Un Romanista a Milano – From Trieste With Love

Det brygger til storm

– Roma, è gia l’ora dei confronti – det er konfrontasjonenes tid i Roma – lyder forsiden på Corriere dello Sport. Det er søndag morgen og noe er i gjerdet. Ikke bare hadde giallorossi tapt i Udine fredagskvelden, noen av spillerne hadde tatt nederlaget til nye høyder inne i garderoben. Senere søndag ettermiddag kommer bekreftelsen: Osvaldo har slått Erik Lamela og er suspendert i ti dager av klubben, samt ilagt en bot på 50 000 euro.

Min historie begynner imidlertid allerede fredag kveld. Etter å ha krysset Nord-Italia på tvers kom vi frem til Udine, som ligger i den velklingende separate regionen Friuli Venezia-Giulia, ca. klokken 18. Vi hadde en avtale med AIRC om å møte dem på stadion en time senere, så vi fikk kun sjekket inn på Hotel Friuli og lagt fra oss bagasjen før taxien var bestilt. Vel fremme på Stadio Friuli hadde vi fått beskjed om å lete etter en ”svær ball fra VM i 1990”, hvor vi skulle møtes. Den svære ballen viste seg å være en knøttliten parabol på taket foran hovedtribunen, men vi fant frem og fikk hentet billettene som Romas supporterorganisasjon hadde vært så behjelpelige med å fikse for oss.

Stadio Friuli er foruten parabolen en utpreget betongkonstruksjon, sist totalrenovert i forbindelse med VM ’90. Infrastrukturmessig fremstår den imidlertid som den klart mest fornuftige stadion undertegnede har vært på i Italia så langt, og en kan lure på om det faktisk bare bor 100 000 i Udine. Innvendig venter et helt ålreit syn. Hovedtribunen på Friuli er arkitektonisk pent utført, med en stor bøyle som snor seg tvers over hele konstruksjonen. Resten er imidlertid svært spartansk og lite å pynte et postkort med. Betong er stikkordet, selv om det demper inntrykket at banen delvis er gravd ned i bakken.

Stadio Friuli, Udine (Foto: ASRoma.no)

Kampen på Stadio Friuli denne kvelden skulle imidlertid bli enda mindre å skrive hjem om enn selve arenaen. Det er nesten så jeg ønsker å forbigå den i stillhet. Verken hjemmelaget eller giallorossi bydde opp til dans, og pasningskvaliteten var pinlig lav gjennom hele kampen. Det burde egentlig endt 0-0, men Di Natale lurer seg forbi Simon Kjær ti minutter før slutt, i det dansken pådrar seg en ny lårstrekk, og smeller ballen i krysset. Herfra må Roma bare prøve, noe som resulterer i ytterliggere en baklengs. Ha finita, 2-0.

Mens vi drakk tidenes søteste hvtvin med AIRC og Udinesefansen etter kampen, var Pablo Daniel Osvaldo opptatt med å fortelle hvor gammel han var, hvor langt unna Buenos Aires Udine er, samt klapse til ”landsmannen” Erik Lamela, bare hundre meter unna. Slikt blir det diskusjon av i støvellandet. Rene riksdebatten.

Caso Osvaldo – italiensk vs. moderne kontinental klubbkultur

Det er blitt en klisje å lese om ”godt organiserte Italia” og ”taktiske og kyniske italienere” i forkant av store mesterskap. Sannheten er at Italia tradisjonelt har lykkes med å overføre en latterlig streng trenings- og klubbkultur, til spillet på banen. Til sammenligning blir det litt som å skru klokken tilbake til videregående og ekskursjoner med ungdomsskolen, når en skal prøve å forestille seg hvordan italienske fotballspillere er vant til å ha det på jobb.

Da jeg var på Trigoria for ca. en måned siden fikk jeg en innføring av Romas Team Manager, norskættede Salvatore Scaglia, i hvordan Roma nå tenker utenfor denne boksen. Det nye regimet drar mer i retning av en kontinental stil inspirert av teorien ”frihet under ansvar”, som etter hvert har fått fotfeste flere steder på kontinentet. Lenger finnes ikke lenger ritiro på treningsanlegget, og en egen lovbok for spillerne til morgen, middag og kvelds. Noen viktige generelle retningslinjer er det, men det er i hovedsak opp til spillerne å tolke dem selv. Tolke selv gjorde da også Pablo Daniel Osvaldo fredag kveld, men feiltolking får også alvorlige konsekvenser.

Alt og ingenting har kommentert Romas reaksjonsform mot Osvaldo de siste dagene. I kategorien ingenting finner vi i denne sammenhengen Juventus-trener Antonio Conte. For det første blir det som å høre Per Sandberg på italiensk når en hører Juventus-treneren og flere fremstående TV-eksperter uttale seg i en sak de har liten eller ingen innsikt i.

– Jeg misliker at fotball beveger seg i retning av Big Brother, uttalte Conte. Om han siktet til de innspilte telefonsamtalene til Luciano Moggi med den italienske dommerstanden vites ikke. – Visse ting bør bli innenfor garderoben, kunne Conte fortelle.

I forbindelse med mitt neste poeng er det godt å kunne observere at Juventus står langt fra Romas når det kommer til klubb- treningskultur om dagen. I Juventus finnes ritiro, spillerne har et strengt regelsett å forholde seg til, og dersom noen kliner til hverandre i garderoben holder en altså kjeft. Jeg skal ikke svartmale bildet av tradisjonell italiensk klubb- og treningskultur som har brakt Italia så mye heder og ære på fotballbanen, men jeg vil vise til en pekefinger jeg har rettet tidligere. Italia må lære seg å konfrontere og komme seg videre, først da vil en nå ta nye steg, på fotballbanen som utenfor. Den beste løsningen er ikke alltid å dekke til og si ”domani”. I så måte fremstår den tradisjonelle italienske kulturen som noe forhistorisk og utdatert i en moderne transparent fotballverden.

I Roma eksponeres om dagen som sagt en ny klubbkultur. Borte er den hermetisk lukkede atmosfæren, og informasjon kun gitt på italiensk. – Gjør hva du vil, var eksempelvis tonen jeg fikk fra klubbens presseapparat da jeg lurte på hva jeg skulle ta meg til mens jeg ventet i baren på Trigoria. Transparent. Men med en åpen klubbkultur følger også et behov for å sette et eksempel når noen trår over linjen. Med slike strenge reaksjoner øker også kravet til offentlighet for å forankre legitimiteten. Hvor hadde Caso Osvaldo vært i dag dersom AS Roma hadde holdt kjeft og latet som ingenting? Avisene plukker opp det meste her nede, og en kan se for seg scenarioet med en fravikende klubbledelse, svar skyldig, i porten på Trigoria. Hva hadde det gjort med respekten i spillergruppen i lys av det åpne regelsettet?

Luis Enrique, Walter Sabatini og co. gjør helt rett i å straffe Osvaldo hardt. Det handler om å skape en ny klubbkultur, en vinnerkultur, og det kan skimtes i alt fra den store sirkelen med spillere ved trenerbenken før kamp, bilder som publiseres av spillere på Facebook og Twitter, til den nye moderne nettbutikken, og spillere som tar ansvar utenfor banen (les blant annet middagen(e) arrangert av Totti og Borriello). Den røde tråden i Roma, som Salvatore Scaglia og Simon Kjær snakket om, er den nye klubbkulturen.

La oss håpe en fortsatt må på zoo i Villa Borghese for å se noe zebrastripete i Den evige stad.

Solnedgang mot Slovenia i italienske Trieste (Foto: ASRoma.no)

From Trieste With Love

Jeg merker jeg er litt solbrent i det jeg legger fra meg søndagens Corriere dello Sport  på baren i Castellanza. Lørdagen gikk med på å fordøye fredagens tap i fantastiske, solfylte Parco di Miramare og Trieste, ved grensen til Slovenia. Dette området kan virkelig anbefales for dem som søker noe mer eksotisk ved Adriaterhavskysten enn russere og 50 euro strandstolen i Rimini. Byen Trieste har vært under herredømme til Østerrike-Ungarn, Slovenia og Italia, og det opptil flere ganger, bare de siste hundre årene. Det er med andre ord en svært multikulturell by hvor slovensk klinger like godt på gatehjørnet som italiensk. Den lokale dialekten, ”triestine”, er i så måte et godt kompromiss.

– Feil er oppdagelsens portal, skrev den irske forfatteren James Joyce, som tilbrakte store deler av sitt liv i Trieste. I dag finnes det flere statuer av ham i byen, blant annet en på Ponte Rosso som krysser Grand Canal.

Pablo Daniel Osvaldo og Erik Lamela har allerede innsett at de begge gjorde feil. Det kostet Osvaldo noen lommepenger, og kampen mot Fiorentina. Samtidig har det garantert jekket han ned. Ved å reagere så kraftig som de har gjort har den sportslige ledelsen i Roma gjort det klart for spillerne at teorien ”frihet under ansvar”, og konsekvensene av den, er høyst reelle.

Med tiden tror jeg også flere italienske klubber vil følge i Romas fotspor.

Parco di Miramare, Trieste (Foto: ASRoma.no)

«Un Romanista a Milano» skrives av Julius Berg Kaasin, redaktør/visepresident ASRoma.no/Roma Club Norvegia og jusstudent bosatt i Castellanza, utenfor Milano. Følg @il_trequartista på Twitter for jevnlige oppdateringer fra Italia.