Zemanlandia på godt og vondt

Noen her inne som stadig kjenner et kaldt gufs krype nedover ryggraden når de tenker på Genoa-Roma 20. februar 2011? Den grå senvinterdagen hvor Roma ble tilnærmet historiske ved å gjøre det italienske lag historisk sett ikke SKAL gjøre, nemlig å la en komfortabel ledelse gå opp i røyk for så å tape kampen. Og ledelsen var ikke rent liten heller. Stopperparet Burdisso-Mexes hadde nemlig scoret hvert sitt mål før Francesco Totti satte 3-0 og det som i sånne tilfeller skal være punktum. Bortsett fra at Genoa fant det for godt å score fire mål og tvinge Claudio Ranieri til å innse at selv et avkom av Fabio Capello og Giovanni Trapattoni (med Nereo Rocco som gudfar) ville hatt problemer med å få skikk på Roma anno 2011. Den erkjennelsen er det ikke rent få trenere i den Evige Stad som har måttet smake på de siste årene.

Men nå er det 2012 og Zemanlandia. Og ikke så rent lite Zemanlandia heller.

I Genova manglet Italias eldste fotballklubb kaptein Marco Rossi, Anselmo, Ferronetti og Vargas, mens gjestene måtte klare seg uten Bogdan Lobont, Nicolas Burdisso, Mattia Destro og Dodo. Foran Stekelenburg befant dermed Ivan Piris og Balzaretti seg på hver sin kant med Marquinhos og klippen Castan i midten. Tachtsidis ble nok en gang foretrukket foran Pjanic på midten med De Rossi og Florenzi mens Osvaldo ble akkompagnert av Totti og Lamela.

Ettersom samtlige av Romas fire siste kamper på Stadio Luigi Ferraris har endt med tap burde gjengen i gulrødt vært maksimalt skjerpet fra første minutt, men den gang ei. Det tok nemlig så mye som sju minutter før vertene gikk opp i ledelsen. En flikk av vår gamle venn Marco Borrriello havnet hos en dårlig markert Juraj Kucka som banket ballen forbi en sjanseløs Stekelenburg.

Roma klarte å vente i ytterligere sju minutter før Bosko Jankovic dundret et halvveis saksebrasse-spark (vanskelig terminologi dette her) i tverrliggeren. Kucka var først på ballen og sendte den tilbake til Jankovic, som denne gangen nøyde seg med å plassere ballen nede ved stolperota. 2-0, etter et kvarter.

Det var nesten 3-0 når Borriello viste muskler ved å holde unna Marquinhos mens han la ann til et skudd som gikk via skinnleggen til Stekelenburg og ut til corner. Genoas supportere brølte etter mer ulveblod, og gjestene fra hovedstaden så ut til å kapitulere fullstendig.

Og på sidelinjen sto Zeman og så ut som om det mest alvorlige han hadde å tenke på var hvorvidt han hadde glemt å tømme askebegeret før han dro hjemmefra. Som alltid.

Å se Francesco Totti spille fotball er alltid stort. Selv på regnvåte bortekamper i Catania eller hvor det nå er. hvor det fra avspark er gitt at resultatet blir 0-0 er det noe dynastisk over synet av mannen som setter nye rekorder for hver gang han entrer fotballbanen. Og så er det de gangene han gir deg gåsehud fra øreflipp til akilles ved å vende opp i utkanten av sekstenmeteren og sette sitt Serie A-mål nummer 217 mellom beina på Cesare Bovo og forbi Sebastien Frey, og dermed innta tredjeplassen på Italias toppscorerliste foran Giuseppe Meazza og Jose Altafini.

Tottis redusering signaliserte begynnelsen på vanviddet. For etter at Erik Lamela registrerte flere forsøk på mål i løpet av et kvarter enn hele Cagliari Calcio pleier å gjøre i løpet av 90 minutter møtte Osvaldo et godt innlegg fra Piris med en knallhard volley som Sebastien Frey bare kunne se oppgitt etter. 2-2, og pause.

Andre omgang startet som vanlig med en oppvisning i synkron vater-oppvisning av Roma, men det skulle ta hele 10 minutter før ulvene tok ledelsen. Florenzi seilte et nydelig innlegg inn foran mål hvor ballen først møtte pannebrasken til Osvaldo før den nok en gang tok turen inn i nettet til en stadig mer fortvilet Frey. Seks mål på fire Serie A-kamper, det får nesten holde til godkjent.

Totti serverte Lamela en glitrende langpasning, men argentineren viste sin beste Julio Baptista-imitasjon når han første-touchet på kneet og sendte ballen rett i fanget på Frey. At Borriello et kvarter før slutt måtte kaste inn håndkleet med en ankelskade var spikeren i kista for hjemmelaget, som uten nummer 22 og med kun ti mann på banen (De Canio hadde brukt sitt siste bytte seks minutter før) slet voldsomt med å komme til sjanser.

Det gjorde derimot ikke Roma, som sju minutter før slutt drepte all gjenværende spenning når et massivt Roma-angrep endte med at Lamela sendte en markkryper i nøyaktig samme hjørne som Jankovic hadde plassert Genoas andre mål i.

Det kunne vært 5-2, men Osvaldo valgte å prøve på hattrick fra en spiss vinkel i stedet for å gi ballen til en totalt umarkert Totti på bakerste stolpe. Kampen sluttet med at dommer Orsato valgte å skåne Genoa for videre ydmykelse når han blåste av med Lamela på full fart inn i hjemmelagets sekstenmeter.

Roma forlater nå Liguria med tre viktige poeng og en betydelig forbedret selvtillit i bagasjen, en selvtillit som var mer ytdelig enn noe annet etter kampslutt. Totti strålte på vei av banen, mens medspillere og motspillere gratulerte han med at han nå kan rette blikket mot Gunnar Nordahls 225 mål. Balzaretti og Osvaldo viste store, hvite glis på vei mot den tilreisende fansen.

Og Zeman?

Han så ut til å stadig ha tankene på askebegeret. Som alltid.