Zeman om fotball

Romerne går av hengslene for å kjøpe sesongkort. Kun få dager etter det åpne salget startet har Roma solgt nesten 20 000 billetter, en markant økning fra fjoråret da det ble solgt kun 16 800 sesongkort. På Trigoria håpes det på 25 000, altså en økning på nærmere 50% fra fjoråret. Årsaken? Foruten klubbens avgjørelse om å frigjøre salget fra Tessera del Tifoso, ligger mesteparten i navnet Zdenek Zeman. Entusiasmen er tilbake, og i dagens utgave av France Football svarer Zeman på en slik måte at det ikke er vanskelig å forstå hvorfor.

Mr. Zeman, Pescara vant serien med 90 mål (beste i Serie B siden SPAL i 1949-50 med 95 mål) og en målforskjell på +35. Du har knust din egen personlige rekord for antall mål i løpet av en sesong, og tangert rekorden for målforskjell. Var dette den beste av alle dine sesonger, selve mesterverket?

Jeg må nok si ja. Dette var noe mer enn de andre situasjonene. Spesielt fordi det var min første sesong for Pescara. De andre gangene har det kanskje tatt mer tid. Som i Foggia, hvor de beste tingene skjedde det andre året. Og ikke umiddelbart: ved slutten av høstsesongen lå vi sist.

Hadde du forventet dette du landet i Abruzzo sommeren 2011?

Nei. Fordi stallen var full av unge spillere, og fordi enkelte spillersalg hadde svekket stallen. Men ting gikk raskt den rette veien. I Pescara fant jeg ideelle betingelser for å gjøre et godt arbeid. Fra et optimalt treningsfelt til en gruppe av kvalitet. Elleve unge spillere og elleve i høyere alder. De unge ble bedre og de eldre ble yngre.

Det finnes de som hevder at du fokuserer mer på det defensive nå enn tidligere…

Nei, det tror jeg ikke. Da vi nærmet oss målstreken begynte spillerne å føle mer på ansvaret, og de ble særlig mer fokusert. En kan trygt si at vi slapp inn mange mål denne sesongen, men ofte under et press som gjorde det forståelig. Også andre ganger på grunn av diskutabel innsats fra linjedommerne (ler). Når det gjelder det defensive kontra det offensive, så gjør jeg det ikke til en personlig sak. I fotballen finnes det to faser. Hvis du spør en spiller hvilken fase han vil jobbe med, så vil han alltid svare det offensive. Hvis du spør tilskuerne hva de vil se, hva tror du de svarer? Foretrekker de å se mål og spektakulær fotball, eller noe annet? Naturligvis foretrekker de det laget som går i angrep, fremfor det som vil forsvare seg. Og jeg følger hva folket sier og ber om.»

Er Zemanlandia tilbake?

Jeg sier ja hvis Zemanlandia er en spektakulær fotball som skaper underholdning. Folket blir underholdt når de ser mål og når de ser noen nummer (som i sirkus, red.anm). Jeg håper jeg kan tilfredsstille dem.

Hva er likt og annerledes nå i forhold til Foggia på 90-tallet. Bruker du samme metodene når du konstruerer laget?

Som konstruksjon er laget mer eller mindre likt, selv om det i Foggia var en svært ung stall mens det i Pescara også var spillere av  en viss alder. En annen forskjell er at i Puglia, så var de fleste spillerne eid av Foggia, mens det i Pescara var svært mange på lån.

Zeman i Foggia

Dine motstandere, for eksempel Shalimov fra Inter (spilte for Foggia under Zeman, red.anm), hevder at spillere som eksploderer under din ledelse senere støter på problemer når de blir konfrontert med andre spillestiler…

Men hvordan kan man egentlig hevde dette? Takket være mine lag har mange spillere kommet på landslaget. Signori, Baiano, men også Rambaudi, Padalino, Di Matteo, Di Francesco og Fuser. For ikke å glemme Chamot, som ble landslagsspiller for Argentina i flere år og fulgte meg til Lazio.

Du ble på en måte ansett litt som en UFO da du slo gjennom med miraklenes Foggia, med din idé om å kaste alle i angrep. I et gammelt intervju uttalte din onkel Vycpalek – spøkende – at hans nevø var litt gal som gjorde fotball på denne måten. I dag er fotballen mer preget av trenere som Guardiola, Bielsa og andre som forkynner en fotball med stor bevegelse og et ønske om å alltid angripe. Føler du deg mindre alene i dag? 

Jeg følte meg ikke så alene for 20 år siden heller, fordi vi også hadde fotballen til Sacchi. Det er sant at Sacchi representerte en fotball som hadde sitt utspring i defensiv organisering, men han hadde likevel også introdusert en del nyheter. Så jeg var ingen UFO. Sacchi var mer UFO enn meg da han slo gjennom. Spillet til Sacchi, basert på det kollektive, på samarbeidet mellom spillerne og evnen til å bytte posisjoner, men også det høye presset og ønsket om å etablere sitt eget spill på motstanderens halvdel, var svært ulikt normalen i italiensk fotball.

I dag er det ikke så mange som har tatt opp arven etter Sacchi. Er du overrasket?

Nei. Det har vært mange som har prøvd å imitere ham og feilet. Det er ikke bare å applikere hans filosofi i kontekster som er ulike den Sacchi hadde i Milan. Videre så tror jeg at en som må etterligne andre heller ikke er en som når langt. Du må gå videre med dine egne idéer, din egen taktiske visjon.

Du har trent på et høyt nivå i om lag 20 år. Hvordan vurderer du den taktiske utviklingen i internasjonal fotball i løpet av denne perioden?

Jeg tenker at alle lagene, med noen få unntak – de som søker etter en bestemt form for fotball, som Guardiolas Barcelona eller det spanske landslaget – går på banen for å hindre motstanderen i å spille fotball. Og jeg er ikke så interessert i hvordan de spiller. For eksempel Chelsea, som vant Champions League, eller Inter som vant i 2010. I så måte synes jeg ikke det har vært en stor evolusjon. Jeg er også overrasket, fordi jeg hadde forventet at flere trenere ville være interessert i å gå andre veier.

En av dine spillere fra tiden i Lazio, Roberto Di Matteo, tok Chelsea til Europatoppen. Hvordan vurderer du hans karriere som trener og den utrolige forvandlingen av Chelsea, som han tok til Champions League-seier?

Han var en seriøs gutt, allerede som spiller. Med masse kvalitet. Og jeg mener han, som trener, har gode poenger å bygge videre på. Hans triumf i Champions League handlet om å regenerere enkelte nøkkelspillere og stimulere hele spillergruppen. Han gjorde dette med vissthet om begrensningene han hadde i laget sitt. Roberto Di Matteo spilte på svakhetene til motstanderne, og han vant. Det er bare det at for meg, så handler det ikke bare om å vinne. Måten du vinner på er like viktig for meg.

Du er i godt selskap. Sacchi kommenterte Chelsea på samme måten: «Jeg er fornøyd på Roberto sine vegne, men jeg hadde ikke likt å vinne på denne måten.»

Ja, for mer enn bare seieren, ser man håndavtrykket som treneren har lagt på laget…

Kommer Barcelona til å holde oppe moralen?

I mange år har de vært det beste laget i verden. Det skal også sies at de har hatt mange spillere av ekstremt høyt nivå, spesielt Messi. På mange måter er de veldig avhengig av argentineren. Slik jeg ser fotballen har de for mye ballbesittelse, men de har også sine grunner for å holde på ballen og gå lite i lengderetning. Men når man har spillere på dette nivået, som er vant til å spille sammen i mange år, da har man råd til å gjøre alt.

Guardiola har alltid sagt at han i særlig stor grad har studert de italienske trenerne. Stemmer det overens med ditt inntrykk når han sier at de italienske trenerne er de mest komplette med hensyn til deres fokus på detaljer?

Ja, hvis taktisk organisering handler om den defensive fasen, det å dekke opp, stoppe motstanderen, for å ta noen eksempler.

Guardiola har også sagt at han studerte andre sporter før han ble formet som trener. Hva tenker du om dette, og hva er din egen erfaring med tanke på at du spilte en rekke sporter som ung?

Jeg har tatt mye fra basketball, som jeg så mye på som ung i Praha. Særlig i kontringsfasen. Og jeg var så heldig at jeg fikk spille ishockey, som går mye i lengderetning. Forskjellen mellom ishockey og fotball er at man ikke spiller på bein, men på bevegelse i rom med lite ballbesittende bevegelse. Bortsett fra de to keeperne beveger spillerne seg overalt på banen.

Hva tenker du om Mourinhos Real Madrid og portugiserens syn på fotball?

Real Madrid er et lag som ikke alltid spiller på samme måte, mens Barcelona mer eller mindre alltid leser av samme manus. Real Madrid kan gjøre radikale endringer på kort tid, og kan gå fra en definitiv defensiv orientering til å være ekstremt offensive. De klarer å omstille seg fort, også takket være ekstreme individuelle ferdigheter.

Av omtrent hele fotballverdenen omtales du som en fotball-maestro…

Men det liker jeg! Jeg er innforstått med at en trener aldri kan tilfredsstille alles behov, men jeg liker svært godt å motta slike skussmål. Det er åpenbart at folk liker fotballen jeg representerer, selv om det ikke gjelder alle.

Men for en oppslutning! Zeman blir alltid nevnt. Selv i serien om 30 store trenere har France Football inkludert deg. Hva har du gått glipp av, annet enn titler på det høyeste nivået?

Min mening er ulik majoritetens. Nesten alle er overbevist om at det er trenerne som vinner, mens jeg mener det er klubbene. Og hvis man ikke har en sterk klubb, så er det vanskelig å vinne titler. Man ser at enkelte trenere vinner med store klubber, og så mislykkes de med mindre klubber.

Hvem var læremesterne dine?

I Praha, både i ungdomsavdelingen til Slavia og på universitetet, var jeg så heldig at jeg ble kjent med trenere og professorer som fikk meg til å forstå mange ting. Senere, på et høyere nivå, var rollemodellen min Stefan Kovacs (Ajax 1971-73, red.anm). Han hadde svært moderne idéer og et stort fokus på det kollektive. Jeg kom fra en fotballfilosofi som fortsatt kalles den danubianske skolen (en modernisering av 2-3-5 formasjonen, mye brukt av østerrikere, tsjekkere og hungarere på 20-30-tallet, red.anm), hvor det allerede var visjoner om det kollektive og samarbeidet mellom spillerne. Bare at man der spilte på lave rytmer. Jeg hadde ønske om å spille på andre rytmer. Høyere rytmer.

Hvordan reagerer du på den nye bølgen med skandaler? Hva tenker du om det siste avsnittet i saken om kampfiksing?

Dette handler om et fundamentalt problem. I den forstand at fotball for mange har blitt lite annet enn en stor industri. Dette har man snakket om lenge, og jeg håper at man denne gangen bryter inn for å skape en annerledes fotball. Det overrasker meg litt at spillere fra øverste hylle befinner seg midt i dette. Jeg forstår at spillere fra Serie C, som ikke har mottatt lønn på flere måneder, blir fristet av dette. Jeg rettferdiggjør det ikke – tvert i mot, jeg fordømmer det. Men jeg forstår det. De jeg imidlertid ikke klarer å forstå er de som tjener godt på fotballen. Jeg sier alltid til guttene: «Fortsett å spille fotball for lidenskapen, selv på det høyeste nivået. Aldri sett lønnen på toppen. Hemmeligheten ligger i lidenskapen for fotball». Det er mitt beskjedne bidrag til å forandre holdningene. Ta en som Francesco Totti. Der har du et eksempel på en spiller som alltid har sett fotballen på samme måten: både som ukjent unggutt og som verdensstjerne.

Du gir stadig uttrykk for høye tanker om Francesco Totti, uttrykk som returneres med samme respekt og følelser.

Ja, vi har et godt forhold. Og det til tross for at det gikk mange år uten at vi så hverandre! Men du ser at det fortsatt er et optimalt og gjensidig inntrykk fra tiden vi jobbet sammen.

I 1998 kom du med anklager om en farmasøytisk fotball (anklaget Juventus for doping, red.anm). Føler du at du har betalt for dette? Føler du at karrieren din har blitt påvirket i negativ retning?

Det er mange som mener det. Det gikk en lang periode der jeg ble kontaktet av mange klubbpresidenter, selv fra viktige klubber. En dag ville de bare snakke med meg, og noen dager senere hadde de endret mening. Det er åpenbart at et bestemt system produserte en reaksjon når jeg i 1998 tok avstand fra de uriktige tingene.

Det er mange som hevder at president Sensi ble presset til å ikke fornye kontrakten din. At makten krevde din avgang, hvis ikke ville det ikke bli tillatt at Roma vant tittelen. Tror du det er noe sannhet i disse påstandene?

Jeg er overbevist om det, ja.

Og etter Calciopoli i 2006 – er noe forandret?

Presidentene fortsatte å ta kontakt, for deretter å trekke seg tilbake dagen etter..

Kanskje noe er annerledes, siden du nå er tilbake i Roma..?

(På intervjutidspunktet var kontrakten enda ikke undertegnet, Zeman begrenset seg til å le og gjenta det han hadde sagt tidligere) – I så lang tid spurte jeg meg selv hvorfor så mange tok kontakt med meg, og aldri lot meg jobbe!