Grazie Marco!

Vintermørket har senket seg over Den Evige Stad den 6. desember 2009. Derby della Capitale. Roma mot Lazio.

Phillipe Mexes har slitt med en skade. Testene på oppvarming går bra. Franskmannen danner midtstopperpar sammen med Juan. Nicolas Burdisso er foretrukket foran Marco Cassetti på høyreback for økt defensiv trygghet. Men Mexes har det ikke helt bra og ett minutt på overtid i første omgang må franskmannen kaste inn håndkleet. Inn kommer spilleren med nummer 77 på ryggen til kampen som skal definere hans karriere i gulrødt.

Det står stadig vekk 0-0 i det klokka drar seg over 78 spilte minutter. Mirko Vucinic får ballen langs kanten av sekstenmeteren. I innleggsposisjon fra høyre, der Marco Cassetti normalt ville befunnet seg. Der Mirko Vucinic ville befunnet seg finner vi nå Marco Cassetti. Han feier over sekstenmeterstreken i det innlegget fra Vucinic går. På hel volley sender han ballen én gang i bakken før den forsvinner inn i Musleras lengste hjørne. Scenene som følger er uendelig vakre. På vei mot Curva Sud stopper Cassetti opp, følelsene er ukontrollerbare. Marco Cassetti vet hva en derbyseier betyr.

Mannen med helskjegget kommer opprinnelig fra nord-Italia, nærmere bestemt Brescia. Etter å spilt i Lumezzane gikk turen videre til ikke ukjente Hellas Verona. Her ble han først fast da klubben igjen befant seg i Serie B. Men med solide prestasjoner befant Marco seg kjapt igjen i Serie A. I riktig del av landet, med riktige farger, men foreløpig i feil klubb. I Lecce fant Cassetti seg godt til rette. Så godt til rette at han faktisk ble kalt opp til landslaget i 2005. Til hovedstaden dro Marco i 2006 sammen med Mirko Vucinic etter at Lecce rykket ned til Serie B. Deleierskap ble til fullt ekteskap ett år senere.

Cassetti henviste Christian Panucci til benken. En stor prestasjon i segselv, men da Roma av helt ukjente årsaker punget ut 11 millioner euro for Cicinho fra Real Madrid sommeren 2007 skulle konkurransen om høyrebacken bli enda skarpere. Men Marco fortsatte å prestere og Cicinho har senere vært på lån i både Spania og Brasil.

Nå går kontrakten til 34-åringen straks ut og det ser ut til at eventyret i hovedstaden er over for Cassetti. Utenom de ubestridte idolene Totti og De Rossi, artikkelforfatterens soleklare favorittspiller i AS Roma. Først og fremst var det skjegget. Marco Cassetti kunne stille nybarbert til kamp og ha helskjegg når dommeren blåste av for full tid. Han så ut som definisjonen på mann selmed blinkende kuler hengende fra begge øra. Men først og fremst har Marco Cassetti alltid fremstått som et fantastisk menneske og ambassadør for klubben han åpenbart elsker. Aldri noe tull, alltid profesjonell. Som til tross for åpenbart ikke være den mest talentfulle fotballspilleren verden har sett har levert 400 kamper i italiensk fotball hvor han har gitt alt. Hver gang. Grinta e cuore.

Så behagelig det var å ha en stabil fyr på laget når Vucinic for ente gang nådde bunnivå, når PMS’en til Mexes slo til for fullt, når Doni datt som en potetsekk, når Taddei bare var dårlig eller når Mancini var en primadonna. En fyr som du kunne stole på kom til å gi absolutt alt, samme hva premissene var.

Roma Channel hyller Cassetti 

Men nå er det altså slutt for Marco Cassetti i Roma. Han har for lengst begynt på trenerlisensen, så selv etter endt spillekarriere finnes det håp om at Marco ikke forlater oss. At hans måbevissthet, ydmykhet og profesjonalitet kan komme til nytte også i en annen rolle.

Etter å ha mottatt Premio Limone tidligere i uken hadde Cassetti noen siste ord å komme med: ”Jeg er glad for å få denne prisen. Fremtiden til Roma er lys. Vi vet at alle ekteskap i fotball slutter en gang, men jeg vil gjerne fortsette å spille, jeg føler meg fortsatt bra.”

Il Romanista skrev etter premieseremonien at ”Cassettis ydmykhet kjenner ingen grenser.” Ikke et dårlig skussmål, og definitivt ikke ufortjent. Etter en sesong som han stort sett har måttet betrakte fra tribuneplass på grunn av skade var Cassetti lei seg for hvordan hans siste sesong utviklet seg: ”Jeg beklager at jeg ikke fikk hjulpet Roma i år. Men heldigvis drar jeg herfra med gode minner. Derbyet var selvsagt høydepunktet. Jeg ønsker å takke fansen.”

Når Marco nå forlater oss er det også vi som skal takke han. Da hans førtifem siste minutter var unnagjort mot Cesena var det bare tomhet å spore hos meg. Ikke fordi Luis Enrique ga seg, ikke fordi prosjektets første år hadde vært en skuffelse, men fordi jeg aldri igjen skal få se helten min spille for AS Roma. Du vinner kanskje ikke titler med elleve Marco Cassetti på banen, men du vinner pokker heller ingen uten én.

Du etterlater deg bare gode minner, Marco. Grinta e cuore. Grazie