Francesco Totti- 20 år har gått

28. mars 1993. Det gikk mot en kontrollert seier i Brescia, Caniggia og Mihajlovic hadde scoret hvert sitt mål og stillingen var 2-0 med 3 minutter igjen og spille. På Stadio Rigamonti valgte trener Vujadin Boškov og sette på en lyslugget unggutt. Den 16 og et halv år gamle gutten med navn Francesco Totti gjorde seg klar til å tre inn i Romas historie. Ruggiero Rizzitelli var mannen som fikk æren av og gå av banen til fordel for Francesco Totti. Med de 3 minuttene i Brescia hadde Totti startet eventyret som ingen ende vil ta.

 

20 år har gått siden kampen i Brescia. Il Capitano har omtrent tatt de rekordene det er mulig å ta, 527 ligakamper for verdens vakreste fotballklubb med 226 scoringer og 122 assist. For 20 år siden var ikke hans nåværende lagkamerater Marquinhos og Romagnoli en gang planlagt å komme til verden. Erik Lamela hadde nettopp blitt sendt hjem fra fødestuen, mens Alessandro Florenzi krabbet rundt på gulvet som 1-åringer pleier å gjøre. to10

I gjennom de 20 årene har Francesco Totti levert oss uforglemmelige øyeblikk, her er redaksjonens beste minne fra tidenes største fotballspiller:

Thomas Høy

Det er nesten umulig å velge bare ett Totti-øyeblikk. Det er så mange mål, så mange avgjørende øyeblikk, så mange eksempler på hans overveldende kvalitet. Men det må gjøres og jeg velger å gå litt utenfor boksen. Når jeg tenker tilbake på alle disse årene kommer jeg ikke utenom hans samlende egenskaper i vonde stunder. Det er godt å ha et forbilde og en trøst når ting går på tverke. Som da Scudettoen røk i mai 2010 da Roma gjorde jobben og slo Chievo. Dessverre vant også Inter, og dermed gikk gullet til Milano. Etter kampen brøt Totti ut i tårer, og forvandlet samtidig min enorme skuffelse til enda større stolthet. Det var en slags manifestasjon av hans egne ord: «1 Scudetto i Roma betyr mer enn 10 i resten av Italia».

Dane Lundberg

Mitt beste Totti-minne, det må faktisk bli det sjøslaget av en kamp som utartet seg forrige gang vi gikk seirende ut av derbyet. For joda, vi husker at kapteinen vår først dundret inn et frispark og så punkterte kampen med en nydelig straffe, men vi husker så mye annet også. Vi husker sparkene, slagene og trøyeholdingene Totti måtte finne seg i fra Lichtsteiner og resten av kjøterne Lazio stilte med den dagen, samt den forferdelige stemplingen i hodet han fikk av Matuzalem. Vi husker hvordan kapteinen vår fullstendig uredd ofret seg på frontlinjene i alle hatkampers mor. Alt dette gjør selvsagt minnet om hvordan legenden hevnet seg ved å egenhendig senke pakket enda bedre…

Jørgen Pettersen

Mannen som fikk meg til å elske fotball, Italia og Roma. Totti har definert meg som person, og har gitt meg uendelig mye glede og magi. Tatovert portrett av han på hele overarmen. Så målet mot Juventus live, og ga meg sjansen til å feire som en gal foran tilreisende fra Torino. Har store tvil til at jeg kommer til å ha livslyst dersom han noen gang skulle legge opp. Ce solo un capitano! Sei forte papa!

Hans-Martin Roer

Kanskje rart å bruke ordet «beste», men la gå: Var på Olimpico 19. februar 2006 for å se Roma-Empoli. Som mange sikkert husker var det i denne kampen Totti’s ankel ble liggende og slenge i nærmest løse lufta. Uvitende om at min fremtid som romanista startet denne kvelden dro jeg tilbake til hotellet etter kamp, uviten om skadeomfanget. Det var da jeg slo på TV’en på hotellrommet jeg skjønte hvor stor Francesco Totti var, ikke bare i Roma, men i Italia. Italia’s eget OL ble fullstendig skjøvet under senga for ekstra nyhetssendinger, 24/7 dekning utenfor sykehuset han ble operert ved, egne debattprogrammer ble opprettet, Italia var nærmest i kollektiv sjokktilstand under et halvt år før VM. Da gikk det opp for meg hvor stor Francesco Totti er, noe som er umulig for den gjengse nordmann å skjønne. Å se han sette straffa mot Australia i VM var ufattelig stort. Grande Capitano

Sindre Hakkebo

EM 2000, semifinalen mellom Italia og Nederland, det var straffekonkurranse og kjære Francesco med en søt bollesveis og Nr. 20 på ryggen skulle ta et avgjørende straffespark. Totti tar en «Cucchiaio» på stakkars Edwin van der Sar og jeg satt der som 5-åring og skjønte ikke hva som traff meg. Enn å gjøre noe så elegant, frekt og kaldt under et umenneskelig press! Jeg skjønte med en gang at han var helt, helt spesiell. Med det var jeg frelst og det øyeblikket forandret livet mitt. Forgudet Totti og alt som har med han å gjøre siden. panenka

Knut Lie

1. oktober 2000 var det klart for serieåpning i Italia. Roma møtte Bologna på Olimpico og jeg overvar min første Roma-kamp live. Min far sa til meg at på Roma spilte «mannen som chippet» med en klar henvisning til EM2000. Jeg husket målet, men valgte å ikke tro på at det var sant. Det var muligens så Totti hørte hva jeg tenkte (fordi han har jo overnaturlige evner); like før pause valgte dommeren å blåse straffe. Totti gikk selvsagt frem og dro fram en ny «Panenka». Jeg var målløs, akkurat som under EM, men denne gangen måtte jeg tro mine egne øyne.

 

Frode Vincenzo Danielsen

Det er så utallig mange å velge mellom, men første gangen jeg så Totti dra en lobb fra straffemerket vil alltid stå sterkt hos meg. Det var i dette øyeblikket jeg visste at Totti og Roma var noe for meg. Motstander var Bologna, og sesongen var 1999/2000. Da straffekonkurransen mot Nederland ble spilt i det påfølgende EM-sluttspillet fortalte jeg min far om «sist jeg så Totti ta straffe…». Jaggu dro han ikke den samme igjen. Andre høydere inkluderer DET målet mot Udinese etter pasning fra Cafu, samt da barna hans kom løpende inn på banen for å feire sin far etter tangeringen av Nordhal sine 225 mål i Serie A. Å se han løfte lo Scudetto og VM-trofèet føltes også meget, meget riktig…

Hva er ditt beste Totti-minne? Kommenter i kommentarfeltet under!