Jeg har lenge forestilt meg den dagen Philippe Mexés, Il Rugantino, forlater Roma. I motsetning til Totti og De Rossi har jeg alltid følt at dagen kommer, likevel er relasjonen til de to romerne berettiget. Til tross for sin oppvekst i Toulouse og Frankrike har  Mexés vært en del av Core de Roma. Til høsten blir jeg nabo med Philippe i Milano…

Det er derfor med en blanding av tungt hjerte og skuffelse jeg nå forfatter denne teksten. Jeg lar likevel tvilen komme Philou til gode. Jeg forfatter i skrifttype Palatino, i solen, slik Mexés’ blonde hår har skint for Roma i syv år.

L’angelo biondo kom til klubben på omstridt vis fra Auxerre sommeren 2004. Den franske klubben hevdet Roma stjal Mexés, mens Roma mente en klausul i kontrakten tilsa at Philou kunne gå gratis. Romas påstand var selvsagt like usann som den høres ut. Vi ”stjal” Mexés og måtte betale 8 millioner euro i tillegg til at vi ble fradømt retten til å kjøpe spillere i ett år.

Mexés var lenge regnet som et av de store talentene i Europa, og var i søkelyset til blant annet Manchester United da han valgte Roma. Det skulle imidlertid ikke gå på skinner den første tiden i klubben, og Mexés måtte se både Christian Chivu og Matteo Ferrari foran seg gjennom en kaotisk første sesong hvor klubben skiftet hovedtrener hele tre ganger.

Deretter skulle imidlertid Philou etablere seg på førstelaget. I tospann med Christian Chivu utgjorde han et av de fremste midstopperparene i Italia gjennom flere sesonger. Da Chivu forlot Roma sommeren 2007 fikk Mexés en ny stopperkollega, brasilianeren Juan, som ankom fra Bayer Leverkusen. Sammen skulle Roma på ny få en svært solid og komplementær stopperduo.

Den siste tiden i klubben har Mexés vært mye plaget med skader, og mistet plassen til innlånte Nicholas Burdisso forrige sesong. Flere varsellamper begynte å blinke da Mexés ikke signerte ny kontrakt sist sommer, mens Burdisso kom inn permanent. Philou skulle imidlertid ta revansj og har vært Romas beste spiller denne sesongen sammen med Francesco Totti. I tillegg er han blitt en viktig brikke for Laurent Blancs Frankrike, en ikke uvesentlig årsak til kontraktsnølingen.

Etter at han skadet seg alvorlig i kampen mot Juventus gjorde Philippe Mexés det slutt med Roma 5. april. Han kommer aldri til å ikle seg rødgult igjen. Et syv år langt forhold er over.

Hvordan vil romanisti huske Philippe Mexés? Mye vil selvfølgelig avhenge av hvilken vei franskmannen går videre. Blir det Milan, blir det fuore. Blir det Frankrike, Spania eller England vil han etter hvert settes på samme hylle som Aldair, Tommasi og Candela, for å nevne noen slike spillere de seneste årene. Svart eller hvitt.

Personlig mener jeg neste destinasjon er av underordnet betydning. Romere er selvsagt utpregede følelsesmennesker, og å se Mexés omfavne Berlusconi, Galliani og Zlatan vil gjøre vondt. Likevel må en se dette i lys av alle de fantastiske øyeblikkene Mexés har gitt romanisti – varmen, følelsene og grintaen som ville manglet om han ikke hadde vært hos oss disse syv årene. Spillere som Philippe Mexés er slike som har gjort meg så stolt av å holde med dette laget. Spillere som De Rossi, Totti, Tommasi og Montella. Når han nå forlater oss er det fra min side med en viss aksept. En aksept av at verden er som den er, selv om vi romantikere liker å tro annerledes.

Det føles imidlertid som et kjærlighetsforhold som tar slutt. Jeg vil aldri kunne se på Mexés på samme måte igjen, selv ikke nå resten av denne sesongen. Likevel vil det alltid være følelser der som jeg ikke vil ha for andre spillere. Jeg vil alltid følge med Philou, og jeg ønsker ham alt godt. Andre er berettiget til å ha en annen mening.

Jeg har tro på at Thomas DiBenedetto kan utrette mirakler med Roma. Å få Mexés til å bli er imidlertid et mirakel jeg ikke tror på. Dette til tross for at det oppleves uforklarlig at Philippe forlater oss på det mest spennende tidspunktet av sin Roma-karriere.

– Verken i Italia eller utlandet vil jeg finne et lag som Roma, avsluttet Philou på Villa Stuart 5. april. Mexés og hans familie ønsker en forandring etter syv år. Det blir for unyansert etter min mening å se svart eller hvitt på det.

Etter syv år, 183 kamper og 11 scoringer for Giallorossi sier vi farvel, addio, adieu, Philippe Mexés. Il Rugantino. Noen øyne er sikkert tørre, andre ikke.