AS Roma: 300 studiepoeng i prosjektledelse

Akkurat nå er det liten trøst å finne i at Franco Baldini ser ut som Totò i filmperlen Cinema Paradiso

Det er mange ting som er vondt å svelge etter gårsdagens fadese. At Goicoechea og Piris egenhendig ga Lazio to mål. At Daniele De Rossi lot seg selv bli utvist. At han i ettertid har unnskyldt seg overfor Mauri, men ikke oss. At Marquinho var nær å spikre en av derbyhistoriens mest utrolige opphentinger. At Roma-spillerne stilte opp med hyllest av Gabriele Sandri, og i retur fikk mer dårlig jødehumor fra Curva Nord. Det vondeste av alt er likevel følelsen av at dette Roma-laget, med Baldini, Sabatini og Zeman, tapte mot det Lazio-laget, anført av Lotito, Tare og Petkovic. Og at det i aller høyeste grad også var et fortjent resultat. At Lazio har blitt et bedre fotballag enn Roma.

Slik skal bare ikke skje.

En kan diskutere langt og lenge hvorvidt Zeman er den rette mannen for Roma. Om det er smart å forene Italias sykeste fotballklubb med Italias sykeste trener. Kanskje hadde det vært mer hensiktsmessig å tone ned galskapen, fremfor å la den blomstre. Det er ikke umulig at Roma trenger pragmatisme og kaldt blod, i stedet for at Zeman skal dyrke selve ånden i bipolare AS Roma. Helt ærlig vet jeg ikke lenger hva som er riktig, og hva som er galt. Det eneste jeg vet er at vi trenger klare idéer for hvordan fremtiden bør se ut. Og en god dose selvransakelse rundt hva som har gått galt i fortiden.

En av grunnene til å ansette Zdenek Zeman – kanskje den aller viktigste – var at han kunne få enkeltspillere til å blomstre. For innerst inne burde vi kanskje visst at dette Roma-laget ikke var skapt til å konkurrere helt i toppen. På høyrebacken har vi ett alternativ; Ivan Piris, som ikke en gang var fast inventar i Sao Paulo. På stopperplass har vi fire alternativer, hvorav to hører hjemme på videregående skole og én kunne vært lærer i sløyd. Konstruksjonen, designet av Walter Sabatini, hører ikke hjemme helt i toppen av Serie A. Såpass ærlig må vi være.

Konstruksjonen er imidlertid ikke så dårlig at vi skal tilbringe nok en sesong i ingenmannsland. Det er flere lag i toppen av Serie A som har tydelige begrensninger. Det skulle kunne være mulig å heve seg et par knepp. Dette må Zdenek Zeman kunne forklare, noe han hittil ikke har maktet å gjøre. Stikkordet hittil har vært force majeure, enten i form av regnvær, flomlys, dommeravgjørelser eller god gammeldags uflaks. Og samtidig som han vitterlig har et godt poeng (hvordan kan man spille så ofte i tungt regnvær? hvordan kan man ha så mye uflaks?), forklarer det ikke hvorfor vi fremstår så skjøre og ynkelige som vi noen ganger gjør.

I det siste har mange journalister påpekt at Roma burde valgt Vincenzo Montella, som om Fiorentinas sesong på noen som helst måte lar seg overføre til Roma. Det er per nå liten tvil om at Montella er en dyktig mann, men det er også fint liten tvil om at Roma er noe helt annet enn Fiorentina. Som Montella selv sa for et par uker siden: «Roma hadde vært et valg fullt av følelser, men også det verst tenkelige valget for min karriere.»

Vi spilte i går nok et derby der hodet, ikke talentet, avgjorde til motstanderens favør. Midtveis i første omgang mistet vi totalt momentum, og det var aldri en følelse av at Romas kollektiv skulle nedsable Lazios kollektiv. I tillegg til mangel på kollektivt hode var det også problemer å spore på individnivå. Hvor var hodet til Goicoechea, Piris og De Rossi? Fraværende. Dette er problemet Roma må bekjempe – ikke bare den taktiske dimensjonen ved Zdenek Zemans Roma.

Det er også med dette utgangspunktet vi må vurdere hvor Zemans Roma står, og hvordan vi skal komme oss videre. Ifølge flere rapporter i sommer ønsket Montella at klubben skulle låne ut Erik Lamela dersom han skulle overta. Det var angivelig også dette som førte til stor uenighet mellom Baldini, Sabatini og Montella. Vi ser i stedet en Erik Lamela som har scoret i seks strake kamper og plutselig fremstår som en toppspiller. Vi ser samtidig Marquinhos, som til tross for sine 18 år hylles for prestasjonene og for hans store modenhet som person. «Marquinhos er allerede bedre i italiensk, både muntlig og skriftlig, enn Aldair noensinne var», skrev Sky-journalist Angelo Mangiante. Vi ser også Alessandro Florenzi fra egne rekker bli kalt opp til landslagsplass, noe ironisk til fordel for Daniele De Rossi.

Roma anno 2012 må kokes ned til dette, og ingenting mer. Vi må ta det herfra. Da Zeman kom til Roma i 1997 var Francesco Totti 20 år. Da Zeman returnerte sommeren 2012, var Erik Lamela 20 år. De to periodene har mye til felles. Det var et Roma som ikke helt maktet å pentrere toppsjiktet, men det var et Roma som fikk frem talentene de hadde i stallen. Totti slo gjennom under Zemans ledelse, og Erik Lamela er i ferd med å gjøre det samme. Og noen år senere vant vi Serie A.

Om dette er den riktige veien å gå, er naturligvis et vanskelig spørsmål å besvare. Kanskje burde man heller brukt pengene på etablerte spillere, og en pragmatisk trener. Dette valget tok man imidlertid ikke i fjor sommer, da det amerikanske oppkjøpet ble gjennomført. Det skulle satses på unge spillere, og det er nå klubben må sørge for at strategien ikke dør i krybben. Det har vi faktisk ikke råd til.

På kort sikt er det ingenting annet å gjøre enn å fortsette med Zdenek Zeman. Resultatene kommer til å variere, men de kommer til å bli bedre utpå vårparten. Det viste Pescara i fjor, og det viste Roma forrige gang Zeman satt bak tømmene. Rent empirisk er det overhodet ingen tvil om akkurat dette. Det er muligens også et system med avtankende grensenytte, slik at vi på lang sikt kan se spor på slitasje og inngroddhet i taktisk rigiditet.  Og det er først der klubben bør vurdere at de står ved et veiskille. Ikke nå.

Vi har ingenting å tjene på et trenerskifte i november. Alternativene er fraværende, og ting kommer til å bli bedre. Vi har derimot alt å tjene på å dyrke denne sesongen for hva den har blitt: en mulighet til å få avkastning på investeringene som har blitt gjort. Vi må fortsette å la Erik Lamela vokse, og vi må fortsette å gi ansvar til Marquinhos og Florenzi. Til sommeren kan vi vurdere om Zemans Roma er bærekraftig, eller om det finnes alternativer som kan gi en mer stødig vekst. Alternativer som Stefano Pioli eller Stefano Colantuono. Om ikke annet har Roma da fått en rekke unge spillere som faktisk tar nivået.

Og i mellomtiden har vi fått mye glede og mye smerte. Jeg foretrekker å fokusere på gleden. Som da vi harvet over Palermo.

Er Zeman rett mann for Roma? Gi stemme og bruk kommentarfeltet!