Un Romanista a Milano – The Italian Job

Dersom en var ung på sekstitallet kunne en se blant andre Michael Caine, Noel Coward og Benny Hill flykte gjennom Torinos gater i det som kanskje ble et vellykket kupp fra et av byens bankhvelv. Etter å ha skrenset seg gjennom arkadene i Quadrilatero Romano-området og krysse elven Po ved hjelp av tre Morris Mini, kom de seg endelig unna la polizia ved hjelp av det kommunale kloakkanlegget. Deretter ble de bokstavelig talt hengende i løse luften i de sveitsiske alper. Selv om Luis Enrique slipper å ta turen opp til alpene med det første, befinner han og prosjektet i AS Roma seg så absolutt i det blå. Verken jobben i Torino denne helgen, eller i Italia resten av sesongen, ser ut til å bli vellykket.

Selv om Juventus befinner seg på en annen planet rent kvalitetsmessig om dagen, er det likevel rimelig å forlange at våre menn gjør et realt forsøk. Det gikk imidlertid skeis allerede under tegnebrettet på flyet. Luis Enrique gjør en av de mest hårreisende vurderingene undertegnede har sett ved å velge å presse et aggressivt Juventus høyt. Backene til Juventus fikk sandkassen helt for seg selv når Jose Angel og Rosi på død og liv skulle angripe. Fnatt får jeg også av å tenke på tempoet i vår forsvarslinje, og ved å på toppen av det hele velge Perrotta på midten mister en svært mye dynamikk også der. Når en står overfor en midtbane med blant andre Vidal og Marchisio blir det ytterligere fatalt. Juventus hadde nok vunne krigen uansett, men Luis Enriques selvmordsoppdrag ble på en måte som å ligge i skyttergraven med en US Carabine når tanksen kommer brasende inn i skallen på en. Når vi i tillegg fortsetter å oppføre oss som småbarn i ettertid ved spytte på motstanderne, lurer en virkelig på hva Luis Enrique og hans mannskap egentlig tilfører denne klubben.

Jeg kunne fortsatt i en evighet angående spilleopplegget, men i stedet for å foreta en delvis reprise av forrige innlegg nøyer jeg meg med å slå fast at Luis Enrique er enda nærmere en exit til sommeren. Samtidig er han etter kveldens Champions League-exit for Barcelona enda nærmere sjefsstolen på Nou Camp. Guardiola ble ikke mindre usikker på sin egen fremtid i kveld, selv om han avgjør den selv.

Denne uken har jeg i stedet lyst til å fokusere litt på Romas fremtid. Nåtiden for Juventus Football Club. Jeg vurderte lenge om jeg skulle ta meg til Juventus Stadium med leiebilen, eller om jeg skulle ta taxi. Halvveis ut i taxituren choket jeg og ba sjåføren snu til hans store forargelse. Etter at vi hadde utvekslet et par ”cazzo” og ”si figuri” suste jeg i cinquecentoen langs Po i retning stadion.

Om jeg var i tvil angående parkeringsmulighetene før kamp, er jeg det ikke lenger. Både logistikk-, design- og atmosfæremessig står Juventus nye storstue til 20 i stil. Det er vanligvis ikke mye vi romanisti trenger misunne Juventus for, men akkurat nå er det flere ting. I tillegg til den pene og fantastisk velfungerende arenaen, har de faktisk et fotballag som er uten sidestykke i Italia. Dette til tross for at de også gjennomgikk store endringer i sommer, om enn ikke revolusjonerende.

Selv om jeg sjelden har møtt mindre påtrengende mennesker enn sigøynerslekten som møtte meg på parkeringsplassen utenfor stadion, fungerte livet som bortesupporter knirkefritt. Etter å ha låst bilen en ekstra gang tilbrakte jeg et par timer sammen med mine venner fra AIRC i ospiti-slusen før var vi klare for kamp. 18:30 begynte innslusingen, og etter den grundigste sikkerhetssjekken undertegnede har opplevd kom vi inn på arenaen. Juventus Stadium er bygd etter engelsk lest. Meningen er at en skal kunne se godt uansett hvor en sitter. Vanligvis er det å være bortesupporter i Italia ensbetydende med å se fra en elendig vinkel gjennom en masse duebæsj fra VM i 1990. Den gang ei i Torino. Fra vår posisjon diagonalt ut fra cornerflagget opplevde vi videre i stedet tidlig hvordan arenaen, akkurat som La Scala og Den norske opera, er bygget for lyd. Ingen lyd slipper ut fra stadion. Det blir en hinsides atmosfære til tross for kjønnsløs oppvarmingsmusikk og en meget platt ”inno della Juve”. Til tross for at også samlingen mennesker på stadion på langt nær er den mest lidenskapelige som har satt sine føtter på en italiensk fotballbane, var det objektivt sett likevel den beste stemningen undertegnede har opplevd på en italiensk fotballbane. Det gjør faktisk vondt å si det, så ta meg på ordet.

Uten å antyde noe i forhold til dommeren håper jeg at samtlige av Romas ledere var tilstede på Juventus Stadium og så hvilken en fordel en hjemmebane av dette formatet gir. Om Roma mener alvor av fremtidig suksess er en slik ingredients ufravikelig, både sportslig og øknomisk. Dersom Juventus vinner Serie A i år er det selvsagt hovedsakelig på grunn av hvilke kvaliteter som bor i laget. Samtidig er hjemmebanefordelen de nå har fått en så stor del av kaken at de ikke hadde vunnet serien med Stadio Olimpico di Torino som hjemmeadresse. Sistnevnte stadion lå som et trist skue på min vei tilbake gjennom byen for å plukke opp mine to venner som ikke hadde Tessera del Tifoso. Kampen? Den omgår vi som vanlig på bortebane denne sesongen. Les en av de tidligere kamprapportene. #kollaps #innstilling #disiplin #sistemannsregeleniforholdtilkeeper


Ray Bans siste tilskudd på reklamefronten er et gammelt bilde av Robert De Niro ikledd en lekker dobbeltspent dress, samt et par briller. ”Never Hide”, forteller reklamen oss på moteriktig engelsk (i Italia, selv om halvparten av italienerne ikke selv forstår hva det betyr. Kult!). En av flere tusen slike hang som en avskjed ved eksodus Torino. Overført til Romas situasjon tolker jeg det slik at vi må fortsette å være stolte av prosjektet, som er unikt, men at vi ikke må være redde for å synliggjøre at mindre kursendringer må foretas denne sommeren. Per dags dato ser det ut til at avskjed med Luis Enrique vil være en passende endring.

But on days like these… che cazzo si fa?

«Un Romanista a Milano» skrives av Julius Berg Kaasin, redaktør/visepresident ASRoma.no/Roma Club Norvegia og jusstudent bosatt i Castellanza, utenfor Milano. Følg @il_trequartista på Twitter for jevnlige oppdateringer fra Italia.