Fra «himmel» til hvor..?

Zeman er en katastrofe! De Rossi krangler med treneren! Juventus utnyttet svakhetene til Roma!

 

Dette er overskrifter og brødtekster man møter på i diverse aviser og nettpublikasjoner. Ikke noe mer enn hva som møter Atalanta spillerne, eller kanskje til og med Catanias trofaste (selv om man bytter dette ut med de respektive klubbene disse her møtte), som begge gikk på litt småkjipe tap i helgens runde.

Det blir selvsagt ikke blåst like mye ut av proporsjoner som Romas tap i Torino lørdag kveld, men det har jo selvsagt mye med hvordan pressen opptrådte på forhånd. Alle som har sett en fotballkamp før, vet at Juventus var oppsiktsvekkende sterke i fjorårets sesong. De hadde, som vanlig, flaks, men var også veldig gode. Ikke mye har forandret seg siden i fjor, og det som har forandret seg for deres del, er at de har blitt bedre. Ingen overraskelse der, i grunnen.

Roma er en av de klubbene flest folk har flest meninger om, så det er ikke uvanlig at pressen prøver å kaste seg inn i tornadoen, uten å komme inn til stormens øye, hvor alt, selvsagt er rolig. Man husker kanskje tilbake til august, hvor ikke bare italienske medier tippet Roma til en gjev plass i Serie A.

Og hva skjer når pressekorpset viser seg å ta feil!? Man skylder selvsagt dette på sentrale personer i klubben. Her har dem med å leve opp til forventningene vi lager for dem!!

Alle vet at fotballkamper tapes inni mellom, men da det skjer med alt for korte intervaller, vil det komme reaksjoner. Og aller mest fra folk utenfra. I mine øyne er det bare en fornuftig ting å gjøre; smøre seg inn med tålmodighetskremen man fikk til jul i fjor, og vente å se hva som skjer de neste 90 minuttene.

At man ikke slår Juventus er selvsagt skuffende. Alltid.  For dette er et lag man har lyst å slå.  Alltid. Men det er ikke bare, bare. Det er slettes ikke mange Serie A lag som tar så forferdelig mange poeng i stua til den feite hora, så man trenger ikke ringe begravelsesbyrået helt enda. Og her kommer enda mer trøst (som vi har blitt så vandt til over de siste årene): laget er ungt og har mye talent. Laget er ikke ordentlig samspilt. Laget spiller fin fotball (når samspillet endelig sitter), og så videre. Høres kjent ut?

Slik er det å være på den rettskafne siden, og slik er det å heie på det gode og ha rent mel i posen, og den slags. Vi vet alle at det bare er et spørsmål om tid før vi lykkes. Og for hver dag som går, vet jeg at vi stadig kommer ett skritt nærmere.