Etter å ha sett fram til dette mesterskapet i greit lang tid, var det utrolig gøy på fredag da avspark nærmet seg mellom vertsnasjonen Sør-Arfrika og et Mexico norske fotball-”eksperter” vet for lite om til å si noe som helst om. Vel, annet enn at de ikke har spillere i Premier League, da.

Gleden skulle vise seg å være kortvarig. Først og fremst for presentasjonen Viasat velger da de har rettighetene til å vise en så diger og omfattende begivenhet som fotball-VM. Ant, og litt bak den første og fremste, den sinnsykt irriterende lyden fra tribunene.

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte, men velger å lange ut mot Viasat først. Kanalplattformen skal ha det –de er flinke på dekning av UEFA Champions League, til tross for at det også her er i utpreget tabloidformat, og stort sett utelukkende dreier seg om de engelske lagene eller Barca og Real Madrid. Men her klarer de å slippe unna med det, delvis fordi det aller meste (uheldigvis) handler om nettopp disse lagene, men og fordi jeg regner med de har god hjelp av det gamle TV3-teamet som startet det hele i de skandinaviske landene samtidig.

Når det kommer til VM blir det hele leit og latterlig. Jeg er fult klar over at TV-rettighetene ikke blir solgt på Europris, og at det skal annonseres litt for at dette kan dekkes inn, men: Det må da være forskjell på å ta hunden ut en tur, og på å sende den i bane rundt månen! Jeg har ingen som helst tvil om at Viasat kommer godt ut av dette arrangementet rent økonomisk. Fotball er jo tross alt ett av de største markedene i verden, og selvsagt er det fremdeles mye å hente.

Da kanalen velger å ha sending fra studio i hele 1:25.9 i pausen mellom Tyskland og Australia (vet ikke om dette er ett reelt gjennomsnitt, men i aller høyeste grad reelt i den aktuelle pausen) får undertegnede et helhetsinntrykk som forteller at kanalen er mer opptatt av å ha rettighetene til en såpass stor begivenhet, enn å faktisk vise begivenheten.

Det hjelper heller ikke godt på at ingen i studio vet mer enn en hvilken som helst gjennomsnittlig interessert tenåring. Og desto mindre profiler fra de store ligaene i Europa (les: England)ett landslag har, desto mindre vet de tre herrene i studio om det. En ganske arrogant holdning vil jeg påstå.

Og det aller verste er at enkelte i studio bare har bestemt seg for at et lag er dårlig, uten å ha noen som helst form for argumenter for å backe det opp.

Da du trodde du hadde nådd det høyeste du kunne på provokasjonsskalaen, starter kampen – så kommer den der jævla lyden!

Bare fordi de ikke har noen egen fotballkultur, trenger de ikke ødelegge vår! Ikke misforstå meg i det hele tatt (hverken rett eller feil). Jeg har ingenting imot at det lages lyd på tribunen. Dersom du er på fotballkamp skal du lage lyd. Så enkelt er det. Enten du bruker trommer eller slik som de ansatte i Posten; kubjeller. Men det at det er alle for seg selv, bare en ulyd uten noen som helst sammenheng – det er unaturlig provoserende! Spesiellt da de overdøver supportere som har reist over halve  kloden for å heie på laget sitt med sanger og lignende de har øvd inn i beste søramerikansk stil.

Så til emnet det egentlig burde handle om. Fotball!

At Sør-Afrika ikke vinner første kampen, er egentlig helt greit, men det er utelukkende fordi støyen ville vært uutholdelig. De spiller helt okej fotball, prøver å være gode på det de kan, samtidig som de nekter Mexico å styrekampen slik de vil. Mexico var nok, og er nok, et mye bedre fotballag enn Sør-Afrika, men scoringer er alltid en god målestokk da resultatene skal telles. Gjestene burde muligens scoret tidligere, men det er en åpningskamp i VM, og det er alltid en utfordring å møte vertsnasjonen. Kurant med 1-1.

I den andre kampen ble jeg mer imponert at Uruguay enn  jeg ble skuffet over Frankrike. Og aller mest fikk jeg utrolige sympatier for den 21 år gamle Nicolas Lodeiro.

Den unge angripende midtbanespilleren ble kastet innpå i sitt første VM mot verdensmester Frankrike for å  spille fri lagkameraten sin fra Ajax, målfarlige Luis Suarez. Og de fant straks tonen, i et Uruguay-angrep som ikke kom til de helt store sjangsene i kampen. Det var forfriskende å se på.

Men den urutinerte guttungen var tydeligvis litt i ivrigste laget, og pådro seg sitt andre gule kort i løpet av de 18 minuttene han spilte. I værste fall, dvs. Dersom Uruguay ikke kommer videre fra gruppen, er VM over for talentet. Og det på en utrolig lei måte.

Lagene måtte også her nøye seg med å dele poengene etter at ingen av dem klarte å score.

Kampdag to ble sparket igang av Sør-Korea og Hellas. Da så å si ingen i den vestlige verden annerkjenner noen andre fotballag enn de fra Europa og kanskje to fra Sør-Amerika, blir vel dette som ett sjokk å regne. Arbeidsomme koreanere utnyttet flere defensive feil hos grekerne.

De tidligere europamesterne kom seg til VM bak Sveits i en av de letteste gruppene i UEFA. En gruppe de ble tildelt etter seeding-systemet som vektlegger den omtalte EM-suksessen de oppnådde.

Og det er litt synd. For slik Hellas fremsto i går, har de ingenting i et VM å gjøre. Korea vant fortjent 2-0.

Så til en av de virkelig spennende oppgjørene. Argentina – Nigeria. Mest spennende, i så måte, er det jo å se om Maradona klarer å løfte sitt Argentina nye høyder, men også spennende med Roma-øyne. Nicolas Burdisso startet dessverre ikke, men det gjorde Gabriel Heinze.

Marseille spilleren stanget inn søramerikanernes ledermål allerede etter 6 minutter, og etter dette kontrollerte La Albiceleste det aller meste av det som skjedde. Kun med unntak av noen få nigerianske spontaniteter.

Fra en favoritt til en annen. Lørdagskvelden skulle bringe oss oppgjøret mellom England og USA, og som vanlig, tror alle briter at denne pokalen skal hjem, og at USA egentlig bare kunne holdt seg hjemme. En holdning delt av urovekkende mange i Viasat-studio.

Steven Gerrard spiller tross alt i verdens beste klubb, så det var ingen overraskelse at det var nettopp denne spilleren som ga England ledelsen etter 4 min. Så skulle britene få noe å diskutere høylydt på puben. Robert Green slipper et tilsynelatende ufarlig skudd fra ett par og tjue meter, og Clint Dempsey utligner for amerikanerne.

England presser på for et sejersmål, men blir ikke betat.

I den andre kampen i gruppen mellom Slovenia og Algerie, vinner europeerne 1-0 etter scoring av en gammel tippeligakjenning i Robert Koren. En av ekspertene uttalte etter kampen at det var noe av det kjedeligste han hadde sett, men man må da kunne unne til og med små fotballnasjoner , i anførselstegn, å være nervøse foran første kampen i VM, og å spille forsiktig slik at de får med seg mest mulig poeng.

Dette slipper man stort sett bare unna dersom man har stjerner på laget.

Slovenia vinner på et helt tilfeldig mål, og nok en keepertabbe, men ingenting er avgjort i den gruppen enda!

Ghana, men Anthony Annan på laget, var det første afrikanske landet som skulle vinne i dette VM, men også dette målet kommer på et noe finurlig vis. Ballen daler ned og treffer Kuzmanovic i hånda. Straffen setter den tidligere Udinesespilleren Asamoah Gyan lett i løkstrømpen. 10 serbere taper 1-0 for Ghana. Det var ikke Ghana som slo Serbia.

Og skulle det være marginer i de andre kampene, kom endelig Tyskland planfotballen sin. Australia ble ikke bare utklasset rent resultatmessig, men også soleklart taktisk. Joachim Löw bestemte alt som skjedde på Peter Mokabe stadion (som har en særegen historie i ham den er oppkaldt etter), og da den eneste spilleren de i studio kunne navnet på fra før ble utvist, ble det ikke lett for Bruce.

4-0 – lett og fortjent!

Den første helgen med VM er over, men det er fremdeles så utrolig mye igjen. Det prates om å gjøre noe med føytelyden, men inntil da, får vi heller bare leve med det. Heldigvis har jeg  et godt forhold til både min egen stemme, og mute-knappen på  TV, så jeg klarer meg fint.

Jeg får håpe at den største gleden jeg opplevde under dette VM ikke var ventingen på fredag, men mye bra ball!

Vi får også håpe vi får se flere av våre egne spillere i Deres respektive langslagsdrakter. Heldigvis slipper vi vente så lenge, for Daniele De Rossi skal ut mot Paraguay i morgen.

Jeg kan ikke annet enn å ønske ham lykke til, for jeg tror han trenger det. Paraguay blirt ingen push-overs de heller.

Tuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuut!!