Kommentar: Idioti eller genistrek?

Mye har vært sagt om de siste dagers utrolige såpeopera på Trigoria. Personlig har jeg ment veldig mye, og ingenting har vært av den positive sorten. Jeg er Zemaniano og kunne gått i krigen med bind for øynene, men jeg forventer ikke at andre nødvendigvis skal ha samme tilnærming til trenerspørsmålet. Resultatene har i realiteten ikke vært gode nok, og det er rettferdig at enhver trener blir vurdert etter nettopp dette. Selv når det dreier seg om selveste ‘Sdengo’.

Problemet for mitt vedkommende har imidlertid vært fremgangsmåten til de høye herrer på Trigoria. Det er lov å gjøre løpende vurderinger, men det må sies å være utpreget illojalt å bringe disse helt usensurert til offentligheten. Spesielt når Zeman selv ikke har hatt anledning til å rydde opp i uklarhetene som ledelsen helt tydelig satt med. Hvorfor ikke ta dette med Zeman før man snakker med media? Hva var poenget i å skape denne offentlige konflikten, for så meddele at alt nå er i orden? Hva ville man oppnå?

De siste dagene har jeg derfor vært revet mellom tro og mistro til Romas ledelse. Troen kan i beste fall beskrives som et etterslep fra sommeren 2011, mens mistroen var ny og brutal. Walter Sabatini er en god (glimrende?) talentspeider, men han er ingen utpreget administrator. Ei heller har han bevist at han mestrer overgangen mellom å finne talenter, og det å faktisk bygge en slagkraftig stall. Derfor har vi Franco Baldini, kanskje Italias mest pragmatiske mann. Sabatinis motpol. Men hvor var Baldini da absolutt alt gikk galt på pressekonferansen mandag formiddag?

Tirsdag kveld har uansett røyken lagt seg og jeg sitter igjen med en litt underlig følelse, diametralt motsatt fra den halvt apatiske utgaven av meg selv ved lunsjtider søndag. Jeg har fått en følelse av fornyet kamplyst, en følelse av å ville gå i krigen og kjempe for tre poeng. En følelse av å ville kjempe for et verdig Roma, et lag som slåss for hvert bidige poeng og kommer ut som seierherrer. Litt fordi jeg er sint på ledelsen, litt fordi jeg unner Zeman bedre enn dette, men mest fordi jeg vil se et Roma som biter. Et ondskapsfullt Roma, som Zeman selv etterlyste i helgen.

Det gjenstår å se om spillerne har fått en tilsvarende reaksjon på denne farsen. Det er jo tross alt bare det som betyr noe. Inntil videre kaller jeg det idioti, men på fredag kommer Cagliari til Olimpico. Hva hvis Roma plutselig igjen viser seg fra sin beste side og river i stykker Cellino og hans mannskap? Var det fortsatt idioti, eller kanskje en aldri så liten genistrek? Det blir uansett en storslått kamp på fredag. Jeg vet ikke hva som kan overgå synet av Francesco Totti, i en alder av 36, gå til krigen for å vinne. For Roma, og for mannen som hjalp ham til toppen.

Jeg gleder meg. Det i seg selv er ikke verst!