Øyeblikket som oppsummerte alt

Dette Roma-laget kan best oppsummeres med oppførselen til Leandro Castan etter 84 spilte minutter av gårsdagens kamp mot Fiorentina. Det står 3-2 på et stadie av kampen der Roma burde ledet man langt større margin, og Fiorentina begynner å snike seg nærmere en utligning. Først blokkerer han skudd fra Cuadrado, før han feirer blokken som om han hadde scoret på overtid. Det var selve kjernen i hva Roma skal være, og hva Roma faktisk har blitt i løpet av de siste ukene.

Castan feirer blokken med svært fornøyd kaptein. Foto: csports.no

Etter kampen var det bare velstand i mixed zone. «Vi har nå en vinnervilje som kanskje ikke var til stede for en måned siden», forklarte Pjanic. På sin egen hjemmeside skrev Totti: «Når vi vinner på denne måten er vi ved kjernen av Roma. Nå, mer enn noensinne, er vi en gruppe som gledes av spille proaktiv angrepsfotball.»

Castan, Pjanic og Totti dekker her de viktigste aspektene ved Roma-laget som nå har vunnet 4 strake kamper. Castan med sin oppofrende vinnermentalitet, Pjanic med sin erkjennelse om at holdningene nå er helt annerledes, og Totti ved å belyse entusiasmen for fotballen de spiller. Vi ser ballspilleren Pjanic jobbe og slite til han er helt kokt i ansiktet, for deretter hausse opp lagkamerater med en uvanlig stor dose grintà. Vi ser Totti løpe og dekke rom i alle faser av spillet, i tillegg til hans enestående offensive bidrag. Det er et Roma som virkelig mener alvor. Fra start til slutt.

Og så er det proaktive Roma, slik Totti beskriver det. Både i fjor og i år har jeg ved gjentatte anledninger tenkt på ansvarsfordelingen mellom spillerne på banen. Jeg liker å se på det som at hver spiller må bære 1/11 av ansvaret for at man skal havne i likevekt. Dersom én spiller tar mindre ansvar, så må en annen ta mer ansvar. Og dersom man til slutt ikke havner på 11/11, så taper man fotballkamper.

Tilsvarende vil man oftere vinne dersom hver spiller tar sin del av ansvaret, og aller helst mer enn det som kreves. I går så vi et Roma-lag der de aller fleste spillerne tok ansvar for langt mer enn sin ellevtedel. Det var et gjennomgående ønske – nei, en indre overbevisning – om å bidra til fellesskapet.

I et Zeman-system innebærer det at man tar et løp som ikke nødvendigvis er fruktbart, men som i tredje eller fjerde ledd kan bære frukter ved seg. Det handler om å være villig til å ta et løp, selv om du ikke nødvendigvis får ballen. Selv om det kanskje blir et tungt returløp i stedet. Det handler om å ta kontroll over egen skjebne, og støpe den slik du helst vil at den skal være. Det handler om å ta grep om motstanderen før motstanderen tar grep om deg.

Zemans 433 handler ikke bare om å score en masse mål. Det handler også om å gi spillerne fritt spillerom til å uttrykke seg. Ikke bare fotballmessig, men også som mennesker. Ivan Piris åpnet årets sesong på en elendig måte, men fremstår nå fullstendig uredd. Han tar kontroll over sitt ansvarsområde. Eller se på Michael Bradley, som riktignok gjør feil i mange faser av spillet, men likevel angriper rollen sin med den aller største stolthet.

Roma har nå nådd en holdningsmessig likevekt som ikke har vært til stede siden våren 2010. Troppen er skadefri og Zeman har mange alternativer til nesten alle posisjoner. Noen må slite benken, men det ser ut til å være en sunn konkurranse. Da Destro scoret forrige helg løp han bort til konkurrenten Osvaldo for å feire målet. Da Osvaldo punkterte i går kveld løp han direkte til Destro for å gjøre det samme. Dette er holdninger som kan bære Roma-laget utover sesongen.

Det er fortsatt svakheter ved dette Roma-laget. 1-1-målet forteller en hel del om utfordringene som ligger på den defensive strukturen. Det samme kan en si om sluttminuttene, da Bradley måtte klarere på streken og kaoset nesten tok overhånd. Det er likevel ikke så kritisk at det bør ha en utslagsgivende effekt utover i sesongen. Dette Roma-laget har scoret 38 mål på 16 kamper, og har kapasitet til å score mye mer. Men viktigst av alt: dette Roma-laget har en vinnermentalitet som hører hjemme i en toppklubb. Forhåpentligvis varer den utover i sesongen, for da blir Roma også en toppklubb. En vi kan regne med i årene som kommer.