Luca Toni inn. Stefano Guberti, Stefano Okaka, Mauro Espsoito, Vitorino Antunes og Adrian Pit ut. På mange måter kan det høres ut som Roma er svekket etter vinterens overgangsmarked. Rent kvantitativt er vi da også svekket, men denne våren som andre årstider er det fremdeles de elleve på banen som teller. La meg derfor rette følgende påstand; AS Roma er styrket.

 

Umiddelbart tenker du sikkert på ankomsten av Luca Toni. Kjempen fra Modena. Palermo, Vicenza og Fiorentinas nye målscorer. Så latterlg mye mål har han gjort at Matze Knop så seg nødt til å lage en legendarisk musikkevideo om han i hans tid i Bayern. Luca Toni har gjennom sine tre kamper i Serie A til nå vist at vi endelig har et alternativt angrepsvåpen. Ingen holder i ballen som Luca, og ingen kommer heller til så mange sjanser inne i boksen. Det skal bli særdeles spennende når både Toni og Totti er tilbake fra skade for å forme dette tiårets giftigste angrepsduo; «To-To»!

 

Delvis skal jeg gi de som tenker på Luca rett. Toni innebærer nemlig at Romas tropp nå fremstår som den mest komplette siden 2003/2004 sesongen. Luca Toni er imidlertid ikke hele sannheten. Bildet blir først komplett når en ser på hva de som har forlatt oss egentlig har bidratt med.
For å begynne med Stefano Guberti så var det store forventninger til han etter at han hadde herjet for Bari under fjorårets sesong i Serie B. I stedet var det Bari, og ikke Stefano, som skulle herje i årets sesong i Serie A. Guberti ble kjøpt inn for å passe perfekt i Luciano Spallettis system. I sesongoppkjøringen gjorde han da det også bra, og i sesongåpningen startet han. Derfra har det imidlertid gått sakte men sikkert en vei. Stefano ga tilslutt ikke noe virkelig bidrag til Roma, og han ble til slutt sendt på lån til Sampdoria frem til sommeren. Det vil bli 4 avgjørende måneder for Stefano Gubertis fotballkarriere.

 

Mauro Esposito, Adrian Pit og Vitorino Antunes var spillere som på ulike sett har forundret mange gjennom sin tid i klubben. Esposito har fått oss alle til å lure på hva i alle dager det var som gjorde mannen til landslagsspiller for noen år siden. Vitorino Antunes har forundret oss gjennom å aldri ha fått sjansen, til tross for at han har gjort en solid innsats de gangene han har spilt, eksempelvis hjemme mot Sporting i CL.

 

Adrian Pit tar likevel kaken. Først spiller han kun tredve minutter iløpet av flere sesonger. Deretter kommer han inn mot Siena i forrige, gjør endelig en flott innsats, for så dagen etter å bli leid ut til Serie B klubben Triestina. Det er fristende å trekke den slutning at Roma og Daniele Pradé endelig så sitt snitt til å bli kvitt et pinlig feiltrinn.

 

Stefano Okaka er et arrivederci, og et gledelig sådan. Alle har visst at Stefano kunne bli en spiss av godt Serie-A kaliber. Vi fikk et endelig prov på det søndag, da han gav oss den beste avskjedsgaven vi kunne håoet på.

 

Okaka trenger imidlertid spilletid og selvtillit før han kan blomstre, noe han gjennom flere sesonger har konstatert at han ikke vil få hos Roma. Et utlån, om enn Fulham og Premier League kan bli i tøffeste laget, kjennes derfor riktig ut. Kanskje får vi se en ny, sterkere og mer offensiv Okaka når han kommer tilbake? Se bare på hva opphold i Storbritannia i sine yngre dager gjorde for spillere som Gennari Gattusso og Marco Materazzi. Velkommen tilbake skal du i hvert fall være, Stefano.

 

Alt i alt var dette spillere som bare glimtvis var gode nok til å ikle seg den mørkerøde Romatrøyen. Når vi i tillegg til å få inn Toni beholder Marco Motta, Matteo Brighi, Julio Baptista, Jeremy Menez og Alessio Cerci som alle har noe å tilføre laget på nåværende tidspunkt, føler jeg vi stiller sterkt rustet for den mest spennende våren på lenge.

 

Vi sa ”Dea Roma, vinceró” og plukket hvite liljer da Spalletti sa takk for seg i august. Kanskje kan Keiser Ranieri reise Roma raskere enn noen annen keiser har gjort det tidligere?