Vi er vel alle skjønt enige om at dette ikke kunne fortsette. Et eller annet måtte gjøres, og det var ikke lenger helt enkelt å se hvilke alternativer Roma hadde. Mellom barken og veden, mellom desillusjonerte «stjernespillere» og en trener som trives best på sitt mest dogmatiske, var det ikke lenger noe rom å manøvrere i. Zdenek Zeman måtte sparkes.

Jeg så i går kveld en spillergruppe som ikke lenger var samlet om et felles formål. Jeg så 5-6 nervøse ungdommer, jeg så et par typer på midten av 20-årene som ikke lyktes med noe, og jeg så en kaptein som gjorde alt han kunne for å lime laget sammen. Det var ikke nok. Det var faktisk ikke i nærheten av noe som helst. Annet enn tårer.

Det er kort og godt en uvirkelig stor avstand mellom fotballen Roma spiller, og visjonene som sitter i hodet til bohemen. Rytmen sitter ikke, og i stedet for kraftige bølger får vi bare en lang, traust elv med masse grener, grums og dritt. De finurlige trekantene, på sin side, har blitt erstattet av meningsløs kælking som sender tankene til min egen desperasjon når jeg har fryktelig dårlig tid. Spillerne mangler et minimum av ro og selvtillit, noe som er nødvendig for å gjøre dette på en troverdig måte.

ASRoma.no har ikke stor nok server til at jeg kan skrive hvor mye dette smerter meg. Jeg elsker Zeman som en bestefar, og jeg hadde unnet ham en tittel. Den kunne vi fortsatt vunnet under hans ledelse, men nå er ikke dette så veldig mye annet enn en bitter tanke. Det vondeste er i grunn at det hele kollapset på en såpass uverdig måte. Fra Sabatinis pressekonferanse, til folkets raseri i går kveld. Det fortjente ikke Zeman.

Problemet ligger nemlig ikke bare hos Zeman, på samme måten som Luis Enrique, Ranieri eller Spalletti heller ikke var alene om å ha skylden. Det siste to årene har det blitt gjort mye rart og før eller siden må Franco Baldini og Walter Sabatini svare på hva som egentlig skjedde da nye Roma skulle bygges. Heldigvis ser det ut til at de velger å gjøre dette utover våren, i stedet for å sparke alle og enhver på dagen. Det tjener ingen formål, selv om det kanskje hadde vært litt deilig.

Det er usikkert hvem som leder AS Roma neste sesong. At den nåværende ledelsen muligens sitter på lånt tid, fordrer derfor at disse ikke binder Roma til langsiktige planer som tenkelig kan avvike fra etterkommernes ønsker. Dagens andre gode valg var derfor å droppe Laurent Blanc (hvis det virkelig er slik det ender – det vet vi ikke sikkert ennå), og velge en midlertidig løsning i form av Aurelio Andreazzoli.

Jeg vet ikke så mye om Aurelio annet enn at han jobbet tett med Luciano Spalletti før toscaneren led Roma-døden. Andreazzoli har imidlertid et svært godt rykte internt i klubben, både som mann og som trener, og han er villig til å ta denne utakknemlige oppgaven ut sesongen. Det er nok for mitt vedkommende.

Grunnet restriksjonene om at italienske trenere kun kan trene én klubb per sesong, er de langsiktige alternativene på markedet svært dårlige. Jeg kommer faktisk ikke på en eneste kandidat som jeg synes er skikket for oppgaven. Dessuten tror jeg et hvilket som helst langsiktig prospekt skal få vanskeligheter med å blomstre utover denne våren. Roma har rett og slett ingen tålmodighet å tygge av lenger, og Romas neste langsiktige løsning trenger de aller beste rammevilkår for å skulle kunne lykkes. Det er umulig å oppnå denne våren.

Derfor, også fordi disse lederne ikke nødvendigvis bør bestemme Romas kurs fremover, var det riktig å gå for en intern og midlertid løsning. En løsning som ikke setter begrensninger for hva Roma skal kunne foreta seg til sommeren.

Det siste inntrykket jeg sitter igjen med etter Zemans triste sorti er dette: når vi ikke skulle få oppleve utopia med Zeman, så vil jeg heller ikke prøve å oppleve det med noen andre. Nok dogmer, nok revolusjon. Ikke ansett en ny Luis Enrique, ikke enda en høytsvevende karakter som siterer Paulo Coelho. Nå må vi finne virkeligheten og lande på et valg som smaker realistisk.

Denne retningen har et navn: Stefano Pioli. Han er helt sikkert ledig til sommeren. Han ble også intervjuet da Roma valgte Luis Enrique.