Den evige strid mot mørke krefter

Etter en forferdelig åpning på kampen, med Stek utvist og lazio i ledelsen, hentet Roma seg inn igjen, men det ble, dessverre – nok en gang, bare nesten.

At Stekelenburg var borti Klose er det liten tvil om, men å vise en spiller ut for slikt, er rent tøv. På ett eller annet tidspunkt bør målvakten få lov til å forsøke å ta ballen. Angriperen vet selvsagt hva han skal foreta seg, og vips, har man et utrolig bra utgangspunkt i en kamp ingen vil tape.

Det som skjedde i forkant av utvisningen, har vi sett så mange ganger tidligere denne sesongen. I dette fallet var det lazios toppscorer som utnytter rommet Romaforsvaret etterlater seg da laget står høyt oppe. Stek gjør det eneste riktige, men blir hardt idømt. Erik Lamela må bytte plass med Bogdan Lobont på tjueårsdagen sin, og Lobont kan lite gjøre med det velplasserte straffesparket til Hernanes.

Da man hadde spilt dobbelt så lenge får Roma frispark, og Scalconi mottar ettermiddagens første gule kort for sin håndtering av en frisk Borini. Frisparket sender Totti i muren, men vertene får tilbake ballen, og Fabio Simplicio finner Juan på bakerste stolpe. Avslutningen til Juan treffer tarversen, og Borini kan enkelt sette utlikningen i det åpne målet. Med ti mann puster jagende ulver nytt liv i kampen.

Etter hvert skulle dette bli et sedvanlig derby, med mye dueller, og dessverre for vår del; alt for mange unødvendige balltap. På midten.

Til tross for Atalanta utnyttet Romas beviselige, største svakhet i forrige runde, ble forsvarsrekka sendt ut på mange nervepirrende løpeturer med gjennombrudds hissige lyseblå i dag også. Man kan ikke skylde på ukonsentrasjon for mye løping som kompensasjon for antallsdifferansen da dette ikke er et ukjent fenomen.

Hva hjemmelaget manglet i konsentrasjon, tok de igjen i innsats, vilje og grintá. En rekke av spillerne viste ekte manndom, og sto opp for hverandre i striden. Ekte derbyfølelse var det i de respektive svingene også. Såpass steming var det at Juan måtte be curva nord roe seg i andre omgang. En gest og et forløp journalister og forståsegpåere elsker å kaste seg over. Hets er hets – uansett!

Merkelig nok fortsatte curva nord, og varmen spredte seg raskt til gresset. Bergonzi fikk det travelt med å notere navn i blokka, og mot slutten tok det helt av.

Før jeg lirer av meg om all urettferdigheten i verden, kan vi ta målet kjapt. lazio vinner ballen på midten, og spiller på bevegelse på sin høyrekant. José Angel rykker ut fra backposisjonen, og deltar i presset på ballfører, sammen med De Rossi og Marquinho. Sistnevnte kom inn for en haltende Pjanic etter 12min i siste omgang. Det er fremdeles uvisst om skaden er omfattende. Angel etterlater seg i alle fall et rom, hvis ingen dekker, før det er for sent. Heinze er ute for å støte, men er for treg i kampen om ballen. Argentineren (med et tyskere navn enn Klose), mottar gult kort, og dødballen setter Mauri etterhvert bak Lobont.

Roma fortsetter å kjempe og fortsetter å trille ball. Fremdeles er det vanskelig å se at hjemmelaget er en mann i undertall, men det verste er at hjemmelaget også fortsetter å gi fra seg ballen. Fabio Simplicio og Rodrigo Taddei har hver sin halsbrekkende pasning hvor lazio bryter lett. Sistnevntes blunder blir ikke noe mer enn unødvendig tap av krefter, mens Simplicios derimot, var bare på håret. Heldigvis kaster Juan seg inn i dullen med Hernanes’ soloraid mot Lobont, og avverger hele situasjonen.

Etter dette klare ikke kneet til Juan mer, og stopperen, som alt i alt hadde en bra kamp, må hinke av banen for å bli erstattet med Bojan. Dette hjalp til på tempoet det siste kvarteret.

Først kombinerer innbytteren fint med Totti og Marquinho, i minuttene etter frigjør den ekstra angriperen Totti, som må se headingen sin så vidt bli omsatt i scoring. Så blir Bojan spilt gjennom på venstrekanten. Dette resulterer i at Scaloni mottar sitt andre gule, og partene er i likevekt. Noe manus forteller at dette snart også skal gjelde i målprotokollen.

Frisparket blir slått inn i en overbefolket sekstenmeter, og ebber ut i ingenting. Sjokkerende nok er ingenting det som hender med målprotokollen også. Biava tar Bojan på nok en løpetur, og burde blitt utvist. I stedet er det Bojan som får gult for stuping, og Totti får gult for å si hva han mente om den saken. Urettferdighet er ofte et bi-produkt av uflaks og uvørenhet. Det er kanskje derfor det smaker ekstra ille. Tap er noe man lærer seg å akseptere og leve med, men tap på denne måten, og ikke minst, mot lazio, er noe man aldri klarer og forenes med!

Så alt for ofte blir man sittende igjen med stempel som moralsk vinner, men da poengene skal legges sammen, kan man dessverre ikke profitere av det.

Sett bort i fra resultatet, utvisningen og de få, men utilgivelige balltapene, var dagens Romalag tilsynelatende fylt med riktig innstilling, og en del av spillerne sto fram som ordentlige krigere. Borini og Totti løp mye, og De Rossi og Heinze hadde brettet opp armene. Så utrolig synd at det ikke ga uttelling…

Stekelenburg; Taddei, Juan (Bojan 76), Heinze, José Angel; De Rossi, Pjanic (Maurqinho 57), Fabio Simplicio; Lamela (Lobont 8), Totti, Borini