AS Roma 0-0 AC Milan

Av og til er jeg ekstra glad for å holde med AS Roma. En av de kveldene hadde jeg i fjor vår, i løpet av perioden da Roma og Inter kjempet om å kunne heve lo Scudetto. Vi husker alle hvordan det endte i tårer mot Sampdoria. Vi husker også alle hvordan laziali kostet eget lag under teppet for å sikre seg at Inter skulle vinne lo Scudetto. Få runder før slutt skulle nemlig lazio møte Inter og de lyseblå ble satt på en stor prøve. De strøk. For hva gjør laziali når det står om gullkamp mellom storebror Inter og erkefiende Roma? De holder naturligvis med Inter. Og de piper mot eget lag, jubler når bortelaget scorer og hyller motstanderen med bannere. Derfor vil jeg i kveld uttrykke en beklagelse til lazio, for at vi ikke klarte å hjelpe deres storebror i bestrevelsene om å vinne Lo Scudetto. Forhåpentligvis er det en trøst at egen klubb ligger godt an i kampen om Champions League.

For med 0-0 i kveldens oppgjør er det AC Milan som er vinnere av Serie A 2010-2011. Fullt fortjent er det naturligvis, etter en solid sesong med tidvis god fotball. Dessverre betyr også kveldens resultat av fjerdeplassen enda en gang ser ut til å være en umulighet.

Kampens høydepunkt kom før Morganti ga sitt første fløytestøt. Nærmere bestemt da Curva Sud dannet en tifo med ordene «Antonio De Falchi», til minne om unge De Falchi som ble overfalt og myrdet av Milanisti utenfor San Siro 4.juni 1989. De Falchi hadde ikke gjort noe annet enn å spørre om noen hadde en lighter – men dessverre med en klingende romersk aksent. Han ble deretter overfalt og døde momentant etter hjertestans. 3 dager senere ble han begravet på AS Romas regning, med daværende president Dino Viola i setet ved siden av hans mor. Og siden har aldri Curva Sud sluttet å hylle unge Antonio De Falchi, som ble myrdet av menn som trolig nå står i motsatt curva.

Så over til selve kampen, som best kan beskrives som svært kjedelig. Saken kunne vært annerledes dersom Mirko Vucinic ikke bommet på nok en enorm sjanse. Etter 14 minutter dro Cassetti seg fri på høyrekanten og fant en umarkert Vucinic på bakerste stolpe. Etter et rimelig bra mottak skulle ballen settes forbi Abbiati, men i stedet blåste Vucinic den direkte i armen til Milans sisteskanse.

Brighi måtte deretter gå av banen etter en skade, og ble erstattet av matchvinneren fra Bari, Aleandro Rosi. Førsteomgangen var på ingen måte noe fyrverkeri, og Roma kunne notere et par halvsjanser i løpet av den siste halvtimen. Da fløytestøtet gikk var det likevel helt greit at det sto 0-0.

Et målløst oppgjør ble om mulig enda mer beskrivende for kampforløpet etter pause, men også her var det tilløp til farligheter i begynnelsen av omgangen. Robinho curlet etter kort tid ballen i stolpen, før den pakket ut igjen over hodet til Doni. Montella svarte med å gjøre sitt andre bytte, og erstattet Vucinic med Borriello. Han så man ingenting til resten av kampen.

Milan fikk deretter en ny stor sjanse da Boateng kom gjennom alene. Ghaneseren vippet ballen over en nølende Doni, men heldigvis pakket ballen utenfor. Etter dette døde kampen fullstendig, da Milan skjønte at 0-0 også var et fullgodt resultat for å sikre lo Scudetto. Roma virket heller ikke som de var beredt på å jakte et mål for full maskin mot slutten, kanskje fordi man med dette resultatet kun trenger ett lazio-tap på de resterende 3 kampene (3 poeng bak dersom Lazio vinner i morgen), i stedet for at lazio må avgi poeng i to kamper.

Kampen ebbet derfor ut i et kjedelig 0-0 resultat som gjør Milan til campioni d’Italia.