Det skulle bli så vakkert, det skulle bli så vakkert. Det skulle bli en flying start for Thomas DiBenedetto, det skulle bli en god opplevelse for Roma Club Norvegia og resten av oss romanisti og det skulle bli Champions League. Det ble ikke noen av delene, det ble bare fryktelig, fryktelig, fryktelig vondt..

Det startet rimelig bra for verdens vakreste klubb. Vi hadde full kontroll på kampen, dommeren blåste ikke straffe til Palermo selv om det var soleklart og dømte heller straffe for Roma (selvfølgelig) da Totti spiller frem en livlig Menez som blir dratt ned på veg igjennom rett innenfor 16-meteren. Totti dunker ballen ned i hjørnet, utagbart for Sirigu som ellers var sikker i Palermo-målet. 1-0 etter 20 minutter, jubelen og optimismen stod i taken for det virket som om dette skulle bli en ren formalitet. Etter at ledelsen var tatt virket det dog som om luften gikk ut av Roma-ballongen, det ble stort trasket rundt og trillet seg i mellom uten at det skjedde så veldig mye før Palermo skulle få sesongens billgste straffe. En elendig ball blir spilt inn til chileneren Mauricio Pinilla som har Burdisso den eldre i ryggen. Pinilla vender seg rundt og prøver forgjeves å treffe ballen, men faller i bakken etter det noe akrobatiske forsøket. Ingen holding, trøyeholding (som i Roma sin straffe) eller noe som helst som skulle resultere i straffe. Allikevel finner dommer Romeo det for godt å blåse i fløyten sin. Helt uforståelig og mildt sagt håpløs dømming. Det var kun en måte Pinilla kunne bommet denne straffen på og det var ved å sette den utenfor, det gjorde han ikke og dermed måtte lagene gå til pause med 1-1 på tavla.

15 minutter senere sparkes andre omgangen igang og Roma går ut i et forrykende tempo. De Rossi prøver seg fra distanse allerede 3 minutter ut i omgangen, men skuddet hans med venstre stryker Sirigus høyre stolpe og smeller istedet i stolpen som holder nettet oppe. Nære for Futuro Capitano! Den neste store sjansen kommer til Jeremy Menez som spilles fri og kommer alene mot mål. Uheldigvis for alle vi som er glade i AS Roma klarer franskmannen ikke engang å få ballen på mål, så de tilreisende sicilianerene slipper med skrekken. Det skulle de også gjøre ikke lenge senere da Menez igjen blir spilt fri, denne gangen på høyrekanten. Fenomenez, som han ble kallt en gang i tiden, stormer mot mål, får øye på en montegrinsk fjellgeit (byttet inn for Aleandro Rosi) som er helt åpen på motsatt side og sender en perfekt pasning. Det som skjer deretter klarer jeg ikke helt å sette ord på, men Mirko klarer i alle fall å sette ballen over det åpne målet og opp på rad 20 i Curva Sud. Det føles smått surrealistisk å tenke på at jeg for noen sesonger siden satt på Tevere Laterale og så DDR raide over hele banen gjennom et hjelpesløst Genoa og legge en perfekt langball over mot den samme montegrinske fjellgeita som dengang smadret ballen i nettaket med venstrebenet. Uten tvil det vakreste målet jeg har sett live! Denne gangen klarte han dog å sette ballen over fra 5 meter med yndlingsbenet sitt… Hva har skjedd, Mirko? Palermo kom etter dette mer og mer med i kampen og fikk til og med kjenne litt på lærkula, i motsetning til hva de hadde fått hittil i omgangen. Spillet bølget frem og tilbake, men jeg skjønte ikke helt åssen det kunne ende med noe annet enn 3 poeng til hjemmelaget. Vi hadde jo vært så mye bedre enn de andre i stort sett hele kampen! Etter 84 minutter kommer dog Palermo på en kontring. Burdisso bestemmer seg for å rykke ut/støte på Javier Pastore, men Pastore kommer seg forbi og Simone Loria opphever offsiden på et eksemplarisk vis og Palermo får en så og si identisk mulighet som Vucinic satt over tidligere i kampen. Unge og fremadstormende Abel Hernandez gjør derimot ikke den samme feilen som vår halvinteresserte montegriner og setter ballen sikkert i nettet, der den selvfølgelig skal ligge når du får muligheten på åpent mål. Roma må fremover på banen, men spillerne virker totalt uinteresserte og det hele topper seg når Mirko prøver å spille ballen forbi Cassani, men treffer Palermos kaptein istedet og stopper på sedvanlig vis opp og slår ut med armene i håp om straffespark. Mattia Cassani på sin side tar ballen og stormer oppover, mens Vucinic står igjen på perongen og ser CL-toget forlate stasjonen. Er dette virkelig det vi vil se når laget vårt ligger under og vi MÅ vinne? Selvfølgelig ikke. Abel Hernandez fikk så enda en scoring på tavla før Mirko Vucinic fikk gitt Roma et ubetydelig trøstemål rett etter det påfølgende avsparket. 2-3 og 0 poeng i den evige stad, spillerne fikk selvfølgelig forlate banen til en velfortjent pipekonsert.

CL-toget har forlatt Termini og det er i og for seg trist, men det som er mest trist med dagens kamp er at det er at det faktisk sitter tusenvis av romanisti rundt om i hele verden som elsker gult og som elsker rødt og som elsker klubben AS Roma. Mange av dem har som sin største drøm å få være tilstede på Stadio Olimpico når deres helter vasker gressmatta med det andre laget. Hver helg er det romanisti som møter opp betaler en hel del euro for å få oppleve akkurat dette. De drømmer om å få se det vi til tider fikk se på Olimpico i dag, men det ingen som fortjener å oppleve det vi fikk oppleve de siste 20 minuttene. Det burde ikke være for mye forlangt at spillerne jobber, blør for drakta, laget og byen og gjør så godt de kan helt til dommeren blåser i fløyta, men det var det ytterst få som gjorde idag. Det finnes faktisk bare ett ord som kan beskrive de siste 20 minuttene av dagens kamp og det er: PINLIG!

FORZA ROMA PER SEMPRE!!!