Jeg skal ikke legge skjul på at jeg for lengst har blitt lei av å lese og dele dårlig nytt om Roma. Man blir lei av å leve i villfarelse om at stor gjeld, dårlig likviditet og skandaler skal være en naturlig del av det å holde med en fotballklubb. Men det har på en måte blitt en integrert del av denne pakkeløsningen. På den ene siden er man så priviligert at man får oppleve Totti feire sine tresifrede mål sotto la Sud – på den andre siden må en også ta til takke med en ledelse som signerer et tresifret antall kontrakter uten mål og mening. Quanto sei bella Roma.

Vi nærmer oss et paradigmeskifte i Roma. Det synes i alle fall jeg vi skal være naiv nok til å tro på. Vi sier adjø til en lukket organisasjon, som i det store bildet såvidt klarer å få hjulene til å gå rundt, og i et mindre bilde enda ikke har funnet en løsning på å besvare email. Samtidig åpner vi døren for Thomas DiBenedetto, Romas nye president, med hans partnere og deres prosjekt for å bringe Roma til toppen av europeisk fotball. Et prosjekt som gir lovnader om åpenhet, troverdighet og profesjonalitet. Og fremfor alt en gruppe spillere som vi igjen kan tro på.

Eierskiftet er naturligvis ikke ukomplisert. Et nytt holdingselskap, eid 60% av DiBenedetto AS Roma LLC og 40% av Unicredit, vil eie 67% av AS Roma. På grunn av at eierskapet går på tvers av nasjoner (USA og Italia), har godkjennelsen tatt lengre tid enn den ville under normale omstendigheter. En endelig godkjennelse fra italiensk Antitrust ventes innen 27.mai, og i begynnelsen av juni vil DiBenedetto ankomme Roma for å ringe klubben inn i bedre tider.

Siden avtalen ble signert 15.april, har vi også fått mer kjøtt på beina hva angår faktiske forhold i fremtiden. Det meste lover godt, men er samtidig vanskelig å tilpasse til bildet en har av dagens Roma. Eksempelvis er det vanskelig å se hvordan Pastore og Buffon skal kunne bli signert av en klubb med såpass slitt økonomi, når en samtidig vet at UEFAs Financial Fair Play lusker rundt hjørnet. I denne forbindelse presenterer asroma.no i dag det vi håper kan fungere som en grunnleggende oversikt over tilstanden i dagens AS Roma, og dernest forklare hvordan fremtiden ventelig kommer til å se ut.

En nøyaktig breakdown av Romas økonomiske tilstand innebærer en kombinasjon av voldsom tidsbruk og tilgang til ikke-frigitt informasjon (due diligence fra oppkjøpet). Vi vil derfor nøye oss med å male et oversiktsbilde av tilstanden slik den er presentert i offentlig tilgjengelig informasjon.

Dagens økonomiske situasjon

I korte drag kan en oppsummere dagens økonomiske situasjon med at den ikke er tilfredsstillende, verken med hensyn til lønnsomhet eller finansiering. For det første sitter klubben på diverse kortsiktig og langsiktig gjeld, som per 31.12.2010 var langt større enn klubbens samlede eiendeler. Dette innebærer at klubbens egenkapital har blitt negativ i løpet av de siste regnskapsårene. For det andre er klubben langt unna å kunne rapportere inn positive årsresultater, noe som åpenbart forverrer en allerede vanskelig posisjon.

Klubben rapporterer om samlede inntekter på €72m for andre halvdel av 2010, herav €20,2m i billettinntekter, €5,6m i sponsorinntekter og €34,7m i TV-rettigheter. Romas to største inntektskilder er med andre ord (ikke overraskende) billetter og TV-rettigheter. Totale driftskostnader for andre halvdel av 2010 endte på €75,2m, hvor lønnskostnader på €55,8m utgjorde størsteparten. Sammenlignet med tilsvarende periode for 2009, økte inntektene med drøyt €11m, mens kostnadene tilsvarende kun økte med snaut €3m. På et operasjonelt nivå var høsten 2010 derfor et steg i riktig retning fra tilsvarende periode i 2009, selv om hovedårsaken bak fremgangen var at man i 2009 kun deltok i Europa League.

På tross av mye negativt fokus, er Roma faktisk ikke langt unna et nullresultat på et rent operasjonelt nivå. Høsten 2010 avsluttet klubben med et negativt ordinært driftsresultat på om lag €3m, mens man for samme periode i 2009 hadde et negativt resultat på om lag €11m. Det som gjør det store utslaget er avskrivninger, samt differansen mellom spillerkjøp og spillersalg. I 2009 hadde man pga salget av Aquilani en positiv bevegelse på €22m, noe som bragte klubben nært et nullresultat på tross av avskrivninger på €11,8m. Tilsvarende hadde man sommeren 2010 kun en bevegelse i salg og kjøp på €2m, hvilket gjorde at halvtårsresultatet (inkl avskrivninger og skatt) ble negativt med €14,9m.

Når det snakkes om avskrivninger, er det i Romas forbindelse ikke snakk om verken Olimpico eller Trigoria (som henholdsvis leies og leases), men om avskrivninger på spillerrettigheter. Verdien på Romas spillerstall har per 31.12.2010 en bokført verdi på €47,6m. Dynamikken bak disse avskrivningene forklares best ved hjelp av et eksempel:

Dersom Roma signerer Pastore på en 5-årskontrakt for €30m i overgangssum, vil ikke hele dette beløpet regnes som en kostnad for 2011. Kostnaden ved en slik overgang vil fordeles utover kontraktsårene, slik at den årlige kostnaden for overgangen blir €6m (30/5) pluss lønn. Eksempelvis ble Menez signert for €11m i 2008, og har i dag en bokført verdi på snaue €3m ett år før kontrakten går ut. At Roma avskriver spillerstallen med €11,8m i halvåret er dermed et uttrykk for at kostnaden ved spillerkjøp fordeles på antall år en spiller forventes å spille i klubben – med andre ord på tilsvarende måte andre bedrifter beregner leveårene til et bygg.

Et interessant aspekt ved dette er at spillere som Daniele De Rossi og Francesco Totti er bokført til en verdi på nøyaktig €0m, ettersom begge kommer fra egne rekker og følgelig ikke har noe overgangsverdi å skulle verdisettes mot. Dette innebærer en potensielt stor positiv bevegelse i balansen dersom Daniele De Rossi skulle bli solgt denne sommeren. Skulle han bli solgt for €30m i sommer ville ikke dette påvirket stallens balanseførte verdi, men utelukkende styrket klubbens egenkapital – noe som ubønnhørlig behøves. Egenkapitalen var per 31.12.2010 bokført til en negativ verdi på €28m, og det spørs om ikke nye eiere vil vurdere det slik at et salg av Daniele De Rossi vil være den mest effektive metoden for å hanskes med problemene klubben har med sin finansielle posisjon.

Klubbens totale eiendeler var per 31.12.2010 bokført til €137,4m, der den største eiendelen etter spillerstallen var diverse kundefordringer på €36m. Klubbens samlede gjeld var per 31.12.2010 på hele €165m, hvilket altså da innebærer at gjelden er større enn klubbens eiendeler og egenkapitalen følgelig er negativ. Et salg av Daniele De Rossi vil i så måte jevne ut den tapte egenkapitalen, men det levner ikke stort med handlingsrom for øvrige bevegelser på overgangsmarkedet denne sommeren.

Det ventes derfor en større rekapitalisering når oppkjøpet har blitt formalisert. I første omgang er DiBenedetto og Unicredit lovpålagt å tilby minoritetsaksjonærene i klubben en pris per aksje som tilsvarer den de to partene ble enige om ved oppkjøpet. Denne prisen er €0,6785, hvilket er bare marginalt lavere enn hva aksjen handles til på Borsa Italiana. Det er med andre ord ikke utenkelig at DiBenedetto og Unicredit øker sin andel i klubben til langt mer enn 67%, hvilket igjen kan øke incentivene til å dytte inn mer penger på egenhånd. Uansett utfallet av denne prosessen, er det stor sannsynlighet for at klubben vil gå gjennom en emisjon for å bringe inn frisk kapital. Heller ikke her er det usannsynlig at utfallet blir en økt eierandel i favør DiBenedetto og Unicredit.

Denne prosessen vil trolig starte i løpet av juni, og det spås at DiBenedetto og Unicredit fort kan ende opp med å eie mer enn 80% av AS Roma i etterkant. Graden av suksess i refinansieringen vil ha stor betydning for om det blir aktuelt å foreta nødløsninger, som f.eks å selge Daniele De Rossi, men trolig er det til syvende og sist spilleren selv som vil ta initiativ til en slik eventuell overgang.

Viktigheten av en økt lønnsomhet i driften av AS Roma kan ikke undervurderes. Fra 2012 slår reglementet fra UEFA Financial Fair Play inn, og klubbene vil over en gitt periode være pålagt å presentere intet dårligere enn nullresultater. Dette beregnes ut i fra differensen mellom relevante inntekter og kostnader, hvor avskrivninger på spillere i høyeste grad er en relevant kostnad, mens kostnader i forbindelse med bygging av ny stadion ikke vil være inkludert. Det blir derfor også relevant å betrakte hvilke planer DiBenedetto har for Roma i forbindelse med å styrke klubbens økonomiske posisjon.

DiBenedettos plan for Roma

No al calcio moderno har for lengst blitt et standpunkt som de aller fleste tar med store forbehold. Parolen skylte over Roma og Italia da TV tok kontrollen, kamper ble flyttet til fordel for sofapublikummet og draktnummerne ikke lenger var 1 til 11. Den tiden er forbi, og den konservative horden av tifosi har moderert sitt standpunkt til å skulle beskytte ånden og sjelen i sine respektive klubber. For de fleste har vel kommet til fred med at en klubb uten inntjening også er en klubb uten konkurransedyktighet. Dette er noe Rosella Sensi skjønte i noen grad, og DiBenedetto ser ut til å ha skjønt i langt større grad.

Forskjellen mellom de to presidentene er oppsiktsvekkende stor, i alle fall slik DiBenedettos prosjekt ser ut til å ta form. Sensis ledelse av klubben, og da særlig hennes innsats for å øke Romas inntekter, var i det vesentlige avkortet til å danne allianser med sterkere krefter langs industribeltet i nord. Strategien ga Roma en større andel av TV-kaken, men også skarp kritikk fra det konservative, anti-moderne fragmentet av Romanisti. DiBenedetto ser umiddelbart ut til å distansere seg fra denne strategien; i forrige uke sendte han et brev til nåværende ledelse med kritikk mot deres passive holdning i relasjon til distribusjon av TV-penger. Mens Rosella Sensi åpenbart har vært fornøyd med klubbens posisjon i systemet, har DiBenedetto et ønske om en liga med jevnere fordeling av TV-pengene – selv om dette ville gått direkte på bekostning av hans egen klubb.

Hovedårsaken bak denne holdningen er at amerikanerne mener Roma på lang sikt vil være tjent med en liga der avstanden til makteliten er mindre. Under dagens paradigme står Roma sterkere enn de fleste andre klubber i Serie A, men fortsatt ekstremt mye svakere enn de tre topplagene. I følge Deloitte Football Money League 2011 tjener Roma årlig €65,6m på TV-rettigheter. Til sammenligning hanker Inter, Milan og Juventus inn henholdsvis €137,9m, €141,1m og €132,5m, der det største volumet av midlene kan spores tilbake til Serie As TV-avtale. Ironisk nok sementerer DiBenedetto således en mer tydelig pro-Roma/anti-nord holdning enn Sensi har gjort, noe kanskje de færreste hadde forventet når romere forsvinner ut og amerikanere kommer inn.

Denne holdningen er ikke det eneste ved nye Roma som ser ut til å være egosentrisk og anti-nord. Roma beveger seg bort fra å skulle være prisgitt maktbeltet i nord, og tar et krystallklart steg i retning å skulle styrke seg selv fra interne ressurser. Det er vel også her en type som Franco Baldini ser ut til å finne sin naturlige rolle i klubben. I følge de siste rapporter er Baldini allerede i gang med arbeidet for Roma, selv om han i følge samme rapporter formelt ikke blir direttore generale før oktober 2011. Capellos høyre hånd omtaler Luciano Moggi som en mann uten kvaliteter, og er kanskje den tydeligste antinordskikkelsen Roma har hatt i moderne tid. Baldini vil i så fall bli Romas kanskje mest kjærkomne signering i 2011, og en perfekt match for et prosjekt som baserer seg på at det er Roma mot røkk.

DiBenedettos nye Roma tar sikte på å operere innenfor FIFA Financial Fair Play, som per dags dato ikke er situasjonen i verdens vakreste klubb. Roma blør et tosifret antall euro i året, og har ikke lengre en finansiell struktur som kan være støtdemper for tapene. I så måte er det kanskje litt merkverdig at DiBenedetto hever røsten mot fordelingen av TV-penger, ettersom den på kort sikt kan gjøre bildet enda mørkere i klubben. Likevel er det ikke så merkelig; prosjektet basererer seg i størst grad på å styrke Romas individuelle inntjening, mens TV-pengene behandles som en konstant. Marione.net publiserte i slutten av april dokumenter som viser hvilke konkrete målsettinger DiBenedetto og hans gruppe har for Roma. Dette er essensen i DiBenedettos plan:

Inntekter fra kampdag:

• Utarbeide en omfattende salgsplan som tar for seg prising, kjøp, fornyelse etc.
• Introdusere elektronisk billetteknologi som maksimerer klubbens kontroll og samtidig øker fleksibilitet for billettkjøp – uten at dette går i konflikt med eksisterende regler i Italia.
• Implementere en Nord-Amerikansk tilnærming til salg av billetter, som tar utgangspunkt i telefonsalg av billetter. Selgerne vil være ansatt fra lokale universiteter og skoler, og lønnet på provisjon.
• Utvikle billettproduktet gjennom større segmentering av publikummet, f.eks familietribuner.
• Få flere varige innehavere av sesongkort gjennom et lojalitetsprogram som gir større fordeler til langvarige sesongkortinnehavere.
• Større fokus på salg av billetter til grupper, herunder skoler, universiteter, kirker, bedrifter etc.
• Tilby bedriftspakker som inkluderer middager med klubblegender.
• Samarbeide med turistnæringen i Roma for å tiltrekke publikum fra cruise o.l og tilby et billettprodukt som passer spesifikt til dette publikummet.

Publikasjoner og merkvare:

• Øke disse inntektene med 10% fra 2011 til 2012, 20% fra 2012 til 2013, 30% fra 2013 til 2014 og 35% fra 2014 til 2015.
• Arbeide ut i fra å styrke publikasjoner, tilrettelegge asroma.it for en global interesse for klubben, knytte klubben opp mot Romas historie (Romulus og Remus).
• Etablere samarbeid med en ikke-sportsrelatert merkevare som forsterker følelsen av en AS Roma livsstil, med utgangspunkt i laget, byen og Italia.

Sponsorinntekter:

• Maksimere inntektene fra allerede eksisterende sponsoravtaler.
• Arbeide mot å revurdere dagens avtale med Kappa før eksisterende opsjon for 2013, og innlede forhandlinger med større, globale produsenter som Nike og Adidas.
• Analysere sponsoravtaler som andre klubber har, for å undersøke potensialet for utvidelser.
• Sikre sponsorer fra globale selskaper innen kategoriene telecom, bil, fly og betalingssystemer.
• Tungt fokus på å aktivisere sponsorer gjennom tiltak for sponsor networking.

Markedsføring:

• Øke disse inntektene med 10% fra 2011 til 2012, 20% fra 2012 til 2013, 25% fra 2013 til 2014 og 30% fra 2014 til 2015.

Digital media:

• Utvikle en omfattende struktur for digital media, som gir grobunn for nye inntekter, økt merkevareeksponering og styrkede relasjoner mellom klubb og supportere.
• Inngå strategisk samarbeid med leverandører av digital teknologi og plattformer.

Klubb tour initiativ:

• Øke inntekter, merkevareeksponering og grunnlaget for globale sponsorer gjennom å ta klubben på tour til utlandet. Tiltaket skal generere €5m årlig innen 2015. Første tour blir 2012 med mål om å bringe inn €3m.
• Klubbtouren er særlig aktuelt til områder der det befinner seg mye folk av italiensk avstamming, eksempelvis Brasil, Argentina, USA, Frankrike og Canada.
• Inngå samarbeid med italiensk turistnæring for dette initiativet.
• Eventuelt spille kamper mot motstandere i USA. Europeiske storklubber hanker inn €1,75m per kamp på disse initiativene, og innledende samtaler har vist at Roma har potensiale til å tjene €1m per kamp. Aktuelle steder for slike kamper er New York, Los Angeles, Boston, Chicago og Toronto.

AS Roma Akademier

• Skape AS Roma akademier som kan gi større inntekter og muligheten til å finge unge talenter fra andre markeder. Planen skal generere €4m årlig innen 2015.
• Aktuelle områder for et slikt initiativ er nord-Amerika og Asia, samtidig som andre markeder skal undersøkes.
• Hvert akademi skal ha 500-1000 deltakere i alderen 8-18. Akademiene skal være åpne 9-10 måneder hvert år, med egne sommerarrangementer.
• Utvalgte deltakere vil å få mulighetene til å reise til Roma, se kamp og møte spillerne.

Innteker fra stadion og andre fasiliteter

• Økte inntekter gjennom bredere utnyttelse av eksisterende fasiliteter. Dette inkluderer muligheter for supportere til å besøke fasilitetene som allerede er til klubbens rådighet.
• Starte planleggingen av å bygge ny stadion.
• Turløsningene kan komme til å inkludere pakkeløsninger der man får besøke Olimpico, Trigoria, garderober og andre steder som normalt er utilgjengelige.

Planene som presenteres er naturligvis svært ambisiøse, og det skulle ikke overraske om mange av tiltakene strander i fanget til italiensk byråkrati. Likevel kommer en ikke utenom at fokuset helt uten tvil kommer til å ligge på gjøre Roma selvfinansierende og i stand til å kunne vokse sportslig gjennom økt satsing på en styrket merkevare og bredere interaksjon med klubbens supportere.

Samtidig er en rekke av tiltakene så elementære at en kan lure på hvordan dagens eiere ikke har implementert dem allerede. Dette forteller mye om hvilket fokus Sensi-familien har hatt for driften av AS Roma, og hvordan mye vil komme til en voldsom forandring når DiBenedetto overtar presidentvervet.

Første steg for å bygge nye Roma er refinanseringen, som er helt avgjørende for hvordan den kommende tiden vil fortone seg, særlig med tanke på overgangsmarkedet. Som poengtert tidligere i denne artikkelen er det mulig at klubben vil foreta flere betydelige innkjøp på overgangsmarkedet, selv om den økonomiske tilstanden i skrivende stund ikke imøtekommer UEFAs FFP. Årsaken til dette er for det første at den kommende refinansieringen kan gi større handlingsrom enn klubben har i dag, og at klubben i henhold til UEFAs Financial Fair Play må levere et minimum av break even resultater i fremtiden, hvor overnevnte ambisjonsnivå for inntjening tilsier at Roma fremover også vil kunne operere ut i fra et større fremtidig budsjett enn dagens situasjon. Det gjenstår imidlertid å se om dette innebærer at Buffon og Pastore er realistiske mål for hvordan Sabatini og Roma kommer til å handle på overgangsmarkedet.

Kilder: AS Roma S.p.A. halvtårsrapport høst 2010, AS Roma S.p.A årsrapport 2009-2010, Deloitte Football Money League, UEFA Financial Fair Play reglement, Marione.net, IlSole24Ore.