Ulven og oksen

Det er full rulle i Serie A’s dyreverden om dagen. Ett stykk overkokt delfin ligger klar til avlevering til Serie B neste sesong i form av Pescara, som mens dette skrives er godt i gang med å tape hjemme mot Siena. Eslene fra Napoli og Milanos djevel har festet grep om CL-plassene og på toppen av det hele troner selvsagt sebraene fra nord. I forrige runde møtte hovedstadens ulver en lurvete ørn fra bondelandet i det som ble et nervepirrende derby hvor ingen av lagene egentlig burde kunne si seg fornøyd med uavgjort.

Men det var den gang da, denne søndagen er det nemlig Torinos stolthet som står for tur. På samme måte som i hovedstaden er det nemlig bare én klubb i Torino, og det er, ikke overraskende, den klubben som faktisk bærer byens navn, symbol og farger (og mens Lazio i det minste hadde anstendighet til å stjele fargene til det greske flagget lot Juventus seg inspirere av ingen andre enn Notts County når de skulle velge drakter). Og innbyggerne i Italias kjøligste provins har hatt en sesong de kan si seg fornøyde med, selv om resultatene ‘Il Toro’ har levert denne sesongen ikke under noen omstendighet kan kalles spektakulære, har de vært solide: Kun 8 seire, men så har da også oksene bare tapt 10 kamper, hvilket faktisk er mindre enn Roma. Dette betyr at de mørkerøde står igjen med hele 13 uavgjorte, hvilket gjør dem til poengdelingens ubestridte konger i Serie A.

Aldri spektakulære, men alltid solide. Selve antitesen til Roma, med andre ord.

Mye av æren for at Torino går mot fornyet kontrakt i Serie A går til kaptein og klubbsymbol Rolando Bianchi, som har kriget inn 9 av Torinos 39 mål denne sesongen, samt til vår gamle kjenning Alessio Cerci og en eminent keeper i Francois Gillet. Den gamle ringreven Giampiero Ventura har snekret sammen et sammensveiset og krigersk lag som senest viste sin grinta når de på overtid klorte seg til et poeng borte mot Bologna. Roma har hatt et soleklart overtak på Torino de seneste årene, da Torino ikke har slått romerne på ni kamper, og av de fem siste møtene har fire endt med tre poeng til hovedstadslaget. Men Torino er sterke på hjemmebane, og er ennå ikke matematisk sikret i forhold til neste sesong.

Et etter all sannsynlighet skjerpet Torino-lag vil etter alt å dømme se slik ut i morgen: Gillet, Darmian, glik Ogbonna, Masiello, D’Ambrosio, Gazzi, Cerci, Meggiorini og to av trekløveret Santana, Barreto og Bianchi på topp. Ventura har nesten full tropp å velge fra, minus vår gamle venn Matteo Brighi og Valter Birsa.

I Roma merker Aurelio Andreazzoli uten tvil presset etter et nedverdigende tap mot Palermo og et derby hvor debatten om hvorvidt glasset er halvtomt eller halvfullt ennå ikke er lagt på hylla. Skal han ha sjansen til å lede laget også neste sesong må Roma ta full pott i sine neste kamper (etter turen til Torino står Inter for tur i Coppa Italia før slaktofferne Pescara og Siena skal til pers på Olimpico), men det blir lettere sagt enn gjort i morgen. Etter at Daniele De Rossi haltet av banen mot Lazio tyder det meste på at romeren starter på benken i morgen. Der får han nok selskap av Pablo Osvaldo, som ifølge romersk media har fått seg en betimelig skyllebøtte av Nicolas Burdisso i hvordan man skal oppføre seg under et derby (typ ikke dra på klinetur til London).

Stekelenburg starter i mål, og ettersom ingenting tyder på at Balzaretti er på vei tilbake i startoppstillingen får han en backlinje bestående av Burdisso-Castan-Marquinhos foran seg, med mindre Andreazzoli velger en fireback-linje hvor Torosidis tar høyrekanten og Dodó får sjansen på venstre. På midten får kanskje Bradley sjansen i fraværet av De Rossi, men hvordan resten av midtbanen og angrepet kommer til å se ut må gudene vite.  Det som er sikkert er at Totti spiller, sannsynligvis med Lamela og Pjanic, så da er bare spørsmålet om Roma kjører helt YOLO og slenger innpå Destro også. Det vil i så fall bety kun to defensivt orienterte midtbanespillere, og det virker derfor mer logisk at Andreazzoli sender utpå en trio på midten (Ventura sokner til en karakteristisk 4-2-4 som fort kan få vel mye rom å leke seg i hvis Roma virkelig prøver å leve ut sine våte angrepsdrømmer).

Roma trenger poeng. De trenger poeng på samme måte som en druknende trenger oksygen, for nå begynner racet om Europa-spill for alvor å hardne seg til. På samme måte som en tyrefekter som nærmer seg en oksende: tyrefekteren vet at han er raskere, mer teknisk og bedre utstyrt enn oksen, men han er også smertelig klar over at et øyeblikks mangel på konsentrasjon kan bli skjebnesvanger.

Og om det er én ting Roma har perfeksjonert i senere år, så er det konsentrasjonsglipp i avgjørende øyeblikk.