Un Romanista a Milano – Annerledesklubben Novara

Foto: ASRoma.no

Ankomst Novara

Vi ankommer stasjonen Novara Nord like før klokken tre på ettermiddagen. Det regner. Tidligere på dagen har meldinger fra Genova strømmet inn; 6 døde som følge av flommassene, derav to barn. Episoden føyer seg inn i det som har fortonet seg som en grusom høst i Liguria etter at 9 personer døde i turistattraksjonen Cinque Terre tidligere denne måneden.

I motsetning til Genova – Inter , som ble avlyst, er det imidlertid få som spekulerer i det samme her. Annerledesklubben Novara spiller nemlig Serie A-fotball på kunstgress, og regnet har drenert perfekt av banen.

Klok av skade har vi fikset billetter på forhånd denne gangen. Undertegnede hadde dratt på billettsafari dagen i forveien, og ordnet billetter i metropolen Turbigo… Det skulle vise seg å være lurt. Det var et ”fullsatt” Silvio Piola som ventet oss denne kvelden.

Novara by – ikke så veldig annerledes

Foto: ASRoma.no

Vi skaffer oss et kart og får inntatt dagens andre kaffe på en bar ved Piazza Garibaldi. Etter litt retningsforvirring kommer vi oss inn i gågaten, på jakt etter severdighetene. Novara er en ganske alminnelig norditaliensk by. Rent bortsett fra den 121 meter høye basilikaen San Gaudenzio, er det brosteinsgater, en duomo, et castello med en tilliggende park, og et generelt høyt velstandsnivå. I tillegg regner det som besatt på denne tiden av året. På tur gjennom Parco dei Bambini – barnas park – brister undertegnedes paraply. Vi blir nødt til å søke ly. Vi kjøper aviser og finner oss en bar for å gjennomgå dagens lagsoppstillinger.

– Jeg tror på Pjanic bak Lamela og Borriello, sier jeg. Mitt reisefølge fra Sverige ytrer frempå med Bojan. Ingen av oss får helt rett.

Etter å ha kjøpt inn ny paraply setter vi kursen ned Via Roma på vei mot Stadio Communale Silvio Piola. Gatenavnet var kanskje et tegn på hva som skulle komme?

Foto: ASRoma.no

Annerledesklubben Novara

I Corso Torino, like ved stadion, har vi sett oss ut middagsstedet. Som all annen informasjon på italienske nettsider stemmer imidlertid åpningstidene ikke. Eieren skal jo selvfølgelig på kamp når Novara spiller… Redningen ligger imidlertid like rundt hjørnet. Etter å ha ladet opp til kampen med Palermo – Bologna og en meget god novaresisk rødvin, setter vi kursen mot flombelysningen.

Stadio Communale Silvio Piola er ikke noe imponerende syn. 17.000 plasser er i og for seg greit nok for en by med nesten akkurat 100.000 innbyggere. I likhet med en rekke andre stadioner i Italia fremstår den imidlertid som svært provisorisk. Det er stillas, stillas og atter stillas. Fasilitetene for øvrig er elendige, og vi erkjenner tidlig at her må det som skjer på banen og tribunen varme om det skal bli en trivelig kveld.

Etter første omgang fryser vi litt. På tribunen er det god stemning, men Roma evner ikke å få kontroll på ballen og kommer ikke til noen sjanser på kunstgresset. Nettopp kunstgresset er det første som penser tankene inn på at Novara er en annerledesklubb i Serie A.

Sluttminuttene av kampen... Foto: ASRoma.no

Foruten Bergamoog Atalanta er det dessuten sjeldent en ser byer i Lombardia og Piemonte av denne størrelsen spise kirsebær med de store i Serie A. I tillegg virker det som folk i byen generelt støtter Novara, uansett om de egentlig sympatiserer med Juventus, AC Milan, Inter eller ett av de andre større lagene i nærheten.

Tribunekulturen skiller seg også vesentlig fra det jeg tidligere har opplevd i Italia. Selv om vi sitter i Curva Nord, blant den hardeste kjernen av Novarasupporterne, sitter ikke skjellsordene like løst, og atmosfæren på tribunen er mer belagelig og realistisk tilnærmet. Når Romaspillerne kommer på banen med en helt annen innstilling i andre omgang, og fortjent går opp til 2-0 et kvarter før slutt, innser Novarafansen at livet dreier seg om mer enn bare fotball. Det er tross alt moro å få lov til å spise kirsebær med de store dette året, det første siden 1952.

Glisne tribuner og Tessera del Tifoso

Denne ukens alvorsord går nok en gang til støvellandets billettpolitikk. Jeg skriver ”fullsatt” i anførselstegn tidligere i artikkelen fordi fullsatt på norsk, og fullsatt på italiensk, ikke er ensbetydende. Det var ikke fullsatt på Silvio Piola i norsk betydning. Hovedskylden for dette må deles mellom nedslitte arenaer, og et ekstremt tungvint billettsystem, som jeg skrev om i forrige uke.

Under kategorien tungvint billettsystem finner vi også Tessera del Tifoso. For de som ikke er kjent med dette så er det kort fortalt et supporterpass som tar sikte på å forhindre voldsepisoder på fotballkamper ved å skille supporterskarene. Det fungerer på den måten at bortesupporterne må vise dette ved kjøp av billetter i borteseksjonen. I praksis blir det imidlertid generelt vanskeligere for alle å kjøpe billetter. Delvis på grunn av mangel på kunnskap hos billettkontorene selv om hva Tessera del Tifoso faktisk er.

Min kritikk av Tessera del Tifoso går først og fremst på at supporterpass synes som en symbolsk fallitterklæring fra politikerne og fotballforbundet. Istedenfor å ta tribuneproblemet opp ved roten med strenge reaksjoner og holdningskampanjer, gjør en det vanskeligere for folk flest å skaffe billetter. Tessera del Tifoso er en effektiv men feig løsning på italienske tribuneproblemer, særlig når en sammenligner med arbeidet britiske myndigheter gjorde med landets tribuneproblemer på åttitallet.

Stadio Communale Silvio Piola. Foto: ASRoma.no

For det andre er det merkelig at en i Italia ikke kan klare seg med alminnelig dokumentering ved kjøp av fotballbilletter når dette blant annet er tilstrekkelig for å få oppholdstillatelse. I andre land viser en ID ved kjøp av billetter, og deretter ID og personlig billett ved inngang til stadion. Hvor er nødvendigheten av et eget supporterpass? Dersom en ønsker å unngå sammenblanding av Roma- og Novarafans på tribunen kan en eksempelvis differensiere på bosted ved kjøp av billettene.

Tessera del Tifoso står altså for undertegnede som et godt eksempel på unødvendig italiensk byråkrati. I god italiensk ånd introduserer en noe nytt og uklart som løsningen på problemet, istedenfor å utbedre det eksisterende. Resultatet blir lag på lag med regler og systemer som ikke henger sammen. Når de som arbeider med billettsalg ikke engang selv forstår supporterpassystemet, blir det ekstra morro. Dersom myndighetene ønsker å luke ut ugresset fra kampene, finnes det lass av eksempler i andre land på registre over uønskede personer, på bakgrunn av tidligere episoder i forbindelse med fotballkamper, som billettkontorene har tilgang til. Slike registre finnes også i Italia, så hvorfor ikke bruke dem aktivt?

I likhet med de nedslitte stadionene i Italia, er dette noe som må bort før italiensk fotball igjen kan reise seg. Stadio Communale Silvio Piola var langt fra fullsatt denne lørdagen, selv om det på kampdagen ikke lenger var mulig å få tak i billetter.

Italienske formel 1-sjåfører

Sykebilene ruller hyppig inn på sykehuset i Novara når vi svinger av Via Roma i retning togstasjonen etter kampen. Jeg pleier å si at det høres ut som en krigssone når italienske ambulansekjøretøy er i nærheten. Når alle sjåførene her nede er hellig overbevist om at de er gode nok for Ferraris formel 1-lag er det kanskje ikke så rart?

Uansett, 3 poeng var det vi kom for, og tre poeng var det vi fikk… i tillegg til latterlig mye vann og en positiv opplevelse av Novara som lag.

PS: Få også med dere undertegnedes intervju med Simon Kjær og Salvatore Scaglia om dere gikk glipp av det tidligere i helgen.

Følg også mine daglige oppdateringer  på Twitter (@il_trequartista).

Sempre forza Roma!

Parco dei bambini, Novara. Foto: ASRoma.no

«Un Romanista a Milano» skrives av Julius Berg Kaasin, redaktør/visepresident ASRoma.no/Roma Club Norvegia og jusstudent bosatt i Castellanza, utenfor Milano. Følg @il_trequartista på Twitter for jevnlige oppdateringer fra Italia.