Forhåpentligvis fortsatt Capitan Futuro

«Kjære Daniele, hvis du drar vet du hvilken varme du mister»

Slik åpner Vincenzo Cerami sitt åpne brev til Daniele De Rossi i dagens Il Messaggero. Cerami er en romersk skribent, kanskje best kjent for å ha skrevet manuset til den italienske filmperlen La Vita è Bella med Roberto Benigni i hovedrollen. Foruten et nært vennskap til Benigni, som uttalte at De Rossis mål på Old Trafford (7-1) var så vakkert at det burde telle for 8, deler Cerami kameratens kjærlighet for AS Roma.

«For oss er du arven etter Totti, polarstjernen som leder oss inn i fremtiden», fortsetter Cerami i sitt forsøk på å overbevise De Rossi om en fremtid i Roma. For som Cerami påpeker vil De Rossi miste varmen fra Curva Sud og den enorme statusen han har bygget i den evige stad. Han vil miste muligheten til å føle verdien av å vinne Lo Scudetto i Roma. Eller for å bruke Ceramis egne ord: «Du vet bedre enn meg at gullballene er forbeholdt dem som scorer målene. Du gjør målene for de andre. Her er du en myte. I utlandet vil du være en ekstraordinær utlending som tjener mye penger. Her vil du være unik. Og du kommer til å bli kaptein for ditt Roma, en spiller forutbestemt til å ta hovedrollen i hovedstadens fotballhistorie.»

De Rossis kontraktsituasjon har for lengst blitt en verkebyll for klubben, og fjerner unektelig litt av gleden fra det som ellers har vært en fin tid for Romanisti. Den ubehagelige sannheten er at De Rossi kan komme til å forlate Roma gratis ved sesongslutt, og således avslutte et forhold som egentlig skulle vart ut livet. Som Totti. Som det egentlig skulle vært lagt til rette for allerede. Roma er – for meg – fint lite, om ikke hovedstaden for bandieri.

Jeg har i lang tid vært tydelig på at Daniele De Rossi står fritt til å forlate Roma dersom det ville være rett for ham. Det kommer ikke til å forandre mitt syn på spilleren, lederen og supporteren. Mannen som har redefinert betydningen av grintà e cuore. Han har hatt sine problemer som langt på vei har gjort fotballen til et meningsløst kapittel. Svigerfaren ble skutt og drept i et mafiaoppgjør, mens konen forlot ham med en drakamp om datteren Gaia. På fotballbanen ble situasjonen møtt med hån fra motstandernes supportere, mens media aldri har gitt ham tvilen til gode. Lengst gikk Gazzetta dello Sport da de i sommer trykket De Rossi på forsiden i forbindelse med kampfiksingskandalen. Aktoratet benektet at De Rossi hadde vært involvert, men skaden var allerede gjort. Han hadde blitt svertet igjen.

Det finnes uendelig mange årsaker for at Daniele De Rossi skulle kunne ønske en frisk start. Jeg respekterer hans valg uansett hvilket det er, men jeg vil måtte jobbe hardt med meg selv dersom han forlater Roma for pengene.

Roma har tilbudt €6m, et tilbud som gjør ham til en av Serie As høyest betalte fotballspillere. Skal man tjene noe særlig mer på å rydde midtbanen, må man nødvendigvis dra til England. Nærmere bestemt den blå halvdel av Manchester. I motsatt ende, i ondskapens akse, sitter Sergio Berti med et konkurransedyktig tilbud fra Manchester City, og trolig finner Berti god verdi i å flytte il capitan futuro til England. Spørsmålet er om De Rossi til syvende og sist vil la seg lokke av et tilbud med betydelig bedre vilkår både sportslig og økonomisk, eller om han skal henvende seg til sitt knuste hjerte for råd.

Det siste året har han tilsynelatende funnet roen, og midtbanegiganten er tilbake i den formen som gjorde ham til en bandiera. Stigende formkurve har gitt grobunn for debatt. Er han tilbake i form fordi han har funnet fred, eller har han funnet fred fordi han er tilbake i form? Det skulle overraske meg om ikke det samme spørsmålet kverner rundt i hans eget hode. Og det er her Cerami muligens treffer De Rossi rett i hjertet med sitt åpne brev: «Er du sikker på at du vil spille like godt på en stadion som ikke er din, blant et folk som ikke er ditt?»

Blant alle problemer De Rossi har hatt, er det mye som peker i retning av at han omsider har funnet tilbake til en fredelig tilværelse i Roma. Etter årene som har gått tror jeg det er dette, ikke troféer eller penger, som vil være avgjørende for Daniele De Rossi når han velger fremtiden. I intervju etter 2-0 mot Chievo, hvor han hadde blitt byttet ut til stående applaus, fortalte Daniele De Rossi at han ble mer og mer sikker på hva han skulle gjøre med fremtiden. Jeg tror den er i Roma, og håper jeg har rett.

Uansett hva du gjør, så er det slik jeg vil huske Daniele De Rossi. Grintà e cuore. Sotto la sud.