjorten kamper!!

 

Det er uten tvil en god porsjon optimisme i dietten til Roma om dagen, og det skyldes bla. gode resultater den siste tiden og en ny spiss som vinner baller og scorer mål. Totti kommer tilbake fra skade, og alle hjerter gleder seg. Og, som om ikke dette er nok, skal vi jammen knuse Juventus på deres «Olimpico» til helgen!

 

Alt er ved lags i leiren, og fokuset er flyttet fra økonomisk kaos til hvor langt man når i Euro League, Serie A, og hvor mange penger man henter inn neste sesong i forbindelse med Champions League. Claudio Ranieri har klart oppgaven, så langt. Kom inn og gjorde ting enkelt med ett mål for øyet; å vinne fotballkamper.

 

Til tross for at laget har vist tendenser av sin tidligere naivitet i forsvar (Cagliari!!??) har Romanistaen ved roret støpt et bra fundament han vil bygge videre på, men det er lite spektakularitet innvolvert. Ranieri er en sindig mann som tror på sine prinsipper, og i de aller fleste tilfellene overenstemmer teori og praksis. Men.

 

Og det er et ganske stort men, for da Spalletti var sjef, var Roma kjent over hele verden for sin attraktive fotball, kun kanskje forbigått av Arsenal og Wenger på sitt beste. Alle kunne med hånden på hjertet si at Roma utvilsomt spilte underholdende og flott ball. Og man høstet resultater av det.

 

11 seire på rad i Sereie A, og gjentatte skalper i Europa gjorde sitt til at Roma nærmest var selvskreven i toppen, uansett turnering.

 

Hurtige angrep og mye bevegelse fører imidlertid til rom bakover, og dersom man er en klok fotballtrener, vet man å utnytte dette. Det tok ikke lange tiden før spillemønsteret til Roma var lettere å løse enn kryssordet i en hvilken som helst barneskoleavis, og vips, så uteble resultatene. Motgang er mye tøffere enn medgang, noe Mister Luciano fikk merke.

 

Nå er hverdagen en helt annen, og Giallorossi slår langt, scorer mer på dødball, kjemper mer i duellene – i det hele tatt – kriger til seg hvert eneste poeng! Det gir god avkastning, og man befinner seg på en behagelig tabellposisjon.

 

Dersom jeg tror riktig, vil Ranieri gjøre at resultatene fortsetter i ett trygt og jevnt tempo, slik at slutt-tabellen ikke blir ulik den vi ser i dag for Romas del. Det kommer til å bli en god sesong resultatmessig, men vil vi noen gang se den flotte fottballen igjen?