Inngangen til denne kampen kunne knapt vært verre for Roma. To strake tap etter regelrett elendige prestasjoner har sørget for at forholdet mellom klubben og fansen er mer anspent enn på lenge (som på romersk betyr «siden i fjor»), og selv om Napolis sesong ikke har levd opp til forventningene er det tross alt snakk om et av Europas beste lag. Og om det er én ting årets Roma ikke makter, så er det å heve seg mot sterk motstand, med nedsablingen av nettopp Napoli på Stadio San Paolo i desember som eneste unntak. Men det var en rakrygget Francesco Totti som ledet sitt Roma ut på Olimpico-matta, et Roma hvor halve førsteellever’n manglet. I mål vikarierte Lobont for Stekelenburg, og det romerske lappetepp-forsvaret besto denne uken av Rosi-Kjær-Heinze-Taddei. På midten fikk Gago den håpløse oppgaven å erstatte Daniele De Rossi, i trespann med Pjanic og Marquinho. Sjefen sjøl tok rollen som trequartista bak Serie A’s yngste angrepsduo i Bojan og Borini.

Og begge lag åpnet sterkt. Totti hamret et frekt frispark mot keeperhjørnet til Morgan De Sanctis som Cavani så vidt fikk foten på, og i den andre enden blokkerte Aleandro Rosi så vidt en avslutning fra Zuniga etter at sistnevnte hadde blitt spilt fri alene mot Lobont. Den påfølgende corneren endte med at Gago blokket et skudd på streken, og så fosset romerne fremover. Borini styrte et innlegg fra Taddei én meter til side for Napoli-målet, og en kanonkule fra Rodrigo Taddei tvang frem en retur fra De Sanctis som Aronica fikk klarert med et nødsskrik. Det skulle bli flere skrik. Et par minutter senere presterte nemlig Fernando Gago å legge inn Romas andre søknad til «Årets bom»-kåring i Serie A. Etter en suser fra Totti gir De Sanctis en livsfarlig redning som havner rett i beina på argentineren, som fra kloss hold plasserer ballen en god meter utenfor målet. Mens Totti og Pjanic synkront tar seg til hodet i desperasjon røsker Marquinho en lamslått Gago på beina igjen, og romerne fortsatte bombardementet. Etter et visst antall skudd på mål tilsier nemlig all sunn fornuft at det før eller siden vil gi uttelling.

Og endelig løsnet det. En nydelig kombinasjon a lá Romana av Totti og Rosi resulterte i et lavt innlegg foran mål av sistnevnte, og der dukket Marquinho opp og styrte ballen i nettaket. Det er verdt å merke seg at Rosis første reaksjon var å rette et skikkelig spark i nærmeste reklameblikk og sende Curva Sud et oppgitt blikk. Det er tydeligvis ikke bare blant fansen at det ulmer om dagen. Den tilnærmede idyllen varte faktisk ut omgangen, og etter pause ventet man i spenning på å se om Romas tradisjon med å rote til alt i andre omgang stadig levde i beste velgående. Det gjorde den, viste det seg. det starter med at Simon Kjær klikker i vinkel når dommer Rizzoli gir Napoli en feilaktig corner, og ender i at Camilo Zuniga dundrer et skudd i det lengste hjørnet fra omtrent 20 meter. 0Pent mål, ingenting å si på det, men når Zuniga scorer har man lov til å bli oppgitt. Uansett hvor fint målet er.

Fighteren Marquinho repliserte nesten med en gang, da han var centimetre unna å kopiere vidundermålet til Zuniga, men ballen strøk feil side av stolpen. Goran Pandev, mannen som faktisk kostet våre venner i Lazio penger når han stakk til Inter for å vinne alt, erstattet Dzemaili når Walter Mazzari så sitt snitt til å snu kampen, og de lyseblå stormet fremover. Hamsik sendte en avslutning via et Roma-bein og i stolpen, og bare en dårlig førstetouch av Christian Maggio hindret den eksplosive backen i å komme alene med Lobont. Cavani, Inler, Zuniga og Maggio var alle nære på å score Napolis andre, og til slutt kom målet. Pandev spiller frem Cavani som får akkurat nok plass av Simon Kjær til å legge an til skudd og skru et perfekt skudd forbi Lobont og i mål. Napoli brølte, og det gjorde Curva Sud også, i en frustrasjon som bare har vokst og vokst de siste ukene. Dette kunne bli stygt, det så alle. Ikke minst Luis Enrique.

Den spanske taktikeren svarte i ren desperasjon med å slenge utpå Simplicio og Tallo for Gago og Bojan, mens Lavezzi erstattet en Cavani som ga tydelige signaler på at han hadde mer å bidra med. Akkurat det må ha gnagd på Mazzari når Lavezzi etter et par minutter på banen akkurat ikke nådde opp til et innlegg som Cavani etter all sannsynlighet hadde stanget i mål og punktert kampen.I stedet kom Roma mer med, og når 19-årige Tallo finter über-rutinerte Maggio til bloksberg og tilbake før han lemper ballen inn i feltet, da er det nesten gitt at Fabio Simplicio står der med fotballverdenes største smil og midje og prikker inn 2-2.  Og om målet ikke var spektakulært, så var definitivt feiringen det. For plutselig befinner Simplicio seg på VIP-tribunen der han kysser kone og barn, også sistnevnte med et glis som undertegnede begynner å lure på om er genetisk. Bare en gråstein ville vel ikke latt seg røre av noe slikt. Dessverre heter dagens gråstein Nicola Rizzoli, og han belønnet det familieorienterte stuntet med et gult kort.

Dem ble det mange av i sluttminuttene når Napoli prøvde å kontre under sterkt press fra hjemmelaget, men det ble ingen flere mål for kvelden, og resultatet var ett poeng til hver som ingen av lagene egentlig burde være særlig fornøyd med. Men når Totti ledet laget under Curva Sud for å motta hyllest så vel som fornærmelser etter kampslutt kunne han i det minste gjøre det med hevet hode. For om ikke resultatet eller for den saks skyld oppvisningen var perfekt, så var det en kamp som vitnet om at dette Roma-laget faktisk har tæl og grinta nok til å klore seg til poeng i vanskelige kamper om de første graver dypt nok.

Og akkurat det har ikke skjedd så altfor ofte i det siste.