Nei, det har ingenting med VG-skapte ord som askefast, kokaintiltalt eller med sex å gjøre. Det er nemlig uvirkelig, utenkelig og i aller høyeste grad så mye bedre enn VG-ord. Vi skal selvsagt dvele litt omkring byttene Claudio Ranieri foretok seg søndag ettermiddag.

 

Nå kan det i teorien være seg at askefast faktisk er et ord man kan bruke i fult alvor, men er det noen som mener alvor, er det italienske fotballsynsere. Ingen av dem visste helt hva de skulle si da byttene var et faktum. Og jeg er tilbøyelig til å være enig. Hva skal man si til slikt?

Gazzetta dello Sports Luigi Garlando skrev så det så fint: “Ranieri tok ut mer enn to spillere, han tok ut selveste Romulus og Remus”.

I ettertid kan man være bade enige og fornøyde med selve byttene, og hva de førte med seg. Rent taktisk var det et svar på Lazios domminanse på midtbanen hvis de hadde overbefolket med 5 mann. Da blir det lite arbeidsro for De Rossi og Pizarro siden man mangler bredde, og Ranieri gjorde klokt i å endre på det. Han kunne selvsagt tat tut Toni eller Vucinic, men valgte altså å bytte to av de største Roma-ikonene noen sinne – som ble til et av de største mottrekkene noen sinne.

 

Men. Og det er et riktig så digert men: Júlio Sergio! Verdens beste tredjekeeper  er den ukjente i denne ekvivasjonen, og blir hovedfaktor i byttenes etterhvert geniale sum. 1-2! Med dobbels strek under svaret!

 

Dersom den store brasilianeren, som jeg må legge til har holdt oss inne i utallige kamper tidligere, ikke hadde gått riktig på straffen, ville nok ikke energien og boosten og grintaen laget viste gjort seg utslagsgivende. Ikke på samme måte, i hvert fall, og mest sannsynlig ikke med samme utfall.

Man må da kunne spekulere i det. Og om Lazio gikk opp til 2-0 ville nok Reja forvaltet den ledelsen til noe mer enn 0 poeng. I tillegg ville ikke Ranieri hatt noe oppi ermet til å snu dette, mener jeg.

 

I ermet hadde han nemlig ett annet triks. Dette skjedde selvsagt ikke før Vucinic skremte vannet av alle og 1-2 var et faktum, men like fullt ett avgjørende mottrekk i kampen, og absolutt verdt å henge seg opp i!

 Reja kastet inn Zárate for å få mer trøkk fremover da Roma virket fornøyde med tingenes tilstand. I minuttene etter får Riise en travel dag på jobben, og Perrotta må plutselig være over alt samtidig. Straks den tidligere Napoli-sjefen ser mulighetene åpne seg, blir også Cruz innvolvert i angrepsrekken til fordel for Floccari, for å avslutte de planlagte innleggene fra høyre.

 Først da svarte Ranieri. For det var han nødt til. Og han hadde bare ett bytte igjen. Men nå hadde taktikkeren ventet ut Rejas tre bytter, og kunne bruke sitt siste for å lamme Lazios angrepsplan. Hvilket han gjorde.

Matteo Brighi erstattet helten Mirko og deltok sterkt i å kneble de lyseblå i angrepene sine. Det er i aller høyeste grad en genistrek som drukner i all kontroversen som kunne dukket opp i gresskanten. Ingen tilfeldigheter, ingen flaks. Bare enorm fottbalfaglig kompetanse, og uerstattelig løping fra Brighi!

 

Claudio Ranieri er enten den kaldeste fisken i vannet, eller den mest dumdristige. Hva i all verden tenkte han på da Tagliavento satte fløyten til munnen og pekte på ellvemeteres merket? Det kan neppe ha vært en fornøyelig tanke. Non succede, ma se succeed kunne fort fått en annen mening, men heldigvis, betyr det fremdeles at vi kan drømme.

 

Jeg har ikke lyst å vekkes fra denne våte drømmen, og håper ingen vekker meg på søndag!

 

FORZA ROMA!!