Veni, Vidi, Dormivi

Kampen mot Juventus er noe av det suverent mest sørgelige jeg har sett i min tid som Romanista. Dersom ikke Juventus hadde tatt foten av pedalen ved halv tid, hadde vi rundt 22:30 i går kveld stirret inn i det mørke hullet som Manchester United skår ut av hjertet vårt. Så dårlig var faktisk prestasjonene i førsteomgang. Historisk dårlige.

En visuell fremstilling av Romas forestilling i går kveld.

Vi må tilbake til 29.januar 1967 for å finne sist seriekamp Roma slapp inn 3 mål før det hadde gått 19 minutter. Bortekamp mot Brescia, hvor man til alt overmål presterte å slippe inn 3 mål på de første 8 minuttene. Den gangen svarte imidlertid Roma med stolthet og kom tilbake til 3-3. En slik type reaksjon var aldri emne i går kveld.

Juventus er et råsterkt lag, så et tap i seg selv kan må man akseptere. Roma hadde faktisk også litt uflaks i går kveld. De første minuttene så helt brukbare ut, inntil Marchisio filmet og Stekelenburg forlot keeperhjørnet på det påfølgende frisparket. At 2-0 kom på et straffespark der et særdeles begrenset utvalg av repriser fikk det til å se ut som at ballen traff rygg, og ikke hånd, bør også kunne nevnes. Det var tilfeldigheter som rådet i minuttene da Roma kollapset, men uansett hvordan en vrir og vender på det er det umulig å si noe annet enn at Roma fikk som fortjent.

Det var også fokuset etter kampen. Det var heldigvis ingen som snakket om Rizzoli. Zeman sa at Juventus var overlegne hele kampen. I en mer teknisk vending forklarte han at laget ikke forsvarte eller angrep på en effektiv måte, slik at mannskapet til enhver tid var uten sterkt press. Det høres ut som en rimelig oppsummering, men det er knapt nok noen forklaring.

Sportssjef Walter Sabatini svarte med å omtale Romas forestilling som et vrak. Han brukte også nøyaktig samme beskrivelse som han gjorde i våres: «Kanskje vi har overvurdert enkelte spillere». Det var greit å melde i april, da første forsøk hadde gått galt, men det er helt rystende å høre samme beskrivelse bli gjentatt etter en sommer der man skulle restrukturere laget. Hvem er det han sikter til? Er det Tachtsidis, som best kan beskrives med Y-knappen på Pro Evolution Soccer? Er det Jose Angel Ivan Piris? Ikke vet jeg, men det er uforståelig at man kan lire av seg de samme forklaringene etter en sommer der nettopp disse problemene skulle lukes bort.

Debatten må nå ledes inn i et riktig spor. Overgangsvinduet er stengt og Roma har tatt sine tekniske valg, både i form av spillerne som ble hentet, og treneren som ble valgt til å utføre jobben. Dette må man helt enkelt forholde seg til, og det hjelper fint lite å diskutere hvorvidt man har overvurdert enkelte spillere, eller om balansen i laget er en annen enn hva man hadde forestilt seg.

Debatten må nå handle om mentalitet. Hvordan kan man bytte ut hvert bidige ledd i en prosess og likevel sitte igjen med samme sluttprodukt? Hvordan kan de samme symptomene herje i en klubb der bortimot alt har blitt endret over en toårsperiode? Hva skal til for å justere disse problemene? Jeg kunne ikke vært lengre unna et godt svar på disse spørsmålene, så jeg har forståelse for at klubben sitter bom fast. Men i motsetning til meg har de faktisk ansvar for å helbrede klubben.

Uansett hva som må gjøres i et større perspektiv, er det i alle fall enkelt å se hva som må til i et mindre perspektiv. Om ikke hele løsningen, så hjelper det i alle fall noe: Hver spiller må gi absolutt alt i hver bidige duell. Det kan ikke være et sekunds uoppmerksomhet, ikke et snev av selvforherligelse. Fra nå av må alle yte maksimalt av deres kapasitet, for å fortjene klubben og drakten de representerer. Det finnes ikke lenger margin for noe annet. Alle må yte like mye som vi gjør når vi strammer hver muskel i fortvilelse fra sofakroken.

Og hvor går veien videre? Som i 1967 får vi en seksdagerskrig. Ikke mellom Israel og nabostatene (forhåpentligvis), og ikke i form av våpen, død og fordervelse. Heldigvis. Men det blir krig mellom AS Roma og Roma, mellom klubben og byen. Varighet: 6 dager, til neste serierunde og Roma-Atalanta. Med klausul om utvidet varighet.

Ikke fordi det er smart å krige mot hverandre i nederlagets time, men fordi det tross alt er slik Roma fungerer.