Sander Edvardsen fra Lofoten er Real Madrid-supporter, men også veldig glad i Francesco Totti. Etter gårsdagens show mot Parma følte han for å skrive til asroma.no om sitt forhold til Il Capitano. Har du noe på hjertet og ønsker å få det publisert her på asroma.no, send oss en mail på rcn@asroma.no!

Jeg kan enda huske første gang jeg hørte om en magiker fra Roma. Rundt årtusenskiftet dukket en kompis opp på fotballbanen i en ny drakt. En drakt fra Kappa. AS Roma uten trykk. Jeg kunne da ikke forstå hvor og hvorfor han hadde skaffet seg denne drakten. Totti, svarte han. Den italienske trollmannen. Uten tilgang til internett og de riktige TV-kanalene var det lite en ung meg fikk se av dette påståtte vidunderet. På grunn av disse begrensningene benyttet jeg mesterskapene til å se litt ekstra etter Totti da Italia spilte sine kamper. Dessverre ble jeg ikke frelst. Bare glimtvis viste han seg fram. Samtidig hadde mamma i 98 lært meg opp til å ikke like italienere. Jeg kan enda huske at hun sa, “Italienerne er skitne spillere som bare syter og spiller stygt” da dem vant 1-0 og slo ut Norge fra VM. Inntykket ble derfor ikke mye bedre av at stjernen Totti forsvant ut 2002 VM med rødt kort, og igjen ble utestengt for spytting i 2004. Kompisen min løy. Mamma hadde rett. Jeg la Totti på hylla.

År senere med like lite kanaler på TV, men med internett installert i huset kom vendepunktet. Under de evige fotballdiskusjonene dukket det stadig opp et navn, Totti. Kompisen som en gang hadde dukket opp med Roma-drakt skulle av en eller annen grunn alltid dra opp det navnet. På den tiden var det veldig in å dra på LAN. Heldigvis var det en del fotballfolk der også. Såkalte fotballcomper sirkulerte. Klipp av de beste spillerne. De beste fintene. De beste målene og assistene. Det var i en slik video jeg endelig fikk sett det beste av Totti. Jeg fikk endelig se hva han var god for. Kompisen min kunne faktisk ha rett likevel.

Siden den gang har jeg saumfart YouTube for videoer av Francesco Totti. Det beste av Francesco Totti. Som svoren Madridista og stor tilhenger av Rosenborg (og Tippeligaen) har jeg ikke sett veldig mye Serie A, selv etter at internett kom på banen for fullt. Bare enkeltkamper i ny og ne. Heldigvis har internett etter hvert mye å by på, som for eksempel Twitter. Takket være, i særlig grad, en viss mr. Høy har jeg det siste halvannet året blitt teppebombet med tweets om Serie A og Totti. CV’en min hva italienske kamper angår begynte endelig å ta litt form. Jeg hadde endelig fått se glimt av en leken Totti. Interessen min ble likevel ikke virkelig fanget før det ble fart i ryktene om at Zdeněk Zeman var på vei tilbake. Som tilhenger av offensiv fotball hørtes spillestilen hans helt fantastisk ut. Dette måtte følges. Serie A 2012/13. Runde 2. Inter – Roma. Jeg var solgt.

Romas nummer 10 var nesten for leken. Silkemyke touch. Arrogant spillestil. Luntende rundt på banen. Tunneler. Hælspark. Strømpene nede på anklene. Magi hver gang han fikk ballen. Når jeg selv spiller 4.divisjonsfotball for Kabelvåg, er det slik jeg ønsker å spille. Denne sesongen har jeg satt soleklar personlig rekord i Serie A-kamper. Jeg er bitter fordi jeg ikke har sett mer. Italiensk fotball er noe for seg selv. I kveld har jeg sett Totti herje igjen. Jeg har sett ett av de beste frisparkene jeg kan huske. Jeg har sett Totti bli den nest mestscorende gjennom tidene i Serie A. 36 år. 226 mål. 527 kamper. Én klubb. Legende. Kompisen min hadde rett.

Tottissimo.