Tap i begge leire

Når man forfatter et slikt innlegg som jeg er i ferd med å gjøre, er det nærmest gitt på forhånd at jeg kommer til å motta en rekke mail der jeg omtales som en bitter type uten evne til å akseptere nederlag.

Men før noen eventuelt gjør det, vennligst legg merke til følgende: Lazio vant fullt fortjent. Kampen ble riktignok preget av at Kjær ble utvist for en forseelse som etter min oppfatning neppe var mer enn gult (Brocchi hadde ingen klar scoringsmulighet), men Lazio vant fortjent likevel. De skapte mest, de scoret flest mål. Spillerne fortjente å vinne.

Jeg er likevel usikker på om jeg synes at klubbens supportere gjør det. I går, som i alle andre derby, ble stemningen preget av Curva Nords mildt sagt ufine menneskesyn. Allerede før kampen runget sangen «la oss alle synge sammen: hebraiske giallorosso!», og den fortsatte gjennom hele kampen. Jeg personlig har ingen problemer med å bli omtalt som jødisk, men jeg begriper ikke hvordan dette skal være aktuelt i en fotballkamp.

Lederen for det jødiske samfunn i Roma, Ricardo Pacifica, ser heller ikke ut til å være takknemlig for gjentatt hån: «Fra Curva Nord fortsetter det å komme fornærmelser, som ikke bare er fornærmende mot den jødiske befolkning. Vi er svært trøtte av dette.»

Sangen var ikke et enestående tilfelle av tvilsomt menneskesyn. Midt i Curva Nord ble det holdt opp en banner som sa «Klose Mit Uns» (Klose med oss), skrevet i en font som sendte tankene et halvt århundre tilbake. Nærmere bestemt til tysk naziretorikk, og «Gott Mit Uns». Mon tro om Miroslav Klose, som tysker med polsk bakgrunn, syntes dette var en hyggelig hyllest fra sine supportere.

Hver gang jeg reiser en diskusjon rundt disse problemstillingene, så får jeg stadig høre at det finnes råtne egg i alle leire – så også i Romas Curva Sud. Det stemmer. For noen år siden var jeg på bortekamp i Livorno, Italias mest utpregede kommunistby. En må nesten besøke byen for å forstå omfanget av dette, men la meg si så meget som at den sovjetiske nasjonalsangen ble spilt før kampen.

De som hadde tatt turen fra Roma var tilsvarende høyrevridde. Vi snakker her om fragmenter av grupper som Ultras Romani og Boys Roma, der menneskesynet korrelerer nokså jevnt med det du finner i Curva Nord. Det endte ikke overraskende med at 500 romere hyllet Il Duce, mens hjemmesupporterne hyllet Stalin. Kvalmt, og helt meningsløst på en fotballkamp.

Forskjellen synes å være oppslutningen rundt disse holdningene. For et par år siden var jeg på et derby der en mørkhudet Roma-spiller ble pepet ut av Curva Nord. Pipingen fikk noe oppslutning også på «familievennlige» Tribuna Tevere, inntil en gulrød supporter reiste seg og ropte en sammensetning av ord som antydet at de lyseblå var en gjeng med rasistiske drittsekker.

I går skjedde det altså igjen, og ved enhver anledning det rettes slik kritikk mot Curva Nord, så avfeies den med at alle har råtne egg. Man overser samtidig noe svært sentralt: at Curva Sud, i motsetning til Curva Nord, ikke samles om å synge slike sanger. Dette må Curva Nord åpenbart ha gjort, ettersom den ble fanget opp av et samlet pressekorps og øvrige tilskuere på Stadio Olimpico.

Situasjonen er trist for fotballen, og særlig for dem som blir angrepet på grunn av sin etnisitet. Dette gjentar seg gang på gang, uten at noen tar et ordentlig oppgjør med det. Det forteller at Lazios Irriducibili har større makt enn klubbens president. Men Lazio vant omsider en etterlengtet derbyseier, etter 5 strake tap. Og de vant fortjent.

Roma endte opp som de store taperne. Det som skjedde på tribunen forteller likevel at det var tapere i begge leire. Jeg foretrekker å være i min.

Oppdatert 18.oktober:

Miroslav Klose har i dag kommentert banneret overfor Corriere dello Sport: «Fotball kan ikke blandes med politikk. Politikk må holdes utenfor. Om jeg er forbanna? Det svarte jeg nettopp på.»