Ny Zlatan-dobbel når serielederne slo Roma

San Siro. Romas andre hjem. For det er få om noen andre lag som har en så sterk statistikk på Milanos mytiske arena som det Roma har: før kveldens kamp hadde Roma vunnet 4 av sin 5 siste besøk på Milans hjemmebane, og med et mer eller mindre friskt Roma-lag mot et skadeskutt Milan (når du har 5 spisser ute med skade samtidig vet du at det ikke akkurat går på skinner om dagen).

Etter 10 minutter fikk Milan nok en smell, da Thiago Silva signaliserte at han var ferdig for dagen. Med gigant-møtet med Barcelona i midtuka tok Allegri ingen sjanser, byttet Silva med Zambrotta og sendte Bonera inn i midtforsvaret for å fylle gapet brassen etterlot seg. I andre enden knallet Zlatan til på et frispark som Stekelenburg så vidt fikk fingertuppene på, før den nederlanske keeperen måtte ut og avverge et løp fra El Shaarawy. Milan avfyrte skudd i hytt og pine, og det eneste Roma maktet å svare med var et skudd fra Totti som ble blokkert.

Milans blitzkrieg ga nesten uttelling da El Shaarawy dundret et skudd i stolpen bak en hjelpesløs Stekelenburg, og da Nocerino valgte å prøve en volley i stedet får å gi ballen til en helt umarkert Zlatan fikk Roma-forsvaret til slutt ryddet opp. Så smalt det for alvor i Milano.

Etter å ha forsert Muntari utfordrer Borini Ambrosini, som ikke makter annet enn en veik klarering rett i beina på De Rossi. Visekapteinen fyrer av en suser som Osvaldo på ekte krypskyttervis styrer inn på lengste stolpe, og dermed holder San Siro helt kjeft, bortsett fra den skaren med romanisti som har tatt turen opp til motebyen. 1-0 Roma, og da var det pause.

Og for en start det kunne blitt på andre omgang. Et forferdelig utspark fra Abbiati endte hos Totti, som i stedet for å avslutte skikkelig prøvde å gjenta den vanvittige lobben mot Inter i 2006. Det endte med at ballen havnet på nettaket, og undertegnede fikk en følelse av at dette kom vi til å angre bittert på. Vel…

Et skudd fra Ambrosini traff armen til en sklitaklende De Rossi inne i Milan-feltet, og dommer Mazzoleni dømte det som må sies å være en soleklar straffe. Gabriel Heinze fortsatte så trenden med å kjefte på seg unødvendige gule kort da han klikket i vinkel rett opp i ansiktet på dommeren og var i grunn heldig som ikke ble utvist. Og, vel, når Zlatan Ibrahimovic skal ta straffe bruker det å bli mål. Når motstanderen er Roma, uansett hvilken keeper det er snakk om, da blir det mål. 1-1.

Med maktbalansen gjenopprettet var det på tide med bytter: Allegri sendte innpå Boateng for Emanuelson, og Luis Enrique erstattet Totti og Borini med Pjanic og Bojan. Undertegnede er neppe den eneste som fremdeles lurer på hvorfor. Det lot uansett ikke til å funke da Zlatan nesten ga Milan ledelsen med en suser som Stekelenburg måtte ut i full strekk for å ta, og et par minutter senere smadret Muntari nesten tverrliggeren med en kanonvolley som den nederlandske keeperen på mirakuløst vis klarte å dytte et par centimetre lenger opp enn den egentlig var på vei. Det var bare et tidsspørsmål før mål nummer to kom. Og det gjorde det jo. Selvsagt.

En lang ball frem til Zlatan, en lekende lett lobb over Stekelenburg og en enkel heading i mål med en fortvilet Simon Kjær (som for ordens skyld var en av Romas bedre i dag) på slep gjorde at supersvensken kunne feire sitt 21. mål i Serie A denne sesongen. Roma kunne slått tilbake på tampen, men for mye fiksfakseri av Osvaldo og Pjanic gjorde at sjansen ebbet ut i ingenting. Litt som resten av kampen. Og som resten av sesongen, for den saks skyld.

Etter kveldens tap gjør to spørsmål seg gjeldende: Kommer noe annet lag til å kunne vinne Serie A før Zlatan legger opp? Du kan si mye om Ibrahimovic, men når han vinner kamper på egenhånd på denne måten er det vanskelig å konkludere med noe annet enn at per dags dato er Zlatan Ibrahimovic en like stor gullgarantist på serienivå som Roar Strand var i perioden 1994-2004.

Det andre spørsmålet er noe mer trivielt, men minst like frustrerende: Når i all verden var egentlig forrige gang Roma fikk en straffe dømt mot seg som ikke resulterte i mål? Foruten Donis redning mot Eduardo i Champions League-oppgjøret mot Arsenal i 2009 husker jeg kun ett tilfelle, og det var når Julio Sergio blokkerte straffen til Floccari i derbyet våren 2010.

Dette kan umulig være sunt.