Et derby for historiebøkene

Roma står nå foran et derby som kan avgjøre alt; etter Inters tre poeng mot Juventus må Lazio nå slås for å gjeninnta tabelltoppen. Deretter vil det gjenstå 4 serierunder mot overkommelig motstand, en enkel matematikk hvor 5 seire betyr at Roma har klart det utenkelige. Spørsmålet som nå svirrer rundt i ethvert rødgult hode, som gir hjertet en følelse av å pumpe tykk og seig tjære, er dette:

 

Overlever jeg derbyet?

 

29. april 2001: Roma – Lazio

Et Roma i 3412, med Batman, Il Muro, Pluto, Pendolino, Damiano Tommasi, Il Principe, Batigol og Super-Marco, hadde etablert en luke til de andre lagene. Etter to mål i begynnelsen av andre omgang ved Batistuta og Delvecchio så naturligvis dette ut til å gå mot en enda større luke. 9 år har gått, men følelsen av Lucas Castromans utligning i 95 minutt er ikke glemt. Dette er en følelse som ikke må komme tilbake i morgen.

 

Vi snakker om følelsen av å gi bort det viktigste som finnes på verst tenkelig tidspunkt.  Å være Roma når vi trenger å være Manchester United. Følelsen av å miste vinnermentaliteten når vi plutselig ikke bare leker tittelkandidat lenger. Angsten som utbrer seg i kroppen nå som vi bare er 5 trepoengere unna å bli campioni d’Italia. Jeg tipper nærmest enhver Romanista vil kunne relatere seg til denne høyst ubehagelige følelsen.

 

For det er AS Roma vi her snakker om. En società som har skapt tradisjoner rundt å mangle vinnerkultur, et lag hvor tap følger seier og det i alle fall aldri er snakk om å smake på kontinuitet. Den evige taper, den evige toer. AS Roma, uavhengig av hvor uendelig vakkert dette laget er, taper alltid når det gjelder som mest.

 

Det gjør vi ikke nå. Jeg tror. Jeg tror på Totti og De Rossi, to generasjoner av romerske hærførere. Jeg tror på Julio Sergio, som bør vokte Brasils mål i sommer. Jeg tror på Mirko Vucinic, fordi han brenner for dette Jeg tror på Nicholas Burdisso og Juan, fordi så gode er de. Jeg tror på John Arne, jeg tror på Luca Toni, jeg tror til og med på Jeremy Menez. Jeg tror på disse fordi de ikke har gitt meg noen grunn til å ikke tro på dem.

 

Men mest av alt tror jeg på Claudio Ranieri. Uavhengig av hva som skjer de neste ukene har Claudio Ranieri reddet Roma fra nok en dårlig sesong. Det er vanskelig å finne ord som rettferdiggjør den jobben Ranieri, med ansiktet til en gammel, romersk senator, har gjort for AS Roma. Han har tilført den nevnte vinnermentaliteten og han har skapt en tro på at Roma har et eksistensgrunnlag som strekker seg forbi å plukke råtten nedfallsfrukt. Claudio Ranieri har gitt Roma en fremtid. 

 

Derfor tør jeg også å si at jeg tror Roma blir campioni d’Italia. Jeg tror i all ærlighet at dette ubeskrivelig vakre Roma-laget hever pokalen 16.mai. Fordi vi fortjener det, og fordi Mourinhos Inter ikke gjør det. Men veien dit er ubehagelig lang.

 

I motsetning til hva andre skulle mene, så tror jeg dette derbyet vil fortone seg nøyaktig likt som alle andre derbyer: med andre ord mye jevnere enn en skulle tro. Et Lazio som normalt aldri har noe å spille for, så vel i september som i april, har kun én eneste tilfredsstillelse: å slå Roma. Og det var de faktisk ganske gode til under Delio Rossi.

 

Vi kommer til å se en kamp hvor ingen av lagene gir noe form for rom og Lazio sannsynligvis er best i banespillet. Dette er en realitet jeg nå forbereder meg på. Vi kommer ikke til å se Roma kjøre kampen i morgen. Vi kommer i beste fall til å se Roma gjenta høstens derby og det er mer enn god nok. Det som uansett er sikkert er at dette er et derby for historiebøkene, som man bare ikke kan gå glipp av.

 

Jeg har aldri gruet meg så mye til en fotballkamp. For alle andre enn de 11 spillerne på banen, vil dette bli 90 minutter som kan rive i stykker nervene. Nettopp fordi vi holder med et lag som aldri er forsikret mot noe som helst, ikke er forsikret mot Lucas Castromans overtidsmål eller dårlige dommeravgjørelser. Men selv ikke Lucas Castromans overtidsmål hindret Roma i å vinne i 2001 og med 5 kamper igjen ligger alt i våre egne hender.

 

Men overlever jeg kampen? Vil jeg få æren av å se Totti og De Rossi bli campioni d’Italia i 2010?